FERDIGE! Peter Erixon (t.v) og Aaron Apew etter everestingen i Grefsenkollen, historiens første på piggdekk. Foto: Tomas Graham.
Lesetid: 3 minutter
For deg som har levet under en sten de siste årene – everesting er altså å sykle samme bakke opp og ned helt til du har syklet 8848 høydemeter. Men der de aller fleste velger seg en lys sommernatt og racersykkel til å gjennomfør den krevende oppgaven, valgte Aron Apew og Peter Erixon en av årets mørkeste og våteste døgn til å gjøre oppgaven så ufyselig som mulig.
Været var en ting – i tillegg valgte de å gjennomfør everestingen med piggdekk. De to var ferdige med everestingen i Grefsenkollen i går kveld.
– Vi var vel ferdige rundt 22.30 en gang, og da hadde vi faktisk holdt på i litt over 25 timer totalt. Jeg har ikke sjekket stravafila så nøye ennå, men jeg tror det var noe sånt som 17 timer sykkeltid, men vi var i Grefsenkollen i rundt 25 timer, forteller han.
Mens verdensrekorden i everesting er på under syv timer, handlet det selvsagt aldri om tid for buljongparet fra Oslo. Aron hadde hatt ideen en stund, og på en morgentur med Oslo Dawn Patrol ble også Peter Erixon med på planen. De to bestemte seg for å gjennomføre som et tospann.
Om noen har everestet under lignende vinterforhold tidligere er uklart, men at de er de første i historien som har everestet med piggdekk – det er helt sikkert.
HUSTRIG: Aaron og Peter måtte tåle over et døgn i ufyselig sykkelvær. Foto: Thomas Graham.
Ventet på været
Hvorfor syklingen startet en tirsdag kveld og varte gjennom natten har sin naturlige forklaring.
– Vi prøvde simpelthen å finne et vindu med bra vær. Det har vært mye dårlig og regn i det siste, og jeg vet at om det regner eller snør ville det vært mye vanskeligere. Vi prøvde å finne det beste været vi kunne og syklet gjennom natten. Men det var fortsatt ganske guffent, forklarer Apew.
Været de 24 timene de holdt på var ikke spesielt godt, og alt annet enn optimalt. Tåke, regn, minusgrader og is på veien gjorde turen krevende.
– Jeg har everestet før, og sist gang jeg everestet vil jeg anslå at jeg begynte å bli litt kald etter rundt 75 prosent av everestingen. Denne gangen tok det ikke mer enn fire fem timer før jeg var iskald. Vanligvis er det jo en vanvittig utsikt i Grefsenkollen, men i går hadde vi bare 30-40 meter med sikt. I tillegg var det en sånn grøtete, fuktig tåke der våt kulde klistrer seg til kroppen. Det er ikke tvil om at været var langt verre enn selve syklingen, forklarer han.
NATT OG DAG: Peter Erixon tar et hvileskjær i depoet. Foto: Thomas Graham.
– Hva var det verste?
– Det var utforkjøringene. Når du kjører nedover er du allerede svett på kroppen, og det fryser til. Det var flere ganger jeg ristet så mye at jeg ikke greide å bremse, men du vet, etter noen timer fant jeg flyten i svingene nedover.
Turen er nå sendt inn til Hells 500, organisasjonen som godkjenner everestingen. Det er liten tvil om at tallene er nok til å få everestingen godkjent, spørsmålet nå er heller hva de kommer til å si når de hører turen er gjennomført på piggdekk.
Hells 500 kommer forresten fra Australia, og om de lar seg imponere av piggdekk – i den grad at de aner hva det er – vites ei.
Turen endte til slutt på 271 kilometer og 9001 høydemeter. Da hadde kameratene syklet i 17 timer og 50 minutter, og klatret Grefsenkollensegmentet 75 ganger.
