Tøff dag på Monte Zoncolan for Tobias Foss

De siste tre kilometerne av klatringen gikk nemlig med 13 prosent i snitt og 27 prosent på det verste, ifølge Giro-arrangøren.

– Det er i hvert fall de lengste tre kilometerne jeg noen gang har hatt. Jeg koste meg ikke, men det var fortsatt greit nok, konstaterer Foss.

Etter å ha kjørt formidabelt på den 11. etappen, grusetappen i Toscana, hadde 23-åringen plassert seg innenfor de ti beste i sammendraget, to minutter og 48 sekunder bak Egan Bernal.

På Monte Zoncolan fikk han det imidlertid noe tøffere.

Muskulært sliten

Etter at Astana hadde holdt jevn hard trøkk hele veien frem til den ikoniske klatringen, tok Ineos Grenadiers over føringen fra innledningen av bakken.

– Så gikk det jevnt hardt derfra og opp til henget. Så måtte jeg kjøre eget tempo derfra.

Vingrom-gutten var en av de første rytterne i toppen av sammendraget som måtte slippe, og kjempet for å begrense tidstapet sitt.

I MÅL: En sliten Tobias Foss krysser målstreken på toppen av Monte Zoncolan. Foto: Cor Vos

Til slutt stoppet klokken på to minutter og 48 sekunder bak Bernal, som kjørte fra alle de andre og økte ledelsen sin. Foss falt til ellevteplass i sammendraget, og ligger nå fem minutter og 37 sekunder bak.

– Jeg klarte å bite meg med til det slake partiet før de siste tre kilometerne. Jeg prøvde, men muskulært var jeg ganske sliten i dag. Da var det bare å komme seg opp så raskt som mulig. Det var ikke gullbein i dag, men heller ikke dårlige bein. Helt på det jevne og en avslutning som ikke passet meg superbra. Nok en dag gjennomført, så får vi bare fortsette med gode rutiner og se fremover.

– Over den verste kneika

Jumbo-Visma-rytteren har hele tiden understreket at han sykler Giroen for å gjennomføre, og at eventuelle resultater bare blir en bonus.

Vingrom-guttens plan er bare å gi sitt beste hver dag, og se hvor langt det holder.

Sånn sett depper han ikke over resultatet, og ser nå fremover mot etapper han tror vil passe ham bedre.

– Jeg begynner å kjenne det. Sånn som i dag går det ikke så mye på pust og hjerte, det er mer beina som er ordentlig stinne og stive. Men det er vel naturlig. Det tipper jeg de andre har også. Vi får bare fortsette å prestere så godt vi kan, så føler jeg vi er litt over den verste kneika nå for min del. At de etappene som kommer passer meg bedre, så det tror jeg blir bra.

Mandag venter nemlig kongeetappen i årets Giro. Da står 212 kilometer mellom Sacile og Cortina d'Ampezzo på programmet, hvor Passo Fedaia (2057 moh.), Passo Pordoi (2239 moh.) og Passo Giau (2233 moh.) skal forseres.

Totalt skal rytterne igjennom 5700 høydemeter og det er lengre klatringer, ikke like ekstreme som Monte Zoncolan, som venter.