FORTSETTER Å IMPONERE: En ny god etappe av Tobias Foss på den 17. etappen av Giro d'Italia. Foto: Cor Vos
Lesetid: 4 minutter
Opp stupbratte Sega di Ala ble det en hard dag for flere av sammenlagtrytterne, og selv en til nå utilnærmelig Egan Bernal måtte bukke under for presset fra Simon Yates.
Men nok en gang leverte Tobias Foss en imponerende prestasjon, da han syklet inn til ellevteplass på etappen, samtidig som han nå har flere ryttere innenfor rekkevidde foran seg i sammendraget.
For mens Hugh Carthy (EF Education), Romain Bardet (Team DSM), Aleksandr Vlasov (Astana – Premier-Tech) og Giulio Ciccone (Trek-Segafredo) alle hadde tunge dager, bet Foss seg med gruppen med Bernal og Yates inn i de siste kilometerne.
Nå er det bare tre minutter opp til fjerdeplassen i sammendraget, og selv om Foss bedyrer at fremdeles så handler det i hovedsak om å stå løpet ut, tennes det en gnist når konkurrentene viser svakhetstegn.
– Jeg er jo litt i ukjent farvann. Jeg vet ikke hvordan beina mine er i forhold til de andre, men de svarene jeg fikk i dag tyder jo på at jeg klarer å ha stabile bein, mens de andre kanskje sliter litt, forteller Vingrom-gutten til Landevei etter etappen - og fortsetter:
– Om den trenden fortsetter må jeg jo ta muligheten, men ettersom man er topp ti er det vanskelig å gjøre noe skikkelig offensivt. Det blir nok å være fremme i teten, og prøve dersom jeg har gullbein.
Og med det styrket han sjansene sine for å forbedre Dag Erik Pedersens tiendeplass sammenlagt fra Giro d'Italia i 1984, som er den beste norske sammenlagtplasseringen i rittet.
Men klatringen opp Sega di Ala bød på 11,2 kilometer med 9,8 prosent i snitt, og 2,5 kilometer med tolv prosent i snitt mot slutten. Det svei godt for Jumbo-Visma-rytteren.
– Den var nok den hardeste vi har kjørt i Giroen, ja. Den minnet veldig om bakker vi hadde i [Giro Ciclistico della] Valle d'Aosta, da jeg syklet det som u23. Ti kilometer med ti prosent typ, og steinbratte heng. Det var en ordentlig solid finish.
24-åringen fikk god hjelp av lagkamerat George Bennett, som hjalp ham å komme tilbake til teten, etter å ha blitt litt distansert med fem kilometer igjen.
HARD DAG: Foss skjærer grimaser etter den tøffe klatringen opp Sega di Ala. Foto: Cor Vos
Etter at Foss mistet kontakten med Bernal og Yates' gruppe, gjorde newzealenderen en strålende jobb med å hjelpe ham til mål.
– Jeg mistet nok et par år av livet av de siste fire kilometerne der. Heldigvis hadde jeg god pacing av George, så jeg bet meg fast i ryggen hans og vi kjørte så raskt vi kunne til mål, forteller han – og legger til:
– Jeg hadde mye vondt i dag, men det var godt å se at flere andre ikke er umenneskelige og har det litt vondt.
Tror avslutningen passer ham bra
Med Vlasov (fjerdeplass sammenlagt), Carthy (femte) og Bardet (sjette) alle på vikende front, kan det være muligheter for å klatre i sammendraget.
Daniel Martínez (Ineos Grenadiers, syvendeplass) er først og fremst hjelperytter for Bernal, men klatrer strålende, mens João Almeida (Deceuninck – Quick-Step, åttendeplass) klatret forbi Foss, etter å ha blitt nummer to på etappen.
Foss er imidlertid optimistisk for etappene som kommer.
– Jeg er litt glad jeg er ferdig med dagen, for jeg tror dette var den tøffeste for min del. Det kommer flere harde avslutninger, men ikke like bratte, så de passer meg bedre. Vi skal bare gjennomføre hver dag som den kommer og det er to skikkelig harde etapper igjen. Vi skal bare gjennomføre med like god kvalitet som hittil, så får vi se. Men kommer muligheten skal jeg ta den.
Torsdag venter rittets lengste etappe, 231 relativt flate kilometer mellom Rovereto og Stradella, før to solide nesestyvere venter fredag og lørdag.
Den 19. etappen går over tre kategoriserte klatringer, med målgang på toppen av Alpe di Mera (9,7 kilometer med 9 prosent i snitt). Den 20. etappen går over både San Bernadino-passet og Splügenpasset, med målgang opp Alpe di Motta (7,3 kilometer med 7,6 prosent i snitt).
