Peter Sagan greide å utnytte seg av jobben de store spurtnasjonene gjorde, og med unntak av sporadiske glimt av slovaken på tv-skjermen var han helt usynlig.

Det var frem til mållinjen, der kom han som en rakett rundt Tom Boonen og Mark Cavendish, litt lenger bak kom Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff.

Annonse

– Det er ubeskrivelig. Jeg er så glad. Jeg hadde masse energi i dag takket være publikum fra Slovakia, sa Sagan etter målgang, og tok seg en øl i varmen.

I mens kom de norske utøverne seg over til pressesonen, der tilstanden var en blanding av skuffet og forbannet.

– Jeg var på hjulet til Edvald, jeg ropte og ropte at han skulle starte men han gjorde det ikke. Jeg vet ikke hvorfor, men det virket som om han skulle spurte selv, sa en småforvirret Kristoff til TV2 etter målgang.

For da finalen var i gang satt Norge i gullposisjon, en plass vi hadde jobbet for hele dagen. Det var plankekjøring og plan A som skulle iverksettes, Edvald skulle kjøre opptrekk og Kristoff skulle spurte.

Men Edvald startet aldri opptrekket, og Norge kjempet om topp 10, ikke gull.

– Vi hadde planen klar, men vi klarte ikke utføre det. Vi hadde klar bane og vi var enige om å starte spurten på 400 (meter igjen til mål). Han ventet og ventet til det var 250 igjen og da var det for sent, forklarte Kristoff.

Helikopterbildene viser Boasson Hagen som fulgte hjul etter hjul, også i det selve spurten var igang. Til slutt begynte de begge å spurte, fånyttes flere sykkellenger bak det som skulle bli vinneren.

– Jeg var egentlig aldri med og kjempte. Det er skuffende, jeg følte meg veldig bra, det har vært sånn i år at det ikke har gått veien. Jeg fikk ikke klar bane før det var for sent og da stivna jeg, la han til.

Saken fortssetter under bildet

HEDERLIG AVSLUTNING: Tom Boonen ble nummer tre, elleve år etter han ble verdensmester. Foto: Cor Vos. 

BRA OPPSPILL, ELENDIG AVSLUTNING

Edvald på sin side hadde lite å si etter målgang. Svarene var diffuse og hvor hyggelig lagmiddagen blir i kveld er ikke lett å si.

For Norge hadde jobbet beinhardt for å sette Edvald og Alex i den posisjonen de befant seg i. Hele laget hadde jobbet for å splitte feltet i sidevinden tidlig på dagen, noe som gjorde at tetgruppa var komisk liten for en flat løype.

Truls Engen Korseth opererte i en klasse for seg, han er kontinentalrytter men arbeidet knallhardt for at det norske laget skulle fungere.

Men så kom finalen.

– Jeg skulle kjøre opptrekk men jeg starta for sent, forklarte Edvald.

TV2 var raskt fremme for å insinuere at også Edvald ville spurte om gullet, noe Edvald ikke avkreftet med mer enn at opptrekket feilet. Til hans forsvar, han hadde syklet 250 kilometer i stekende hete, noe TV2 ikke hadde gjort.

Men med 700 meter igjen til mål sitter Norge i gullposisjon, det er et skoleeksempel på hvordan gjøre ting riktig. Men også hvordan du går fra gullmulighet til sjetteplass.

Mens Norge gjorde alt riktig unntatt da det gjaldt, gjorde Peter Sagan kun en ting.

Han spurtet som en verdensmester fra 100 meter før mål og inn.

Det gjør ham til den sjette utøveren gjennom historien som forsvarer sin vm-tittel, den første etter Paolo Bettini.