Lizzie Deignan vant det første Paris-Roubaix Femmes

Trek-Segafredo gikk inn i rittet med flere store favoritter i både Deignan, Elisa Longo Borghini og Ellen van Dijk, og så ut til å ville spille kortene sine tidlig.

For allerede foran det første brosteinspartiet, Hornaing, med 82 kilometer til mål, gikk Deignan til og verdensmesteren fra 2015 fikk gå alene.

Det skulle vise seg å være skjebnesvangert for resten av feltet. For i løpet av de første av totalt 17 brosteinspartier, slapp feltet godt av på farten, og Deignan fikk en ledelse på godt over to minutter.

Og mens forfølgergruppen kjøring gikk i bølger, kunne 32-åringen bare jobbet jevnt og trutt mot Roubaix. Det var imidlertid ingen enkel oppgave. Med våt og gjørmete brostein, og tidvis regn, var det glatt på brosteinspartiene, og Deignan var flere ganger nær å gå i bakken.

Men til slutt sto hun rittet ut, kom alene inn på velodromen i Roubaix, og kunne juble for en utrolig seier i den historiske utgaven av Paris-Roubaix.

– Jeg er veldig emosjonell. Jeg vet ikke ... Jeg er så glad. Jeg er utrolig stolt. Beklager ... Jeg er bare så glad. Jeg kan ikke tro det skjedde, sa en gråtkvalt Deignan i intervju med arrangøren umiddelbart etter målgang.

Etter å ha fått vasket seg og kommet litt til hektene igjen, tok arrangøren en ny prat med den ferske vinneren, som utbroderte.

– Jeg er utrolig stolt. Kvinnesykling er ved en korsvei og i dag er en del av historien. Jeg er så stolt av å være en del av et lag som også skaper historie. Vi er så takknemlige for alle bak scenen også, alle som ser på, for de er også med på å skape historie. Det viser at det er en appetitt for kvinnesykling. Rytterne her kan gjøre et av verdens hardeste ritt, og jeg er så stolt av å si at jeg er den første vinneren.

– Du sa at angrepet ditt ikke var en del av planen?

– Jeg måtte være i front på det første brosteinspartiet for å beskytte lederne mine. Jeg var kanskje den tredje rytteren i dag, og jeg så bak etter det første partiet og det var en luke. Da måtte de i hvert fall jage meg, så da bare fortsatte jeg.

Nådeløse forhold

Det 116,1 kilometer lange rittet startet med en rundløype i Denain, som skulle sykles tre ganger, før rytterne satte kurs mot brosteinen.

Tidlig i rittet var Emilie Moberg (Drops-Le Col) løs i en trio, men angrepet var kortvarig.

Etter hvert som hovedfeltet tok opp jakten på Deignan, ble feltet stadig tynnet ut over brosteinspartiene. Men det ble også mange velt.

Ellen van Dijk, Elisa Longo Borghini (begge Trek-Segafredo), Lotte Kopecky (Liv Racing) og Emma Norsgaard (Movistar) og var alle i bakken før man kom til femstjernerspartiet Mons-en-Pévèle, med litt under 50 kilometer til mål.

På det tre kilometer lange partier var det gjørmete og glatt, og partiet krevde mange ofre, blant andre den ferske verdensmesteren Elisa Balsamo (Valcar-Travel&Service).

Rundt 20 kilometer fra Roubaix, på 1800 meter lange Camphin-en-Pévèle, ble et helt avgjørende punkt i kampen om podieplassene.

Sykkeldronningen Marianne Vos (Jumbo-Visma) klinte til i forfølgergruppen, og på den gjørmete brosteinen falt konkurrentene som fluer i et forsøk på å følge den tredoble verdensmesteren.

Ellen van Dijk stupte over styret og gikk hardt i bakken, og bak henne falt en rekke ryttere også. Vos dro av gårde, og Elisa Longo Borghini var den eneste som var i nærheten av å følge.

Vos hadde en liten luke ut av Camphin-en-Pévèle, men over det andre og siste femstjernerspartiet, Carrefour de l'Arbre, viste den syvdoble cyclocross-verdensmesteren klasse.

Hun dro ifra Longo Borghini, og hentet mye tid på Deignan, men kom aldri på skuddhold. Til slutt tok hun annenplassen, men mer en minuttet bak Deignan.

Longo Borghini sikret tredjeplassen.

Både Amalie Lutro og Pernille Larsen Feldmann (begge Team Coop-Hitec Products) fullførte rittet, men var utenfor tidslimiten. Nora Tveit (Team Coop-Hitec Products), Emilie Moberg (Drops-Le Col) og Susanne Andersen (Team DSM) sto av rittet.