Spa-Bastogne-Spa. Et sted skal man begynne, og det var det man gjorde i Spa i 1892. 33 amatører syklet til Bastogne og 17 av dem kom til mål tilbake i Spa, kurstedet med de helsebringende vannbadene.
Rett i nærheten av Spa går det en elv som heter Au Rouge, rødt vann på norsk, det er mye jern i grunnen her. Elven har gitt navn til den nifseste seksjonen i Formel 1, på Circuit de Spa-Francorchamps.
Det er bare det at Spa-banen, som den gjerne kalles, ikke ligger i Spa, men i Francorchamps, som igjen ligger i Stavelot, et sted Liège-Bastogne-Liège pleier å passere.
AU ROUGE: Elven krysser under Spa-Francorchampsbanen nede i dumpa, og alt er mye brattere enn det ser ut. Foto: Wikimedia Commons
Spa-Bastogne-Spa ble lagt til hvile etter tre utgaver, men gjenoppsto som Liège-Bastogne-Liège i 1908. I 1909 ble førstemann til Liège diskvalifisert fordi han hadde byttet sykkel. Det var tider det.
Liège-Bastogne-Liège kalles for «La Doyenne», Den gamle damen altså, og er det eldste av Monumentene. Det byr på omtrent 4000 høydemeter fordelt på gode 250 km. De fleste høydemeterne kommer etter man snur i Bastogne, og derfra og inn til mål i Liège er det knapt én flat meter, bare smale bakker, brede bakker, oppoverbakker og nedoverbakker.
"- Nuts!" som han sa, øverstkommanderende for de omringede amerikanske fallskjermsoldatene i Bastogne julen 1944, da han fikk tilbud om å overgi seg til de tyske styrkene.
FELTET SAMLER høydemeter på Col du Rosier under den våre og kalde 2016-utgaven. Foto: Kristof Ramon
Alle høydemeterne gjør at vi ofte ser etapperittspesialister gjøre gode plasseringer. Valloniet kalles gjerne rustbeltet på grunn av de mange nedlagte stålverkene og vanskjøttede industribyggene som ikke akkurat forskjønner omgivelsene.
Men i Houffalize hvor La Doyennes første bakke etter rundkjøringen i Bastogne ligger, Côte Saint Roche, får man hvert år nye varianter av den vakre og ikoniske scenen på Kristof Ramons foto øverst her.
Slik et bilde fra Arenbergskogen symboliserer Roubaix symboliserer bildet av feltet som bryter seg opp Côte de Saint-Roch. Det er her rittet begynner på ordentlig.
HEIT BAKKE: Côte Saint Roche i Houffalize. Foto: Kristof Ramon
Houffalize fikk særdeles hard medfart under ardennerslaget i ukene før og etter julen 1944. Den geniale, sterkt religiøse (han kunne ofte banne som en bryggesjauer) og sprutgale amerikanske General George S. Patton var medvirkende til ødeleggelsene, og ble ved synet av hva han hadde vært med på å utrette inspirert til å skrive ny tekst på julesangen O Little Town of Betlehem:
O little town of Houffalize,
How still we see thee lie;
Above thy steep and battered streets
The aeroplanes sail by.
Yet in thy dark streets shineth
Not any Goddamned light;
The hopes and fears of all thy years
Were blown to hell last night
Du ser bedre ut nå enn i 1945, Houffalize. I åsen bak i bildet arrangeres det hvert år verdenscupritt på rundbane. Foto: Wikimedia Commons
Frank Vandenbrouckes liv og død er en av sportens mange tragedier fra det EPO-hysteriske nittitallet. I 1999 fortalte han på pressekonferansen før rittet at han skulle angripe og avgjøre på La Redoute, Liège-Bastogne-Lièges kanskje mest kjente bakke.
Som sagt så gjort. Det var majestetisk, keiserlig, storslått, men med hans videre skjebne i minne også del av en svært trist historie.
AVDØDE Michele Scarponi leder Esteban Chaves opp La Redoute i 2015. Foto: Kristof Ramon
Eddy Merckx vant rittet fem ganger. Han pleide gjerne sette inn det avgjørende støtet i La Redoute han også, men da hadde rittet en flat avslutning inn til selve Liège, så La Redoute var viktigere da enn det den var både på nittitallet, med mindre Frank Vandenbroucke hadde boostet litt ekstra, og nå.
Men i bakken står det «Phil Phil Phil Phil» fra bunn til topp, for Philippe Gilbert kommer fra like borti veien, og det er hans bakke.
Bakken etter La Redoute heter noe så vidunderlig som Côte de La Roche-aux-Falcons, det blir noe slikt som falkesteinsbakken på norsk. Fin utsikt, må vi anta. Denne bakken, og den ukategoriserte som kommer etterpå, er et glimrende utgangspunkt for et angrep fra et stykke ute. Vincenzo Nibali har tapt rittet på særdeles gloriøst vis etter å ha gått løs over toppen på Côte de La Roche-aux-Falcons.
KONG EDDY SIN: Côte de Stockeu, eller Stèle Eddy Merckx, ved Stavelot der den berømte Spa-racerbanen ligger. Foto: Kristof Ramon
Ukategoriserte bakker er det forresten svært mange av i Liège-Bastogne-Liège, og djevelsk nok kan de ukategoriserte være like harde som de kategoriserte.
Den gamle damen har tradisjonelt hatt en tendens til å favorisere den sterkeste rytteren. Michele Bartoli, for eksempel. En gang laget han pizzadeig av Laurent Jalabert og Alex Zülle i Côte Saint-Nicholas.
Bakken er den siste kategoriserte før mål i Liège, og går igjennom et forferdelig stygt industriarbeiderstrøk hvor det tradisjonelt har bodd svært mange italienske immigranter.
Lokalbefolkningen var i ekstase da Bartoli ordnet opp. I de senere år har det ofte blitt spurt i en mindre gruppe, og eksperten på å spurte etter mange høydemeter, Alejandro Valverde, har fire seire.
Tim Wellens prøver å rive seg løs på Côte Saint-Nicholas i 2017. Godt innpakket i feltet sitter vinneren Alejandro Valverde. Foto: Kristof Ramon
WorldTour-damerittet, som ble arrangert første gang i 2017 og ble vunnet av regjerende olympisk mester Anna van der Breggen, har start i Bastogne. Det tar en flatere vei nordover enn herrerittet, men følger herrenes trasé de seks siste milene.
Lårene svir ved tanken. At den gamle damen, nå 116 år, endelig har gjort plass til unge damer, er gledelig.
Om vi nå bare kunne få avslutningen tilbake til selve Liège også, slik at det blir flere forsøk på å gå løs allerede i La Redoute slik som i gamle dager, ja da!
ALEJANDRO VALVERDE tar i 2015 nummer tre av så langt fire seire. Foto: Kristof Ramon
