Fra psykiatri til verdens beste sykkellag: Nå får Espen drømmesjansen i Jumbo-Visma

– Alt skjedde så utrolig fort, sier Aareskjold til Landevei.

I starten av august var han på et møte med Patrick Lefevere og ble vist rundt på det belgiske lagets service course i Kortrijk.

Han innrømmer at han reiste ned til Belgia med Uno-X i tankene.

– Jeg fikk en forespørsel om jeg var interessert i å høre mer om hvordan de jobbet, og jeg sa egentlig ja mest fordi jeg var nysgjerrig. Jeg tenkte kanskje jeg kunne finne noe jeg kunne ha nytte av i Uno-X, og så sier man vel heller ikke nei til slike forespørsler, sier han.

Fra psykiatri – til Joker

48-åringen har nok en litt annen bakgrunn og innfallsvinkel til toppidretten en mange av kollegene sine. I utgangspunktet så han for seg å jobbe innenfor psykiatrien og barnevernet.

At han skulle håndplukkes som trener i Uno-X-systemet, og deretter bli kontaktet av to av de største lagene fra WorldTour – sto derfor neppe i manuskriptet hans for 10-15 år siden.

– Jeg var avdelingsleder og deleier i en rekke barnevernsinstitusjoner, men kom etter hvert fram til at det kostet litt for mye. Jeg var i ferd med å brenne lyset i begge ender. Det endte opp med at jeg solgte aksjene og ikke helt visste hva jeg skulle gjøre, forteller han.

– Så kom jeg over Retül Bike Fitting, og startet med sykkeltilpasning i samarbeid med Spinn Sykkelshop i Sandnes.

I 2009 var Espens far, sykkelmannen Arne Aareskjold, ansvarlig for landeveissyklistene ved Gand Videregående skole. Der begynte også etter hvert sønnen å hjelpe til som trener, noe som deretter ledet ham videre inn i Sandnes Sykkelklubb.

Miljøet i vest kjenner breddeklubben som Areskjold seniors store hjertebarn.

For sønnen ballet veien videre inn i norsk sykkelsport seg derfra.

Da Reidar Borgersen (tidligere skøyteløper, men da kraftfull temposyklist) inntok sykkel-VM i København på sin Merida-sykkel, plukket Aareskjold opp detaljer som skulle åpne enda flere dører for ham.

– Det var vel litt tilfeldig at jeg traff på Gino (Van Oudenhove, sportsdirektør i Joker på den tida) i forbindelse med et arrangement i Rogaland der han var invitert ned for å holde et innlegg. Det var etter at Reidar hadde konkurrert i VM, og jeg ymtet frampå at jeg vurderte at det var rom for å forbedre sittestillingen hans.

Det ga ham muligheten til å samarbeide videre med Borgersen det neste året. Og ja, posisjonen hans på sykkelen ble endret.

Fra miljøet i øst dukket det opp flere syklister, og til slutt ble samarbeidet langt mer formalisert:

– Det fortsatte vel litt med at Gino sendte Sondre Sørtveit og Stian Remme innom meg. Da det ble «tommel opp» fra dem, hyret Joker meg inn for å håndtere bike fit for hele laget, sier han.

Les også

Bjørndal Ottestad overlegen - åpner for proffløp i Belgia

Mie Bjørndal Ottestad tok NM-tittelen i cyclocross i Spikkestad. Nå vurderer hun å bryne seg på verdenseliten i grenen.

Ville ikke samarbeide med «fienden»

I denne perioden var Joker-laget opplagt det mest framgangsrike på den norske scenen. Høsten 2014 ble det klart at Daniel Hoelgaard var moden for retur hjem, etter å ha syklet noen år for utviklingslaget til Quick Step. 

Gjesdalbuen tok imidlertid ikke den åpenbare veien hjem til Team Øster Hus-Ridley. Da han gikk over til satsingen på den andre siden av landet, var det uaktuelt for Arne Aareskjold å fortsette som trener.

Dermed falt oppdraget til sønnen.

– Det er riktig, det. Det var ikke snakk om at far skulle trene (da han skrev under for Joker, vår anm.). De var «fienden», så da ble jeg spurt av Gino om jeg kunne overta. Det var veldig egentlig det som ble starten min som trener på høyere nivå. Etter hvert kom jo også Markus (Hoelgaard) over fra Øster Hus-Ridley, så da overtok jeg ansvaret der også, sier Espen Aareskjold.

I et intervju med Sykkelmagasinet tilbake i 2016 fikk han spørsmål om hva han ville endret ved norsk sykkelsport hvis han kunne.

«At vi lot rivalisering bli i sykkelløpet, og at vi hjalp hverandre til å bli bedre utenom», lød svaret.

– Du har fungert litt som en pioner og en brobygger mellom miljøene i øst og vest, stemmer ikke det?

– Jeg har hatt en innstilling om at det bare dreier seg om vanlige folk, også på den andre siden. Jeg har blant annet hatt et meget godt samarbeid med Tom Pedersen og Lars Holm fra NTG i Bærum. For meg var det naturlig, påpeker han.

Tid for refleksjon og ettertanke

På tross av at far og sønn Aareskjold kan ha forskjellig syn på ting, har han utvilsomt lært mye av en mann som var primus motor for sykkelmiljøet i Sandnes i en mannsalder.

I sommer kom sykkel-NM til Aareskjolds-familien trakter. Fellesstartene var lagt til Melshei og det flotte rulleskianlegget i området. Her dominerte Uno-X-laget fullstendig.

Fredrik Dversnes ble norgesmester, og de gule og røde fikk inn hele åtte av de ti beste i mål. For Espen Aareskjold var det en meget spesiell uke. Kun dager i forveien hadde han vært igjennom farens begravelse.

Brått og uventet sovnet Arne Aareskjold stille inn natt til 17. juni. Han ble 76 år gammel. Syptomatisk nok kun dager før fellesstarten i Sandes. Et ritt han under normale omstendigheter aldri hadde sett for seg å gå glipp av.

Nå skulle i stedet Dversnes vinne hele greia. Han pekte opp mot himmelen over målstreken, der han så for seg at Arne bivånet det hele.

I ettertid tror Espen Aareskjold at farens bortgang kan ha vært en medvirkende faktor til at han tidligere i høst endte opp med å takke ja til tilbudet fra Jumbo-Visma.

Da Landevei snakket med ham underveis i prosessen snakket han seg varm om jobben han hadde med å klargjøre norske ryttere foran stadig større oppgaver i Uno-X-systemet.

Basert på det, virket det nesten litt merkelig da Jumbo-Visma ønsket ham velkommen på deres multi-nasjonale stjernemannskap.

– Var det en vanskelig avgjørelse å gi slipp på jobben du hadde i Uno-X?

– Ja, det var det helt klart. Hvis jeg spoler tilbake til sommeren, da faren min døde. Slike opplevelser gjør kanskje at du ikke lenger tar ting for gitt. Det blir tid å stanse opp litt og reflektere. Jeg tror det har påvirket meg litt og at jeg også har tatt henvendelser fra andre arbeidsgivere litt mer seriøst.

Etter først å ha fått en innføring av Mathieu Heijboer (Head of Performance i Jumbo-Visma) om hvordan de jobbet, ble han invitert ned til Nederland og lagets service course i Hertogenbosch. Da begynte snøballen virkelig å rulle.

– Jeg hadde et møte med Mathieu og Merijn Zeeman, og i løpet av det møtet ble jeg overbevist. Da ga jeg Uno-X beskjed om avgjørelsen min dagen etter. Det var fredagen før de skulle ha sitt eget kick off i Danmark, så det var litt rart på den måten, sier Aareskjold som har oppsigelsestid i det norske laget ut måneden.

Viktig satsingsområde for Jumbo-Visma

Han vet allerede at han kommer til å jobbe tett på Per Strand Hagenes og Johannes Staune-Mittet under den kommende sesongen.

Førstnevnte er fra Sandnes, og Aareskjold trente ham mens han fremdeles var junior, da Hagenes ble verdensmester.

Overfor Landevei bekrefter Strand Hagenes at han er glad for å ha gamletreneren tilbake og påpeker at «han har vist seg flink til å mane frem de siste to-tre prosentene av utøverne sine» i treningshverdagen.

Les også

Fikk uventet beskjed: Nå har Trym (20) sikret kontrakt for 2024

Høsten har vært nervepirrende for Trym Brennsæter. Men i 12. time dukket muligheten han ventet på opp.

20-åringen tar steget opp til profflaget neste år. Mathieu Heijboer bekrefter at hans anbefaling er én av grunnene til at nettopp Aareskjold ble hentet inn da det åpnet seg et tomrom etter at Marc Lamberts forsvant med Primoz Roglic til BORA-hansgrohe.

– Vi kjente litt til Espen fra før av fordi han hadde jobbet med Per (Strand Hagenes, red.anm.) tidligere. Vi hadde også en interessant samtale tidligere i sesongen om utvikling av talenter, fordi det er et viktig område både for Uno-X og oss. Da jeg fikk greie på at vi kunne forsterke trenerapparatet vårt, begynte jeg å se på bakgrunnen til forskjellige kandidater. Da kom det også fram at Bent Rønnestad (professor og forsker ved Høgskolen i Innlandet) anbefalte ham sterkt, sier Mathieu Heijboer til Landevei.

– Dere har hentet ryttere fra Norge tidligere, er signeringen av Aareskjold og et strategisk grep for å befeste posisjonen her til lands?

– Det er bare en fordel at Espen er norsk, på grunn av våre norske talenter og Visma (navnesponsor med base i Norge, red.anm.), men nasjonaliteten er ikke i seg selv vårt insentiv for å hente noen. Vi ser først og fremst på hvilke egenskaper disse personene har.

– Vi tror Espen kan bringe mye inn i laget vårt fordi han har utviklet en annerledes treningsfilosofi enn oss, som kan være et flott bidrag til hva vi allerede gjør og vet, sier Heijboer.

– Noen ganger må man være «hard i klypa»

Aareskjold har en bakgrunn som nok skiller seg litt fra andre «performance coaches», men Heijboer ser på det som en fordel.

Han påpeker at det «er forskjellige måter å tilnærme seg toppen i enhver prestasjonskultur», og mener Aareskjolds «vitenskapsbaserte tilnærming» og bakgrunn, blant annet fra psykiatri og barnevernstjenesten gir ham «andre fordeler som trener».

Selv påpeker Aareskjold at han ofte omtales som en «analytisk trener», men at relasjonene til utøverne er det viktigste for ham. Derfor har han også forhørt seg med den sportslige ledelsen i laget om det er rom for at han reiser hjem og blir bedre kjent med noen av utøverne han har ansvaret for.

Utover den norske duoen dreier det seg om Koen Bouwman, Loe van Belle, Tim van Dijke, Bart Lemmen og Tosh van der Sande.

– Jeg ønsker å kunne reise hjem til utøverne og være med ut på treningsøkter. Det har noe å gjøre med at du av og til er nødt til å være «hard i klypa» og. Du må fokusere litt mot «short comings». Det er vanskeligere å få til det om man bare er en stemme man prater med som har base i Sandens, eller om kommunikasjonen kun foregår via meldinger eller kommentarer i treningsdagboka. Er det ting man er nødt til å ta opp, er det bedre å ta det direkte med den det gjelder, påpeker Aareskjold.

Han er ikke utpreget glad i oppmerksomhet, og hadde nok fint klart seg om Landevei hadde droppet å lage en artikkel om overgangen hans til Jumbo-Visma.

Derfor er det litt fristende å spørre ham om hvorfor det nederlandske storlaget – blant alle sykkeltrenere i verden – valgte å spørre nettopp ham om å melde overgang til teamet.

– Det er et utrolig stort klapp på skuldra til norsk sykkelsport, vil jeg si, innleder Aareskjold.

– Jeg tror det handler litt om at jeg har trent Per tidligere. At han har gjort det bra mens jeg trente ham, og at han har fortsatt med å prestere godt. En stor del av det tror jeg også er at Uno-X har lykkes så godt. Så tror jeg også, hvis jeg skal være lite beskjeden, at det er fordi jeg er den jeg er. Stjernene sto i rett posisjon, Marc Lamberts fulgte Roglic og da åpnet det seg en plass. Jeg har selvtillit nok på at jeg er en god trener, men jeg skal også være ydmyk nok til å erkjenne at det også er andre faktorer som har spilt inn i denne prosessen, resonnerer mannen som går under kallenavnet «Sokrates» i norske sykkelmiljøer.

Oskar Gravdals mediesky trener

Da det dro seg til, og Jumbo-Visma kom på banen i etterkant av at han hadde gjort unna det første møtet med Lefevere, og det gikk rykter om at signaturen med Quick-Step kun var navnetrekket unna, holdt han seg helt unna medienes søkelys.

Da Landevei forsøkte å få en kommentar i sakens anledning, fikk vi stadig det samme svaret:

«Det eneste jeg vet 100 prosent at jeg skal trene neste år, er Oskar Gravdal», lød det kryptiske, nesten «Fight Club-aktige» svaret.

– Hva er status på «Prosjekt Oskar Gravdal» nå? 

– Han er i god trening. Han bor ute på Bryne, men han er i klubben (Sandnes SK, vår anm.).

– Er det fortsatt slik at du skal trene ham neste år?

– Ja, jeg skal det. Så lenge det ikke er kontrakterte ryttere som er profesjonelle, så har jeg anledning til å trene andre. Men det gjelder bare Oskar, humrer Aareskjold i kjent stil.

48-åringen er klar for å bygge nye broer. Denne gangen ute på kontinentet.