– Jeg digger de lange turene i sola i rolig dunketempo, altså i den sonen som elitesyklistene skyr, sier Janne Smauget, som vant dameklassen i La Cerdanya Cycle Tour i fjor – finalen i den internasjonale Gran Fondo Touren som også Styrkeprøven er en del av. For Smauget er det ny damerekord på lagkonkurransen i Styrkeprøven Lillehammer – Oslo med Team Duke Sport som er sesongens hovedmål.  – Det er et veldig tøft mål, særlig med tanke på de gode forholdene som rådet i fjor, da gjeldende rekord ble satt. Men med den kjørestyrken som sitter i dette laget er det helt reelt å nå målet. Personlig synes jeg det er ekstra moro at en enkel mosjonist som meg får sykle med så sterke jenter. Det er ryttere på laget vårt som har imponerende lange meritt-lister. Mitt mål er å bidra med alt jeg har for at vi skal innfri tidsmålet, sier Smauget. Hun skal også sykle det lange La Leggendaria Charly Gaul UCI Gran Fondo World Series 8. juli, som byr på 4000 høydemeter fordelt på 141 kilometer.  Dessuten skal hun avslutte sesongen med det 120 kilometer lange Gran Fondo Roma i Italia i oktober, der hun skal jeg sykle som hjelperytter for faren sin. – Faren min fylte 60 år i januar, og dette var min gave til ham. Det blir en morsom sesongsavslutning å kunne bidra til at han kommer seg gjennom rittet på en god måte. Målet er at han skal få kjenne litt på hvor langt strikken kan strekkes uten at den ryker, sier Smauget. Saken fortsetter under Dette er en artikkel i serien «På lomma», der ulike syklister deler erfaringer om hva de har med seg på langtur. LES OGSÅ:Asbjørn Slagtern Fjellvåg: Mett og selvhjulpen Ken-Levi Eikeland: Fyller fiskepulver på flaska Knut Sande: Pelotonens største sadeltaske Sondre Svensli: To ess i baklomma på langtur Monica Storhaug: Null verktøy – masse godteri  Frode Jermstad: Jermstad styrer unna sukker   Christian Askildsen: Derfor har Eskildsen ekstra dekk under setet  Hva har du på deg på langturene, og hvorfor? – Jeg er generelt ikke glad i å fryse, så jeg sykler ikke langturer om det er grisekaldt. Det å kle seg etter været og ikke etter kalenderen, er en god regel. Det er unødvendig å fryse når det finnes så mye funksjonelt tøy. Jeg bruker alltid flere lag, slik at det enkelt er å kle av og på seg ettersom temperaturen endrer underveis. Normalt starter jeg alltid med vindvest og løse armer, og jeg har alltid løse bein eller knær om det er kald luft eller under 15 grader og det ikke er meldt varmere utover dagen. Jeg ser altfor mange som sykler i kort bukse så fort sykkelen tas frem ved påsketider, og jeg får vondt i knærne av tanken. Jeg bruker også skotrekk ofte, da det ikke er noe digg med kalde føtter. Hva har du med deg av mat?– Jeg har tynt utblandet solbærsaft på flaskene. Det enkleste er ofte det beste. Solbærsaft smaker godt, og er noe som jeg får lyst til å drikke underveis. Energidrikk er selvsagt også bra, men jeg synes ikke det smaker i nærheten så godt som solbærsaft. Det viktigste er å få det i seg tenker jeg. Der har jeg også en enkel tilnærming: Om jeg kjenner saltsmak i munnen, så vet jeg hva jeg har slurvet med, og det er på tide å ta en slurk av flaska. Det finnes mange teorier rundt mat, og vi er alle forskjellige. Men min kropp fungerer i hvert fall best med jevnlig påfyll. Jeg er ikke typen som baker og lager egne energibarer men jeg har funnet noen billige og gode kornbarer på matbutikken som gjør susen: Mellombar, og da får jeg fem stykker for 20 kroner, og de fungerer som bare det. Barene er små, lette å spise og smaker godt. Alternativt tar jeg med meg brødskiver med enkelt pålegg som skinke. Uansett kreves det cirka 100 kcal i timen for å holde dieselmotoren min i gang.På langturer gjelder det å ha det bra og holde energien oppe. Så ha med litt mer mat enn det du har tenkt til å spise. En “nød-bar” i lomma kan ofte komme veldig godt med mot slutten. Det er dumt å komme i krabbefart hjem og ødelegge ekstra dager på grunn av unødvendig restitusjonstid. Saken fortsetter under ENKELT: Dette er typisk lommemat på langturene til Janne Smauget, samt at mobilen alltid er med. Hva har du med deg av utstyr?– Stort sett trener jeg med samboeren min, som driver sykkelbutikk. Da går det ganske greit om noe skjer. Men hvis han ikke er med og jeg trener alene eller med andre, har jeg alltid med slange og gasspatron. Jeg liker å ha gasspatron, for armmuskulaturen min er ikke noe å skryte av, og da er det sjelden jeg får inn nok luft ved å bruke vanlig minipumpe. Seteveske er sjelden vare. Det har jeg kun i utlandet hvor jeg sykler de ekstra lange turene og man bør ha med mer tøy og mat enn på vanlige langturer. Stort sett har jeg utstyret i en vanlig drikkeflaske som jeg har kappet toppen av. Den sitter i flaskeholderen. Noen ganger tar jeg slangen i hullrommet under setet og har gasspatroner i lomma. Jeg ringer virkelig ikke hjem for å få fikset en punktering. Jeg bytter ikke slange i rekordfart, men jeg mener at alle som sykler bør kunne bytte slange. Det er basiskunnskap. Utover det er jeg dårlig på mekking. Men det har aldri skjedd noe annet som har stoppet sykkelturen teknisk heller. Så bank i bordet, hvis man holder sykkelen i god stand generelt så er det også med på å unngå tekniske problemer.Har du et proff-tips helt til slutt, og hvor/hvordan fant du ut om dette?– Om man ikke har dekkspaker; så bare bruk hurtigkoblingen på hjulet. Helt genialt, og en ting mindre å ha i lomma.  FLASKEFYLL: Janne Smauget legger verktøyet på flaska framfor å sykle med sadeltaske.