Testmodellen har en pen aluminiumsramme og Shimanos velfungerende GRX-gruppe med 2x11 gir. Delene forøvrig kommer fra Scott sitt eget komponentmerke, Syncros. Også hjulene kommer fra det tidligere kultmerket. Spesielt det korte, brede setet faller i smak.
Vi har testet Scott Speedster også tidligere. Da opp mot andre sykler enn de den møter her.

BLENDING: Speilmerket på overrøret sender sterkt sollys rett opp i øynene mens vi sykler. Det sjenerer i godværet.
Scott har valgt GRX-kranken med tannhjul med 48 og 33 tenner på Speedster Gravel 10 Disc. Dette gir mulighet for høyere utveksling for dagene du setter på landeveisdekk, eller sykler asfalt med grusdekkene som kommer på. Schwalbe-dekkene sykkelen leveres med er de fine G-One Allround i 35 mm.
Vi synes Scott heller kunne satt på 40 millimeters-versjonen som på Nakamura-sykkelen. De smalere dekkene tilfører lite på asfalt, men begrenser noe på grus. Vi liker bedre Giants valg med robuste landeveisdekk fra start. Så kan vi heller bruke bredere dekk de dagene vi kun skal gruse.

HURTIGKOBLING: Alle andre grussykler på markedet har nå gjennomgående akslinger. Scott Speedster 10 har fortsatt gammeldagse hurtigkoblinger.
Scott Speedster er utstyrt med vanlige hurtigkoblinger foran og bak. Dette er gammeldags. Alle andre merker har gått over til gjennomgående akslinger for stivere og mer presis sammenkobling mellom ramme og hjul. Gjennomgående akslinger er også standarden nye hjul leveres med.
Når vi setter oss på sykkelen kommer den andre negative opplevelsen med Scott Speedster Gravel 10. Sykkelen byr på mye tåoverlapp, ikke like mye som på Gekko-sykkelen vi testet for et år siden, men likevel mer enn vi er komfortable med. Såpass at vi slår forhjulet borti foten i det vi skal svinge ut på veien på den første testrunden.
Tåoverlapp er noe de fleste sykkelprodusenter har klart å unngå på nye gravelsykler.
Slakere styrevinkel, lenger frontramme og kortere stem er effektive botemidler mot dette. Når tåoverlappet er såpass stort på størrelse Large vil det være større på en mindre størrelse, og et enda større problem med skjermer.

GODT SETE: Det korte, brede Syncros-setet ble raskt en favoritt.
Ute på veien gir Scott Speedster et solid inntrykk. Den er likevel litt vinglete i lav fart og biter seg fast i retningen når farten øker. Begge egenskapene er mer påfallende på veien enn på grusen. På grus blir styringen mer nøytral da friksjonen mot underlaget er mindre.
Scott Speedster 10 har fin utstyrspakke og pen rammefinish, men både geometrien og akslingene trenger modernisering.