Hva er en wattmåler, og hvorfor snakker alle syklister om det?

I denne artikkelen skal vi ta for oss alt som har med selve wattmåleren å gjøre, eller effektmåleren om du vil. Ønsker du å vite mer om watt i praksis, om hvorfor du ikke sykler fort selv om du måler høy watt, hvor mye mer watt du må ha om du er tung eller lignende, bør du lese denne artikkelen. (Kommer 15. Februar).

Hva gjør en wattmåler?

Men la oss nå prøve å forklare dette så enkelt som overhodet mulig. Når du tråkker på pedalene, skaper du energi som driver sykkelen fremover. Denne effekten måles i watt.

En wattmåler måler kort forklart hvor «hardt» du tråkker. Jo mer effektivt du tråkker, jo fortere går det. Jo bedre form du er i, jo høyere watt-tall vil du kunne måle. Wattmåleren sender all informasjon til en sykkelcomputer, og du får umiddelbart opp enhver endring i hvor hardt du tråkker.

Wattmåleren har ingenting med puls å gjøre, og den har ingenting med aerodynamikk å gjøre, ei heller rullemotstand. Det eneste den gjør, er å måle hvor mye energi du til enhver tid tråkker med.

Watt i sykkelsammenheng er simpelthen måle-enheten for effekt. Det er ikke korrekt å omtale effekten i tråkket som «watt», men i denne artikkelen forholder vi oss til sykkelspråklig sjargong – så får heller de som er fysikere tåle litt upresis ordbruk.

I sykkelsammenheng vil watten avhengig av hvor godt trent du er variere fra null, og helt opp til 2500. Det siste er det absolutte maksuttaket en banesyklist har i en sprint.

Et utrent menneske vil slite med å holde 100 watt i snitt i en time, mens en godt trent proffsyklist fint kan holde 350-400 watt i en time.

Hva slags wattmålere finnes, og hva er fordelen og ulempen med de ulike modellene?

Ulike wattmålere gjør alle det samme – de måler effekten i tråkket ditt, altså hvor mye energi du skaper for å drive deg og sykkelen din fremover. 

Det finnes flere forskjellige wattmålere, noen vanligere enn andre. Men hvilken skal du kjøpe, og hvorfor? Hvilken wattmåler du velger har veldig mye med preferanser å gjøre, heller enn at den ene gjør jobben noe bedre enn den andre.

· Wattmåler i pedalarmene, eller krankarmene som vi sier på fagspråket:

Dette er etterhvert blitt den vanligste formen for wattmåling. Disse wattmålerne er rimelige, de er i dag blitt like pålitelige som de rådyre wattmålerne, og de brukes like mye av proffer som amatører.

Wattmålere i krankarmene starter på cirka 3000 kroner for wattmåling kun i en krankarm, og fra 4500 kroner for wattmåling på begge krankarmene.

Du kan både kjøpe kranker med wattmåler inkludert, og du kan ettermontere wattmåler i kranken din. Wattmålere i krankarmen veier cirka 40 gram per krankarm. Wattmålerne sender data trådløst via bluetooth til sykkelcomputeren din.

Fordelen med slike wattmålere er selvsagt pris og vekt. Ulempen er at wattmåleren sitter fast på sykkelen. Dette er dumt om du har flere sykler du gjerne skulle hatt wattmåler på.

· Wattmåler i pedalene

En annen nyere og etterhvert veldig populær løsning er wattmåler i pedalene. Du kjøper egne pedaler med wattmåler i en eller begge pedalene. Slike pedaler koster typisk 5000 kroner for pedaler med måler i kun en av pedalene, eller 6499 for måling i begge pedalene.

Den store fordelen er selvsagt at du kan flytte pedalene fra sykkel til sykkel, kjekt om du eksempelvis kjører både tempo og landevei, eller har flere trenings-og konkurransesykler.

Det skal godt gjøres, men i en velt har vi sett mange pedaler splintre i fillebiter. Det skjer selvsagt også med wattpedaler om du velter skikkelig. Vil du lese mer om wattmåling i pedalene, kan du lese denne testen av Favero Assioma.

· Wattmåler i kranken

Dette var en av de første, og er følgelig en av de mest gjennomprøvde formene for wattmåling. Fordelen med wattmåler i kranken er at det er en idiotsikker og særlig solid løsning. Ulempen er at det er dyrt, så dyrt at mange har begynt å gå bort fra denne løsningen. Wattmåling i kranken koster fra 6500 kroner om du kjøper deler løst, men i tillegg kommer montering.

Komplette kranker med wattmåler koster fra cirka 15000 kroner, men du får dem helt opp til 45000 kroner, avhengig av modell. Ulempen med disse krankene er i tillegg til prisen at de er fastmontert på sykkelen.

· Wattmåler i navet

En annen løsning for wattmåling er wattmåler i baknavet. Den store fordelen med dette er selvsagt at du kan flytte hjulet mellom sykler raskt som bare det. Ulempen er selvsagt om du har flere hjulsett, særlig om du har ett hjulsett til trening og ett til konkurranser.

Wattmåling i baknavet tør vi påstå er en døende produktgruppe, utkonkurrert av enklere og rimeligere løsninger.

· Wattmåler på smartrulle

Kjøper du en dyrere rulle for innendørstrening i dag, vil den garantert ha wattmåling. Den wattmåleren vil i praksis gjøre det samme som en wattmåler på en vanlig sykkel.

Den store ulempen er selvsagt at du ikke kan sykle Trondheim-Oslo med en rulle, med mindre du sitter på lasteplanet av en bil. Dette er altså et tilleggsprodukt til en wattmåler på en vanlig sykkel.

Men! Den store fordelen med en smartrulle med wattmåling er selvsagt at du kan konkurrere online på Zwift eller andre plattformer. Der er wattmåler en forutsetning, ellers aner ikke computeren hvor sterk eller svak du er.

Hva ville vi valgt?

Skulle vi kjøpt en wattmåler i dag ville vi enten valgt wattmålere i krankarmene eller wattpedaler. Vår erfaring med eget bruk og flere tester tilsier at dette er det beste valget for oss som lykkelige amatørsyklister, som trener for å gjøre sommerens langturmål litt mindre smertefulle.

Men husk – dette er våre valg som amatører. Ulike syklister har ulike preferanser, og vårt valg er ingen fasit.

Ensidig og tosidig wattmåling – hva er forskjellen?

Vel, forskjellen ligger litt i tittelen. Ensidige wattmålere måler for eksempel bare watt i den venstre pedalarmen, tosidig i begge krankarmene. Det samme gjelder både wattpedaler og wattkranker.

Strengt tatt trenger du ikke mer enn ensidig wattmåling, ettersom denne har en algoritme som beregner en snittwatt som gjelder for begge bena.

Men – mange syklister har ujevn styrkefordeling i bena, noe som kan gi et uriktig bilde av hvor sterk en er. Oftest er dette normale og ubetydelige forskjeller på en prosent eller to, og det er vanlig for alle å være marginalt sterkere eller svakere i det ene benet.

Men har du vært utsatt for skader eller ulykker kan styrkeforholdet være stort. Da er det svært uheldig å ikke kunne lese av data for begge bena. Med korrekt måling på hvert ben kan du aktivt bruke wattmåleren til eksempelvis opptrening. Mange oppdager også at de sitter skjevt på sykkelen med tosidig wattmåling, eller at de simpelthen har skjevheter i kroppen det er gunstig å jobbe med.

Da den tidligere skøyteløperen Reidar Borgersen gikk over til sykling, var han mildest talt skjev i kroppen etter noen tusen venstresvinger. Her kom tosidig wattmåling virkelig til sin rett.

Hvilke problemer kan jeg få med de ulike wattmålerne?

Vi har testet uhorvelig mye sykkelutstyr, og flere titalls wattmålere. Vår ikke-laboratoriske testing gir ikke utslag i kvalitet, levetid, feilmålinger eller lignende på den ene wattmåleren fremfor den andre.

Men – alle wattmålere skal på en eller annen måte kommunisere med en sykkelcomputer, og følgelig må den også gå på batteri.

Det betyr at hver gang noe må lades, et batteri byttes eller en av produktene oppgraderes, kan feil og feilmeldinger oppstå.

For ti år siden het det seg «velg wattmåler etter hva slags problemer du greier å løse», mens det i dag heldigvis er langt bedre.

Heldigvis – wattmålerne i seg selv er svært pålitelige, det er oftest programvaren den skal kommunisere med problemet oppstår.