<p>Test av sykkeldekk for landeveissykler.</p>


<p>Da Landevei ble startet i 2010 så folk rart på oss da vi syklet med 25 mm brede dekk. I dag får du så vidt kjøpt 23 mm dekk, og 32 mm brede dekk er like vanlig som 28.</p><p>Men hva skal jeg ha, og hvorfor?</p><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4><strong>Slik måler vi dekkbredde</strong></h4><p>Dekkbrede måles med et skyvelære på felgen. Bransjen bruker en felg med en gitt standard hvor de pumper opp dekket før de måler.</p><p>Vær klar over at den innvendige bredden på felgen din vil påvirke hvor bredt et dekk måles til. Om du eksempelvis monterer et 25 mm bredt dekk på en felg som er bred innvendig, kan dekket måle 28 mm.</p><p>I denne saken tar vi ikke for oss dette, og forholder oss til de ulike breddene målt etter bransjestandard, og hva du bør velge.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dekkbredde-racer-1/7978056-1-nor-NO/dekkbredde-racer-1-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="sykkelmekaniker måler dekkbredde på en racersykkel" title="MÅLBART: Dekkbredde måles med et skyvelære, og bransjen bruker en standardisert felg til dette. Her ser vi et 32 mm dekk på en Enve-felg. Foto: Henrik Alpers." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MÅLBART: Dekkbredde måles med et skyvelære, og bransjen bruker en standardisert felg til dette. Her ser vi et 32 mm dekk på en Enve-felg. Foto: Henrik Alpers.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4><strong>Hvilken dekkbredde anbefaler vi?</strong></h4><p>Før du kjøper dekk. Sjekk hva som er maks dekklaring på din sykkel. Felgbremssykler har gjerne maks dekklaring på 25-28 mm dekk, mens rittsykler med skivebremser har plass til maks 28-30. Grusracere har gjerne plass til helt opp til 47 mm brede dekk.</p><p><strong>Tur og trening, asfalt og grus:</strong> Her anbefaler vi 30 eller 32 mm brede dekk. 30 mm brede dekk er det bare et fåtall produsenter som lager, så du kan like gjerne velge 32.</p><p><strong>Turer, trening og opplevelser, asfalt: </strong>Om intensjonen din kun er å sykle på asfalt, og kun på grus om det er veiarbeid eller lignende, anbefaler vi 28 mm.</p><p><strong>Ritt og trening:</strong> Her anbefaler vi 25 eller 28 mm. Det er litt smak og behag hva en liker, og tyngre ryttere kan fint bruke 28. For lette og normalvektige ryttere er det ikke noe problem å bruke 28, men noen vil kanskje føle at de mister litt nerve og spenst.</p><p>De fleste proffsyklister bruker 25 og 26 mm i vanlige konkurranser, mens noen ytterst få bruker 28.</p><p>I Paris-Roubaix er det vanlig å bruke 28-32 mm.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dekk/7978111-1-nor-NO/dekk-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="specialized s-works tarmac" title="MINDRE PLASS: Sykler med felgbremser har mindre plass til dekk enn sykler med skivebremser. Husk på dette når du kjøper dekk. Foto: Henrik Alpers." /><div class='alternativeImgTextNormal'>MINDRE PLASS: Sykler med felgbremser har mindre plass til dekk enn sykler med skivebremser. Husk på dette når du kjøper dekk. Foto: Henrik Alpers.</div>            
    
    
    
</div><p><strong>Banesykling:</strong> Nå har ikke Norge en velodrom ennå, men når det kommer skal du bruke 21 eller 23 mm. Kjøp så dyre dekk du får tak i med dekkstamme vevd i silke.</p><p><strong>Hva bruker vi i redaksjonen? </strong>Vi bruker dekk mellom 28 og 32 mm når vi sykler asfalt. Da kan vi fint stikke inn på en grusvei og hygge oss.</p><p><strong>Hva med enda bredere dekk?</strong> I denne saken tar vi for oss dekk til landeveissykler. Egen sak om grusdekk kommer siden!</p><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4><strong>Hvorfor er brede dekk bedre?</strong></h4><p>Fordelene med brede dekk er mange, men det er ikke alltid riktig for ditt bruk. <a href="https://www.landevei.no/sykkelutstyr/utstyrstester/sykkeldekk/hva-er-forskjellene-paa-gode-og-daarlige-dekk-paa-en-racersykkel" target="_self">Med bredere dekk kan vi senke dekktrykket noe, som gjør at det blir mer komfortabelt når vi ruller bortover asfalten eller grusen.</a></p><p>Et bredere dekk har også et litt større avtrykk mot underlaget, og det oppleves som at grepet er bedre.</p><p>I tillegg er punkteringsfaren mindre. Med lavere dekktrykk er det større sjanse for at gummien «folder seg rundt» den lille glassbiten, heller enn at den presses inn i gummien.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dekkbredde-cervelo/7978115-1-nor-NO/dekkbredde-cervelo-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="cervelo c3 med feite dekk" title="TJUKKE GRUSDEKK: Cervélo C3 hadde i 2015 plass til hele 35 mm brede dekk. Det var stort for datiden. Her satt opp med 32 mm brede dekk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>TJUKKE GRUSDEKK: Cervélo C3 hadde i 2015 plass til hele 35 mm brede dekk. Det var stort for datiden. Her satt opp med 32 mm brede dekk.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4><strong>Hvorfor er smale dekk bedre?</strong></h4><p>Smale dekk er lettere i vekt, og mange rittsyklister liker dette. I et ritt har du hundrevis av små akselerasjoner, kanskje tusenvis, og da vil du at det ytterste punktet på hjulet ditt skal være så lett som mulig.</p><p>Et smalere dekk gjør også at du kjenner underlaget litt bedre. Mange liker dette når de kjører løp, de vil gjerne ha kontakt med omgivelsene, selv om det er litt mindre komfortabelt.</p><p>Et smalt dekk oppleves ofte litt mer spenstig enn et bredt dekk. Dette handler ikke bare om akselerasjonene som vi nevnte ovenfor.</p><p>Det oppleves også som kvikkere å styre med, ettersom det er mindre gummi som er i kontakt med underlaget, det krever simpelthen mindre kraft og få sykkelen til å endre retning marginalt, aldri så lite finmotorikk som skal til.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dekkbredde-racer-2/7978119-1-nor-NO/dekkbredde-racer-2-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="racersykkel med 25 mm brede dekk fra Vittoria" title="STANDARD TIL RITT: 25 mm brede dekk er den foretrukne dekkbredden blant dagens proffer. Foto: Henrik Alpers." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STANDARD TIL RITT: 25 mm brede dekk er den foretrukne dekkbredden blant dagens proffer. Foto: Henrik Alpers.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_5_1_1_1" id="eztoc_5_1_1_1"></a><h4><strong>Hvorfor bruker ingen 21 og 23 mm lenger?</strong></h4><p>Det finnes noen som gjør det. Men jo smalere dekk, jo mere luft. Jo mere luft, jo hardere dekk.</p><p><a href="https://www.landevei.no/sykkelutstyr/utstyrstester/sykkeldekk/hvor-mye-luft-skal-jeg-ha-i-dekket" target="_self">Jo hardere dekk, jo dårligere grep, jo mindre komfort og rullemotstand og høyere fare for punktering.</a> Om du er usikker på hvorfor det blir sånn, kan du lese denne saken.</p><p>21 og 23 mm brede dekk er på vei ut av bransjen, og det er stort sett gamle restlagre som settes på nye sykler.</p><p>Men – skal du sykle bane, er det mange som bruker smale dekk. Der bruker en mellom 19 og 23 mm.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dekk-racersykkel-trykk/7978144-1-nor-NO/dekk-racersykkel-trykk-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="sykkelpumpe til racersykler" title="BREDE DEKK, MINDRE LUFT: Jada, det stemmer at dekk med større volum skal ha mindre luft. Foto: Henrik Alpers." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BREDE DEKK, MINDRE LUFT: Jada, det stemmer at dekk med større volum skal ha mindre luft. Foto: Henrik Alpers.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_6_1_1_1" id="eztoc_6_1_1_1"></a><h4><strong>Hvor brede dekk må jeg minst ha for å sykle grus?</strong></h4><p>Grussykling, eller bare «gravel» som mange kaller det, er i vinden som aldri før.</p><p>I en av våre første turreportasjer syklet vi grusveier med 25 mm dekk, horribelt og farlig mente mange.</p><p>Men det gikk helt fint, selv om det ikke var optimalt. Edvald Boasson Hagen og Lars Petter Nordhaug var også kjent for å trene i marka i Sky-tiden, begge to gjorde dette med 25 mm.</p><p>Skal du sykle grus anbefaler vi i dag minst 28 mm, helst 32 mm.</p><p>Velger du det siste har du dekkvolum i massevis.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dekkbredde-racer-3/7978123-1-nor-NO/dekkbredde-racer-3-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="dekk til racersykkel som er 32 mm bredt" title="BEST TIL GRUS: Skal du sykle like mye grus som asfalt, er 32 mm en fin dekkbredde. Foto: Henrik Alpers." /><div class='alternativeImgTextNormal'>BEST TIL GRUS: Skal du sykle like mye grus som asfalt, er 32 mm en fin dekkbredde. Foto: Henrik Alpers.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_7_1_1_1" id="eztoc_7_1_1_1"></a><h4><strong>Hva med rullemotstand?</strong></h4><p>Det er altså ikke slik at det blir mindre rullemotstand med et smalt og hardt dekk. Hvis du klikker deg inn i denne saken om hvordan dekk er laget, kan du lære mer om rullemotstand, og hvorfor dekk med større volum er bedre.</p><p>Så er det også det samme når det gjelder dekktrykk. Hardere dekk ruller ofte like dårlig som dekk som er pumpet for myke.</p><p>Men hvorfor er det slik?<a href="https://www.landevei.no/sykkelutstyr/utstyrstester/sykkeldekk/hvor-mye-luft-skal-jeg-ha-i-dekket" target="_self"> I vår store sak om dekktrykk forklarer vi mer om dette.</a></p>


Når vi snakker om dekkbredde på landeveissykler, snakker vi om dekk som er mellom 21 og 32 mm brede. Men hvor brede dekk skal jeg ha, og hvorfor?


Hvor brede dekk skal jeg ha på en racersykkel?

<p>Utviklingen har gått fort de siste årene. Får mindre enn 10 år siden var 23 mm standardbredden på alt av landeveisdekk. Fra 2012 begynte 25 mm å bli populært. Spesielt da noen forskere oppdaget at disse dekkene, under de fleste forhold, rullet minst like fort som de smalere og mer punkteringsutsatte 23 millimeterne. </p><p> </p><p>Med inntoget av skivebremsene fikk også landeveissyklene større dekklaring. <a href="https://www.landevei.no/sykkelutstyr/utstyrstester/sykkeldekk/hvor-brede-dekk-skal-jeg-ha-paa-en-racersykkel" target="_self">Brått ble både 28, 30 og 32 mm reelle alternativer på sykler som ellers var tilpasset racerfart på asfalten.</a> De bredere dekkene gjorde ikke bare at det skulle mer til å punktere og ødelegge hjul, de åpnet også opp for muligheten til å bruke den vanlige racer-sykkelen din på grusveier i marka og på brostein i Nord-Frankrike. </p><p> </p><p>Men når det kommer til ren fart på flatene og i bakkene er mange fortsatt overbevist om at 32 mm er for bredt, at de bremser for mye. De store dekkene gir så klart bedre komfort på dårlig asfalt, og de kan sykles med lavere dekktrykk for bedre grep på grus.</p><p>Men på raske asfaltturer og i klatringene er det vel fortsatt de smalere 25 mm-dekkene som gjelder, eller?</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dekk-1/8096768-1-nor-NO/dekk-1-crop980.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="Test av 25 mm mot 32 mm dekk" title="SER DU FORSKJELL: Her har vi montert 25 mm dekk foran og 32 mm bak. Foto: Henrik Alpers" /><div class='alternativeImgTextNormal'>SER DU FORSKJELL: Her har vi montert 25 mm dekk foran og 32 mm bak. Foto: Henrik Alpers</div>            
    
    
    
</div><p>I Landevei så liker vi ikke å <a href="https://www.landevei.no/sykler/sykkeltester/aerosykler/hvor-mye-raskere-er-en-aerosykkel-enn-en-gammeldags-racer" target="_self">ta påstander fra bransjen for god fisk uten å prøve selv</a>. Vi ønsker heller ikke <a href="https://www.landevei.no/sykler/sykkeltester/gravel-sykkel-mot-aerosykkel" target="_self">å feste lit til gammel kunnskap som «alle» vet stemmer.</a> Utviklingen fra 19-25 mm dekk på både fellesstart og temposykler bekrefter at gammel kunnskap ikke alltid er god kunnskap. </p><p> </p><p>De fleste dekktester i laboratorium som måler rullemotstand foregår ved at dekkene presses mot en ganske så glatt stålvalse. <a href="https://www.bicyclerollingresistance.com/specials/grand-prix-5000-comparison" target="_self">Valse-testene til Bicyclerollingresistance.com  forteller oss faktisk at brede 32 mm dekk har lavere rullemotstand enn både 23, 25 og 28 mm dekk av samme type.</a> Men en slik valsetest tar ikke hensyn til luftmotstand og dekkvekt. Den tar heller ikke hensyn til hvordan veiene vi faktisk sykler på er. Det meste av norsk asfalt er vesentlig grovere enn en metallvalse i et tysk laboratorium. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dekk-2/8096776-1-nor-NO/dekk-2-crop980.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="Dekktest av 25 mm mot 32 mm" title="KONTROLLMÅLING: Med et skyvelære ser vi at dekkene er omtrent så brede som produsentene oppgir." /><div class='alternativeImgTextNormal'>KONTROLLMÅLING: Med et skyvelære ser vi at dekkene er omtrent så brede som produsentene oppgir.</div>            
    
    
    
</div><p> </p><p>De færreste av oss sykler på glatte stålflater i hverdagen. I tillegg kommer både grep, kvikkhet fra kant til kant ved stående sykling og luftmotstand inn i bildet ved bytte mellom smale og brede dekk. Godt grep og høy tillit til dekket forøvrig kan gjør at vi sykler fortere over en gitt strekning ved at vi bremser mindre i svingene og holder farten bedre i tekniske partier. <br>Vi ønsket å sjekke dette selv. Den eneste måten å gjøre dette på for en redaksjon uten tilgang på et laboratorium er å sykle gitte strekninger mange ganger med de forskjellige dekkbreddene. </p><p> </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Slik har vi testet:</h3>
<div class="factbox">
<p>For denne testen fikk vi et knippe Continental GP 5000-dekk levert fra Continental i Tyskland. Disse dekkene kommer i versjoner både til slangeløs sykling og til sykling med slange. For at det skulle være lettere å bytte dekk og unngå variabler i tetningsvæskemengde bestilte vi dekkene i slangeversjon. Vi fikk levert både 25 mm dekk og 32 mm dekk. </p>
<p>I tillegg fikk vi levert et knippe av Continentals aller letteste slange - Supersonic. Dette er en slange som veier 50 gram. </p>
<p>Under testingen monterte vi dekkene på de samme Zipp 303 Firecrest-hjulene, på den samme sykkelen. 25 mm-dekkene ble pumpet opp til 5 bar, mens 32 mm dekkene ble pumpet opp til 4,14 bar. På felgen målte 25 mm dekkene 26 mm i bredden, mens 32 mm-dekkene målte 32 mm som oppgitt. </p>
<p>Vektforskjellen på de to dekkparene er på 118 gram. Dekkene i 25 mm bredde veier 221 gram per dekk. Dekkene i 32 mm veier 280 gram per dekk. Vi brukte de samme to slangene gjennom testingen. Disse veide 50 gram per stykk. </p>
<p>Testingen foregikk ved å sykle klatringen til Grefsenkollen i Oslo en rekke ganger. Vi kopierte watt-verdiene for hver runde med de to forskjellige dekkene. For hver runde på 300 watt på 25 mm-dekkene syklet vi en runde på 300 watt i snitt med 32 mm dekkene.</p>
<p>Rundene ble syklet annenhver gang, eller to og to runder per dekk. Dette for å sikre like forhold. På hver runde var vi bevisste på å sykle samme linjer gjennom svingene og holde på samme sted på styret. Bekledningen var også lik, med glidelåsen på vest og trøye trukket opp like langt på alle rundene. </p>
<p>Målet for hver runde var å kopiere snittwatten for den tilsvarende runden på de andre dekkene. Noen ganger var 25 mm dekkene først ute i paret, andre ganger startet vi den parvise sammenligningen på 32 mm-dekkene.  </p>
<p>Andre del av testen foregikk på flatmark i Maridalen utenfor Oslo. Strekningen fra Hammeren til bussholdeplassen ved Sandermosveien ble syklet begge veier med en liten pause før runding.</p>
<p>Hver strekning tok ca 6 minutter og strekningene ble syklet på ca 300 watt i snitt - noe som ga en snittfart på omtrent 37-38 km/t. </p>
</div>
</div></factboxwrap><a name="eztoc_1_1" id="eztoc_1_1"></a><h2><strong>I motbakke</strong></h2><p>Vi begynte testen i <a href="https://www.landevei.no/strava/strava-ti-grefsenkollen" target="_self">Grefsenkollen</a>. Et av Oslos heteste Strava-segmenter er en fin testarena der det er mulig å sykle like fort og like langt flere ganger på rad, uten påvirkning fra trafikk, kryssende veier eller annet som vil kludre til test-rundene. </p><p>Segmentet stiger 122 meter på 1,8 kilometer. Dette gir en snittstigning på 7 prosent. <a href="www.landevei.no/proffsykling/syklister/carl-fredrik-hagen" target="_self">Carl Fredrik Hagen</a> har rekorden opp her for menn med en snitthastighet på 29,4 kilometer i timen og en tid på 3.44. </p><p>Planen var å prøve og sykle i litt forskjellig tempo for å se om det ville være større forskjeller i forskjellige hastigheter. Det er naturlig å tenke at luftmotstand vil ha en større effekt desto fortere det går, men når farten er under 30 km/t selv for Carl Fredrik så er luftmotstanden vesentlig mindre avgjørende enn motstanden fra stigningen og rullemotstanden.</p><p>Rullemotstand, som er det vi egentlig tester for her utgjør i følge de fleste beregninger omtrent 10 prosent av den totale motstanden en syklist må overkomme på en gitt distanse. Dette gjelder da i vekslende terreng. I ren motbakke vil rullemotstanden spille en enda mindre rolle. </p><p>Vi begynte på 25 mm dekkene. Fra busstoppet på toppen av Lachmannsvei til parkeringsplassen på toppen av Grefsenkollen brukte vi på det første draget 6:50. Draget gikk unna med 290 watt i snitt. </p><p>På det tilsvarende draget på 32 mm dekk føltes forholdene like og det virket ikke som om vinden hadde endret seg noe i forhold til forrige innsats. Med 292 watt i snitt klokket vi inn på 6:46. Fra tidligere tester har vi observert at for hver ekstra watt vi holder i snitt akkurat i denne bakken så sparer vi ganske nøyaktig ett sekund. To watt ekstra i snitt på denne runden tilsvarer da en tid rundt 6:48 - noe som ikke akkurat er en signifikant forskjell i forhold til draget på smalere dekk, i hvert fall hvis vi ikke ser en tydelig trend i tilsvarende retning på de neste dragene. </p><p>Drag to med 25 mm dekk går unna på 6:20 med 315 watt i gjennomsnitt. Med 32 mm dekkene på gir 314 watt i gjennomsnitt en sluttid på 6:21 - igjen ikke større forskjell enn det wattforskjellen utgjør. </p><p>På det tredje draget startet vi med 32 mm dekkene på. 6:29 ble sluttiden med gjennomsnittswatt på 305. På det neste draget på 25 mm dekk klarte vi å kopiere snittwatten helt og klokket inn på 6:28. Igjen en for liten forskjell til å kunne konkludere noe signifikant forskjell. </p><p>Ut i fra denne testen kan vi konkludere med at det skiller minimalt mellom 25 mm dekk med 80 psi og 32 mm dekk med 60 psi i motbakke. Forskjellen er så liten at den ikke lar seg måle på noen tydelig måte og vår test viser ingen tydelig trend mot at et dekkpar er raskere enn det andre. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/skjermbilde-2020-06-25-kl.-07.53.45/8097473-1-nor-NO/skjermbilde-2020-06-25-kl.-07.53.45-crop980.jpg" width="1280" height="481"  style="border: 0px;" alt="Testresultater 25 mot 32 mm dekk" title="LITEN FORSKJELL: Vi klarte ikke å se noen konsistent målbar forskjell mellom de to dekkbreddene under testing i den virkelige verden." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LITEN FORSKJELL: Vi klarte ikke å se noen konsistent målbar forskjell mellom de to dekkbreddene under testing i den virkelige verden.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_2_1" id="eztoc_2_1"></a><h2><strong>Hva så med følelsen i bakken og ned igjen?</strong></h2><p>Under klatringene satt vi på setet for å enklest kopiere innsats fra drag til drag. Følelsen under sykling var da veldig lik. 25 mm gir en noe mer direkte følelse i tillegg til at ujevnheter i underlaget føles bedre. De gangen vi traff noen av hullene i den relativt dårlige asfalten oppover til Grefenskollen var dette tydelig mindre komfortabelt med 25 mm enn med 32 mm dekkene. Men begge dekkparene gir god flyt på grov asfalt slik vi finner oppover til Grefsenkollen. </p><p>Nedover forventet vi at forskjellen i sykkelfølelse ville være tydelig. Det var den også. I svingene vil vi si at vi foretrekker den direkte og mer forutsigbare følelsen 25 mm dekkene gir. Vi opplever at 32 mm dekkene på de middels høyprofilerte felgene understyrer noe slik at vi må ta i litt mer for å få sykkelen ned i svingene.</p><p>Grepet i svingene oppleves som hakket bedre på de større dekkene, men vi følte oss likevel vel så trygge på de smalere dekkene, da disse lot oss lettere legge sykkelen ned i de lange svingene nedover fra Grefsenkollen. På vått underlag vil kanskje denne følelsen være enn annen. Det var tørt da vi testet. </p><p>De store dekkene gjør også at felg og dekk til sammen for større høyde og mer profil. Dette var følbart i vindkast fra siden, noe som også bidra til følelsen av understyring. </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dekk-7/8096780-1-nor-NO/dekk-7-crop980.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="Forskjellen mellom 25 mm og 32 mm er tydelig" title="SYNLIG: Forskjellen mellom 25 mm og 32 mm er tydelig, men kanskje ikke målbar i fart og watt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SYNLIG: Forskjellen mellom 25 mm og 32 mm er tydelig, men kanskje ikke målbar i fart og watt.</div>            
    
    
    
</div><a name="eztoc_3_1" id="eztoc_3_1"></a><h2><strong>På flatmark</strong></h2><p>Den andre delen av testen foregikk i Oslos sykkeldal nummer 1, <a href="https://www.landevei.no/sykkeltrening/naa-blir-det-snart-bedre-asfalt-i-maridalen" target="_self">Maridalen</a>. Her er det relativt flatt og det er mulig å sykle jevnt fort uten forstyrrelser fra trafikk, fotgjengere og skarpe svinger, i hvert fall på dagtid. Igjen valgte vi oss en strekning som tok drøye seks minutter. Fra brua ved Hammeren til busskuret ved Sandermosveien er det 3,75 kilometer. Strekningen inneholder totalt 20 høydemeter. </p><p>I flatt terreng er det først og fremst luftmotstanden vi kjemper mot. Igjen vil rullemotstand utgjøre en liten del av totalmotstanden, men de brede dekkene kan også gi økt luftmotstand. Tester i vindtunnel tyder på at dekk som er bredere enn felgen gir høyere luftmotstand enn dekk som er like smale, eller ørlite grann smalere enn felgen. Det er tydelig på våre to oppsett at 25 mm dekkene går kant i kant med felgkanten, mens 32 mm dekkene har litt mer lyspære-fasong. </p><p>Vi begynte med 25 mm dekkene. Hele strekningen ble syklet med hendene nede i bukken. Det første draget gikk unna på 5:59 med 294 watt i snitt, noe som ga en snittfart på 37,7 km/t. </p><p>Etter vending på veien syklet vi tilsvarende strekning tilbake. Her startet segmentet litt nærmere Hammeren for å unngå en skarp sving helt i starten. Segmentet stopper også litt før, slik at det kun er 3,3 km langt.</p><p>Første retur på 25 mm dekk tok 5:16 med 304 watt i snitt og snittfart på 37,5 km/t. </p><p>Etter et kjapt dekkbytte kopierte vi prosedyren med 32 mm dekk. </p><p>Det første segmentet gikk nå på 5:55 med 296 watt i snitt og en snitthastighet på 38,1 km/t. Altså 4 sekunder raskere enn draget med 25 mm dekk, men også med 2 watt mer i gjennomsnitt. </p><p>Returen med 32 mm dekk klokket inn på 5:18 med 307 watt i snitt. Her syklet vi da altså 2 sekunder saktere enn tilsvarende på 25 mm dekk, samtidig som vi pushet 3 watt mer i gjennomsnitt. Et utslag, men var det en trend som ville gjenta seg?</p><p>Andre runde på 25 mm dekkene foregikk som den forrige. Hendene i bukken og snittwatt innover i Maridalen på rett under 300 W. Denne gangen satte vi dagens raskeste tid på denne strekningen med 5:52 og 298 i gjennomsnitts-watt.</p><p>Returen gikk denne runden på 5:16 med 307 watt i gjennomsnitt. </p><p>Vi monterte igjen 32 mm dekkene for å se om vi igjen kunne se et lite utslag på tid og watt. </p><p>Fra Hammeren til Sandermosveien syklet vi denne gangen på 5:58 - hele seks sekunder tregere enn tilsvarende runde på 25 mm dekkene, men denne gangen holdt vi også 295 watt i snitt - 4 watt mindre enn tilsvarende runde på de smalere dekkene. Watt-forskjellen forklarer i stor grad forskjellen i tid. </p><p>Hva så med returen? 5:19 med 306 watt i gjennomsnitt.</p><p>Igjen litt saktere enn med 25 mm dekkene, med kun en watt mindre i pedalene. Ikke akkurat en avgjørende forskjell, men gikk det litt tyngre med de bredere dekkene i vinden?</p><p>Tallene er på ingen måte entydige, men det kan se ut som om de smalere dekkene kanskje var ett sekund eller to raskere for lik watt på de flate dragene i Maridalen. Det første retur-draget er det mest entydige. Her gikk det fortere med lavere watt med de smalere dekkene enn med de brede, men det kan også ha vært et par vindkast på dette draget som spilte inn. De andre dragene i testen viser igjen tydelig trend. Noen få sekunder raskere fart kommer på drag som også har blitt syklet med noen få watt mer. </p><a name="eztoc_4_1" id="eztoc_4_1"></a><h2><strong>Hva vil vi anbefale?</strong></h2><p>Ut i fra vår test vil vi påstå at forskjellene i rullemotstand og luftmotstand mellom 25 mm dekk og 32 mm dekk er små om ikke helt neglisjerbare. På flatmark kan det se ut som om de smale dekkene går ørlite grann fortere enn de brede. Kanskje opptil 3-4 sekunder per mil i hastigheter rundt 37-38 km/t. I enda høyere fart kan vi anta at forskjellen kan øke ørlite grann i prosent, ettersom luftmotstanden øker med hastigheten. Forskjellene vil sannsynligvis bli mindre hvis du sykler i et felt, eller i en gruppe. </p><p>Komforten og punkteringssikkerheten er overlegen med 32 mm dekk kontra 25 mm dekk. I tillegg kan du sykle med mye større trygghet og selvtillit på grus og brostein med de bredere dekkene enn med de smale. </p><p>I teknisk terreng med mange retningsskifter, temposkifter, svinger og kneiker opplever vi at sykkelen er kvikkere og lettere å håndtere med de smalere dekkene. I et gateritt på asfalt ville vi helt klart valgt de smalere dekkene, også i spurter oppleves de smalere dekkene som raskere, da det er lettere å holde en rask frekvens på å vippe sykkelen fra side til side. </p><p>Men går gaterittet eller spurten på grovere underlag som brostein eller grus vil 32 mm dekkene kunne gi det lille ekstra, både i form av lavere rullemotstand og kontroll som skiller mellom seier og femteplass. </p><p>Er du redd for at treningsgruppa du er i vil sykle fra deg på asfalten hvis du bruker 32 mm dekk, kan du slappe helt av. I verste fall utgjør forskjellen 1-2 watt på asfalt i høy fart, og enda mindre i motbakker i lav fart. Her utgjør heller ikke vektforskjellen noen stor nok faktor til å gi en målbar forskjell.</p><p>Liker du å sykle innom en grusvei eller et brosteinstrekke på turene dine vil du ha nytte av de brede dekkene her, uten at de vil gi deg noe målbar ulempe på resten av turen. </p><p>Vi anbefaler å bruke 28 eller 32 mm dekk til det aller meste. Disse dekkene vil fungere bedre på dårlig underlag og ikke gi deg noen reell ulempe i de aller fleste andre anledninger. </p><p> </p><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Fordeler med 25 mm dekk</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Lavere vekt - for Continental GP 5000 60 gram per dekk</li>
<li>Noe lavere luftmotstand i høy fart - men kun 2-3 watt</li>
<li>Kvikkere sykkelhåndtering</li>
<li>Bedre klaring mot ramme og gaffel</li>
</ul></div>
</div></factboxwrap><div>        


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dekk-3/8096784-1-nor-NO/dekk-3-crop980.jpg" width="1280" height="854"  style="border: 0px;" alt="25 mm mot 32 mm dekktest" title="SMALERE: 25 mm dekkene måler 26,5 mm på Zipp-hjulene." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SMALERE: 25 mm dekkene måler 26,5 mm på Zipp-hjulene.</div>            
    
    
    
</div><factboxwrap><div class="factboxwrap">
<h3>Fordeler med 32 mm dekk</h3>
<div class="factbox"><ul>
<li>Høyere komfort</li>
<li>Tilsvarende rullemotstand - lavere ved labtest</li>
<li>Bedre punkteringsmotstand</li>
<li>Bedre på grus og brostein</li>
<li>Kan sykles med lavere trykk for bedre grep på grus og vått føre</li>
<li>Gjør landeveissykkelen mer allsidig og robust</li>
</ul></div>
</div></factboxwrap>


På moderne landeveissykler med skivebremser er det ofte plass til 32 mm brede dekk. Disse gjør sykkelen mer allsidig og robust, men hvor mye tid stjeler de i forhold til smalere dekk i bakkene og på raske asfaltstrekninger? Vi har testet 25 mm mot 32 mm og vurdert fordelene og ulempene med de to dekkdimensjonene. 

Hvor mye tid taper du på å bytte fra 25 mm til 32 mm dekk på racer-sykkelen

<p>Riktig mengde luft i dekkene på en racersykkel avhenger av kroppsvekt, sykkelstil, vær og flere andre faktorer, så hvordan vet du hvor mye luft akkurat du skal ha i dekket på landeveissykkelen?</p><p>Kommer du i snakk med syklister langs veien, vil mange bruke 100 psi som et utgangspunkt. Noen vil kanskje si «minst ti bar» med stor selvsikkerhet, mens andre sverger til «så mye som mulig, aldri under 130 psi». </p><p>Men hva betyr alt dette, og er det korrekt? Skråsikre antagelser er sjelden gode svar, og vi har laget en tabell litt lenger ned i saken, som gir deg et godt utgangspunkt for videre eksperimentering.</p><p>For fullt så enkelt som å bare si et tall er det ikke. Men i løpet av saken lærer du fort å forstå hvorfor det ikke er fullt så enkelt, og allikevel kunne bli en slags ekspert på dekktrykk. </p><p>I denne artikkelen dropper vi tubulardekk, og tar for oss den vanlige kombinasjonen med dekk og slange. Vi har lagt inn et lite kapittel om slangeløse dekk i saken også.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/joe-blow-sykkelpumpe/7944358-1-nor-NO/joe-blow-sykkelpumpe-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="joe blow sykkelpumpe" title="GODT KJØP: En Joe Blow sykkelpumpe er en nødvendig investering om du sykler mye landevei." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODT KJØP: En Joe Blow sykkelpumpe er en nødvendig investering om du sykler mye landevei.</div>            
    
    
    


</div><a name="eztoc_1_1_1_1" id="eztoc_1_1_1_1"></a><h4>Kjøp en skikkelig gulvpumpe</h4><p>Om du fortsatt ikke har et favorittdekk, eller lurer på hvilket dekk du bør velge, <a href="https://www.landevei.no/sykkelutstyr/utstyrstester/sykkeldekk/hva-er-forskjellene-paa-gode-og-daarlige-dekk-paa-en-racersykkel" target="_self">bør du lese vår store guide til landeveisdekk først. </a></p><p>Landeveisdekk skal gjerne ha høyt trykk, og å oppnå dette med en håndpumpe er både tidkrevende og slitsomt. Du skal ikke sykle veldig mye før det er verdt investeringen å ha en god gulvpumpe.</p><p>En gulvpumpe har også et skikkelig manometer, noe håndpumpene ikke har.</p><p>Gode gulvpumper er ikke veldig dyrt, redaksjonsfavoritten Joe Blow fra Topeak koster eksempelvis 400-500 kroner hos diverse nettbutikker.</p><p>Da har du pumpe i ti år, minst.</p><a name="eztoc_2_1_1_1" id="eztoc_2_1_1_1"></a><h4>Hva er forskjellen på BAR og PSI?</h4><p>Når du kjøper en sykkelpumpe med manometer vil du se den bruke to måleenheter, bar og psi. Både bar og psi definerer lufttrykk.</p><p>Psi står for pounds per square inch, og er en måleenhet oftest brukes i USA. Bar brukes primært i Europa og resten av verden, og selvet ordet er ikke en forkortelse, men en moderne versjon av det greske ordet for vekt.</p><p>Psi står for pounds per square inch, og du skjønner kanskje allerede at det betyr noe mer enn bare måling av lufttrykk? Psi er en måleenhet som brukes til å måle belastning på ett konkret område, altså den ene kvadrattommen nevnt i forkortelsen.</p><p>Landeveissyklister bruker begge deler om hverandre etter personlig preferanse. Psi-skalaen er langt mer presis enn bar-skalaen, og mange foretrekker derfor psi. Særlig i sykkelkross er psi mye brukt, for der kan mikrojusteringer i dekktrykk være veldig utslagsgivende.</p><p>Men begge deler brukes om hverandre i både industri og sykkelsport.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dekktrykk-racer-8/7944362-1-nor-NO/dekktrykk-racer-8-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="manometer på en sykkelpumpe" title="PRESIS MÅLING: Gode sykkelpumper bør vise både psi og bar." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PRESIS MÅLING: Gode sykkelpumper bør vise både psi og bar.</div>            
    
    
    


</div><a name="eztoc_3_1_1_1" id="eztoc_3_1_1_1"></a><h4>Skal det være like mye luft i for-og bakhjulet?</h4><p>Du har definitivt mest vekt på bakhjulet, og tabellen nedenfor baserer seg på bakhjulstrykk.</p><p>Veier du 60-80 kg kan du ha 0,5 bar mindre i forhjulet til å begynne med, veier du over 80 kg kan du ha 0,2 bar mindre i  forhjulet.</p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dekktrykk-pa-racersykkel/7944370-1-nor-NO/dekktrykk-pa-racersykkel-crop980.jpg" width="980" height="267"  style="border: 0px;" alt="tabell som viser hvor mye luft du skal ha i et sykkeldekk" title="GODT UTGANGSPUNKT: Bruk denne tabellen for å sette dekktrykket på sykkelen. Deretter kan du eksperimentere med både mer eller mindre luft." /><div class='alternativeImgTextNormal'>GODT UTGANGSPUNKT: Bruk denne tabellen for å sette dekktrykket på sykkelen. Deretter kan du eksperimentere med både mer eller mindre luft.</div>            
    
    
    


</div><a name="eztoc_4_1_1_1" id="eztoc_4_1_1_1"></a><h4>Hva med regn?</h4><p>Er det ikke slik at en bør senke dekktrykket når det regner? Jo, dette kan absolutt ha noe for seg. Senker du dekktrykket med 0,5 bar vil du gi dekket en større trykkflate mot underlaget, og du vil ha noe bedre feste.</p><a name="eztoc_5_1_1_1" id="eztoc_5_1_1_1"></a><h4>Kan jeg få vannplaning med en landeveissykkel?</h4><p>Nei, men vi skjønner at du spør. Det er en seiglivet myte at landeveisdekk uten mønster kan få vannplaning. Skal du oppnå vannplaning må du sykle i over 175 kilometer i timen, og da har du helt andre problemer enn vannplaning.</p><p>Men hvorfor er det da mønster i dekket? Siden sykkeldekk er til forveksling like, er dette den eneste måten produsentene kan skape en identitet. Mønsteret er simpelthen ren merkevare.</p><p> </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/tour-de-france-regn/7944366-1-nor-NO/tour-de-france-regn-crop980.jpg" width="980" height="653"  style="border: 0px;" alt="Tour de france i regnvær" title="SENKER TRYKKET: Både proffer og amatører har godt av å senke dekktrykket noe for bedre grep i regnet. Foto: Cor Vos." /><div class='alternativeImgTextNormal'>SENKER TRYKKET: Både proffer og amatører har godt av å senke dekktrykket noe for bedre grep i regnet. Foto: Cor Vos.</div>            
    
    
    


</div><a name="eztoc_6_1_1_1" id="eztoc_6_1_1_1"></a><h4>Høyt dekktrykk er aldri bra</h4><p>Jo høyere trykk, jo fortere vil jeg rulle, ikke sant? Definitivt ikke. Når et dekk ruller på asfalten foregår det en kontinuerlig deformering av dekket mot underlaget. Jo bedre et dekk kan folde seg over ujevnheter i underlaget, jo mindre rullemotstand.</p><p>Hvorfor?</p><p>Et dekk med for høyt trykk vil simpelthen gjøre mikroskopiske sprett rett opp over ujevnhetene, heller enn å rulle over. Det vil altså bevege seg i en annen retning enn fartsretningen. <a href="https://www.landevei.no/sykkelutstyr/slik-unngaar-du-punktering" target="_self">Det vil også være lettere for spisse gjenstander å punktere et hardt dekk enn et mykt. </a></p><p>Du kan lese mer om denne forklaringen i vår store guide til hvilket dekk du bør velge.</p><p>Finnes det en fasit?</p><p>Nei, absolutt ikke. Men dette er et utgangspunkt du kan starte med, og så prøve litt forskjellig.</p><p> </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/dekktrykk-racer-9/7944374-1-nor-NO/dekktrykk-racer-9-crop980.jpg" width="980" height="735"  style="border: 0px;" alt="sykkelpumpe for terrengsykler" title="PRESISJONSPUMPE: Denne pumpen kan ikke pumpe spesielt høyt trykk, og er for terrengsykler, grusracere eller cyclcross. Målingen er derimot ytterst presis." /><div class='alternativeImgTextNormal'>PRESISJONSPUMPE: Denne pumpen kan ikke pumpe spesielt høyt trykk, og er for terrengsykler, grusracere eller cyclcross. Målingen er derimot ytterst presis.</div>            
    
    
    


</div><a name="eztoc_7_1_1_1" id="eztoc_7_1_1_1"></a><h4>Større volum – lavere trykk</h4><p>Jo større volum du har på dekket ditt, jo lavere trykk trenger du for å oppnå samme kjørefølelse og egenskaper.</p><p>Et dekk med større volum har simpelthen en større bæreflate, og trenger dermed lavere trykk for å holde dekket oppe fra underlaget.</p><p>En traktor har eksempelvis ikke høyere lufttrykk enn 1 bar, og en fatbike kan gjerne ha ned mot det samme.</p><p>Hva med et fly, mens vi først er inne på trykk? En jumbojet har også store dekk, men siden volumet er lavt relativt til vekten på flyet, må lufttrykket nødvendigvis bli noe høyere.</p><p>En Boeing 777 med plass til 350 passasjerer har typisk 14-15 bar trykk. Dekkene koster forøvrig rundt 50.000 kroner per dekk.</p><p> </p><div>

        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/pirelli-cinturato/7944378-1-nor-NO/pirelli-cinturato-crop980.jpg" width="640" height="426"  style="border: 0px;" alt="pirelli cinturato" title="STORT VOLUM - MINDRE LUFT: Pirelli Cinturato i 32 mm bredd gjør at du kan sykle med lavere dekktrykk." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STORT VOLUM - MINDRE LUFT: Pirelli Cinturato i 32 mm bredd gjør at du kan sykle med lavere dekktrykk.</div>            
    
    
    


</div><a name="eztoc_8_1_1_1" id="eztoc_8_1_1_1"></a><h4>Hva om jeg har slangeløse dekk?</h4><p>Selve prinsippet om volum og luft er likt enten du har slangeløse dekk eller bruker dekk og slange.</p><p>Men har du slangeløse dekk, kan du starte med et dekktrykk som er 0,5-1 bar lavere enn skalaen indikerer.</p><p>Uten å gå i detalj, slangeløse dekk er bygget på en helt annen måte enn vanlige dekk, med den fordelen at du kan senke dekktrykk og redusere rullemotstanden, uten at det går utover kjøreegenskapene.</p><a name="eztoc_9_1_1_1" id="eztoc_9_1_1_1"></a><h4>Lykke til med pumpingen!</h4>

Hva er riktig dekktrykk for en racersykkel? I denne saken gir vi deg forklaringen på hvor mye luft du skal ha og hvorfor, samt at vi forklarer begreper som gjør at du kan eksperimentere med ulike dekktrykk. 

Hvor mye luft skal jeg ha i dekket?

Hvorfor koster noen dekk opp mot tusen kroner og noen bare 300? Sykler jeg like fort på de billigste som de dyreste, og hvilke dekk skal jeg velge? I denne artikkelen forklarer vi deg hvordan et dekk er laget, så du selv vet hva du skal velge neste gang du er i butikken. 



Hva er forskjellene på gode og dårlige dekk på en racersykkel?

<p>Det høres for godt ut til å være sant: Et piggdekk som festes med glidelås, som du tar av og på etter behov. Men med Retyre er det slik. En blå list festes til felgen, og vips tar du et piggdekkbelte av og på når det passer. Dekket er utviklet i Norge, og dette må vi vil få til?</p><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.landevei.no/sykkelutstyr/utstyrstester/test-giro-vanquish" target="_self">Giros nye aerohjelm er en vinner</a></p><p>Så over til det åpenbare spørsmålet: Fungerer dette som i videoen de har laget på nett, eller er dette bare en dårlig gimmick?</p><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.landevei.no/sykler/sykkeltester/test-av-syv-gravelsykler" target="_self">Test av syv eventyrsykler - like raske på asfalt som grus</a></p><p>Ja det fungerer, men listen med forbehold er lang. Les mer nedenfor, først kort om produktet:</p><p>Det avtagbare «piggbeltet» er kledd med 156 pigger, og kommer i to bredder, slik at du kan feste det utenpå ditt eksisterende dekk. Ditt opprinnelige dekk kan ha et volum på 37-42mm i størrelse M, og 42-44mm i størrelse L.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20-18-00/5677839-1-nor-NO/20-18-00-crop980.jpg" width="1498" height="1000"  style="border: 0px;" alt="BELTEDYR: 120 pigger per belte. Av når det er tørt, på når det er is. Genialt enkelt, men fortsatt med visse mangler. "  />            
    
    
    


</div><p>Under pendlertesten føles dekket trygt på is og slaps så lenge vi sykler rolig og svinger forsiktig, selv om det har færre pigger enn de øvrige dekkene. Her gjør dekket absolutt nytten, men vær klar over dette:</p><p>Før vi begynte og pendle hadde vi flere utfordringer, noe vi også får når vi skal ta med sykkelen ut på langtur.</p><p><strong>1:</strong> <strong>DU MÅ HA EN FELG SOM PASSER:</strong> For å få den blå glidelåslisten til å sitte i felgen din, er det en forutsetning at du har en felg med en relativt stor mothake til dekkets kanttråd.  Har du eksempelvis en felg som kan settes opp slangeløst, kan du ikke bruke Retyre. Svært mange krossykler, eventyrsykler eller landeveissykler med stor dekklaring har ikke egnede felger.</p><p>Vi måtte grave dypt i flere garasjer før vi fant egnede felger, for alle testhjulene vi hadde på de ulike kross-og eventyrsyklene passet ikke med Retyre. Har du felger som egner seg fungerer det dog som anvist. Montering var litt mer plundrete enn på videoen, men ikke voldsomt.</p><p><strong>2:</strong> <strong>DU MÅ HA ET DEKK SOM PASSER: </strong>Det minste dekket Retyre anbefaler til Mediumpakken er et dekk med 37 mm bredde. Det betyr at du kan risikere å måtte kjøpe nye dekk å ha under piggdekkbeltet, med mindre du har en hybridsykkel der  brede dekk er standard.</p><p>Har du en hybrid er det ikke dermed gitt at dekket passer. På flere av dekkene vi testet med ble beltet flytende rundt innerdekket, da dette ikke fylte beltet godt nok. Det kunne sykles på, men opplevdes som å sykle på et punktert piggdekk.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20-34-34/5677843-1-nor-NO/20-34-34-crop980.jpg" width="1498" height="1000"  style="border: 0px;" alt="VELFUNGERENDE: Selv med lavt antall pigger har Retyre godt grep. Som selvstendig dekk ville det fungert godt."  />            
    
    
    


</div><p><strong>3: DU MÅ SYKLE MED VELDIG HØYT DEKKTRYKK: </strong>For å fylle piggdekkbeltet så godt som mulig – det som er slangens jobb på et vanlig piggdekkoppsett – må du ha høyt trykk. I alle tilfellene vi testet, typisk fire til fem bar på et 40mm dekk. Dette gir et knallhardt oppsett.</p><p>Et hardt dekk vil i utgangspunktet folde seg dårlig etter underlaget, noe som gjør at komforten går vesentlig ned. I Retyres tilfelle snakker vi nå altså om et knallhardt dekk, pluss piggdekkbeltet. Det er snakk om store mengder hard gummi som nå skal folde seg rundt små issvuller og snøklumper. Dette skjer ikke i tilfredsstillende grad, og grepet reduseres. Så lenge underlaget er plant går det fint, men langsgående iskanter skal ikke være mange millimeterne høye før vi sklir.</p><p>Det høye dekktrykket vil også gi mindre dekkavtrykk, og når vi spretter mer mot underlaget vil vi også ha mindre kontakt.</p><p><strong>4: PUNKTERINGER VIL VÆRE NOE SABLA DRIT: </strong>Å få på den blå glidelåslisten gikk greit i noen tilfeller, mens det i andre tilfeller ble mye fikling. Punkterer du på en kald dag har du en svært lite gledelig slangejobb foran deg.</p><p><strong>5: FARTSBEGRENSNING PÅ 25 KM/T: </strong>Retyre sier: <em>It is not recommended to use the product when riding at speeds exceeding 25 km/h</em>. De sier ingenting om hvorfor, eller hva som kan skje, men det begrenser jo bruken noe veldig.</p><p>Jeg ser for meg selv i en utforkjøring i Nordmarka, der piggbeltet pent folder seg av slik beltene på tankser gjør i krigsfilmer. Jeg ender i grøfta og lurer på hva som skjedde. Eller kanskje ikke?</p><p>Jeg skal visst heller ikke ut i skogen, se neste punkt.</p><p><strong>6: DU SKAL KUN SYKLE PÅ ASFALT: </strong>Videre står det å lese i katalogen: T<em>he product is not intended for off-road use, only on snow/ice covered asphalt.</em> Er våre vinterkledde grusveier for mye å takle for Retyre? Eller menes det stisykling? Jeg vil uansett ikke sykle på vinteråpne veier i skogen, når produsenten fraråder både fart og underlag. Ja, vi prøvde dekket på grusveier og det gikk fint. Dog, vi vil gjerne ha et dekk uten denne begrensningen.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/20-17-28/5677835-1-nor-NO/20-17-28-crop980.jpg" width="1498" height="1000"  style="border: 0px;" alt="FEIELIST: Den blå listen glidelåslisten blir værende når du tar av piggbeltet, en operasjon som tar under minuttet."  />            
    
    
    


</div><p><strong>Så hva er Retyre egentlig bra til?</strong></p><p>Retyre er et dekk til deg som sykler i skiftende omgivelser, og som kanskje har lang vei til jobb. I Oslo-området hvor dekket er testet, kan det fint være bart en dag og holke den neste.</p><p>Alle som har prøvd timelange pendlerturer på bar asfalt vet hvordan piggdekk suger, like mye som det er et mareritt å bytte dekk hele tiden. Da er det deilig å kunne ta av piggbeltet på sekunder, og sykle hjem på raske dekk.</p><p>Men her stopper også bruksområdet. Vi ser på dette som et rent transportdekk - det gjør forsåvidt Retyre også.</p><p>Dekket har for mange forutsetninger for å kunne brukes til aktiv sykling, og om så alle forutsetningene ovenfor er til stede?</p><p>Du skal fortsatt ikke sykle i mer enn 25 km/t, og heller ikke der det er aller finest.</p>

Tanken med et avtagbart piggbelte er genial, men foreløpig er bruksområdet lite og forbeholdende mange

Retyre Urban Winter

<p>Biltemas antatt beste dekk til denne testen bærer det velklingende navnet «27297». Ingen navnekonsulenter holder prisen nede i 399 kroner for et 38 mm bredt dekk med 136 pigger. Biltema er et navn som oser skepsis hos den aktive syklisten, men er det grunn til det?</p><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.landevei.no/samling/Samling-2018-flytter-til-Gomobu" target="_self">Samling 2018 flytter nå til Gomobu!</a></p><p>Vi opplever dekkene som en slags velteforsikring i byen under innkjøring. De sitter også helt greit på hardpakket snø på den første grusturen, selv om vi raskt kan konkludere at hard gummi gjør at dette ikke er av de mest komfortable dekkene.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-04-44/5677491-1-nor-NO/14-04-44-crop980.jpg" width="1498" height="1000"  style="border: 0px;" alt="BLÅKOPI: Mønsteret på Biltemas dekk er til forveksling likt Marathon Winter, men der stopper også fellesnevnerne."  />            
    
    
    


</div><p>Det oppleves som at gummien har mindre friksjon mot underlaget, i tillegg til at det oppleves mindre føyelig.</p><p>Dekkene oppleves under gjennomsnittet trygge på ren holke, og vi må stadig balansere mer enn resten av sykkelfølget. Etter cirka 120 kilometer sykling ser vi også at piggene er deformert, det virker som metallet som er brukt er for mykt til å takle en hel vinter i byen. De 120 kilometerne er fordelt på asfalt og snø, så det er ikke akkurat voldsomt til belastning de er utsatt for.</p><p>Om du er en aktiv syklist som skal bruke sykkelen til langtur og trening en hel vinter er ikke dette dekket for deg. Til det er det verken trygt eller slitesterkt nok, i tillegg til at den harde gummien bidrar til mindre komfort og mer rullemotstand.</p><p>27197 er dog en rimelig forsikring mot velt på glatta, til deg som helst sitter på rulla, men blir med på tur om planetene tilfeldigvis skulle stå på rekke.</p><p>Det gjør de som kjent veldig sjelden.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/14-00-58/5677471-1-nor-NO/14-00-58-crop980.jpg" width="1498" height="1000"  style="border: 0px;" alt="KORT LEVETID: Etter bare 120 kilometer ser piggene slik ut. Hvordan de ser ut etter en hel vinter er ikke godt å si."  />            
    
    
    


</div>

Biltemas piggdekk passer helst for de som sykler kort og sjelden.

Biltema 27197

<p>Gravdal tenker du? Det må jo være norsk? Det minnesotabaserte selskapet 45nrth har faktisk norskklingende navn på nesten alle produktene sine, for det var hit vi alle dro for fire generasjoner siden. Og det er mer enn bare navnet vi liker her.</p><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.landevei.no/sykler/sykkeltester/test-av-syv-gravelsykler" target="_self">Test av syv eventyrsykler - like raske på asfalt som grus</a></p><p>Piggdekk har en tendens til å oppleves som harde og slagete, både tjukk gummi og de mange piggene gjør at en mister følelsen av kontakt med underlaget. Vil du ha en komfortabel tur så nærme et vanlig dekk som mulig, gå for Gravdal fra 45Nrth. Gravdal former seg etter underlaget og gir deg godt grep, slik vi er vant med fra volumiøse landeveisdekk.</p><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.landevei.no/samling/Samling-2018-flytter-til-Gomobu" target="_self">Samling 2018 flytter nå til Gomobu!</a></p><p>Gravdal er ikke raskest på asfalt, men tross at det er både bredere og har flere pigger enn Marathon Winter ruller det godt i byen. Det er likevel på alle de andre underlagene, slik som is, snø, slaps og måkte grusveier dekket glimrer, det gjør det godt på alle underlagene.</p><p>Myk gummi med dypt mønster, lavest vekt i testen og 250 pigger plassert på siden av midtranden gjør at dette dekket fungerer godt overalt, med sin store force på vinteråpne grusveier. Det flyter godt avgårde, er komfortabelt, samtidig som det er trygt og sitter godt. Vi liker også høy mønsterdybde, dette gjør at snø og slaps ikke pakker seg med den følge av at vi sklir på snø.</p><p>Det som til slutt gjør Gravdal til en testvinner, er at dette er dekket vi all peker på når noen ber oss velge. Det har komforten, x-faktoren og egenskapene som gjør at vi koser oss skikkelig på langturer langs øde skogs-og landeveier.</p><p>Plutselig var ikke vintersykling så ille allikevel, tvert i mot.  </p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-47-01/5677427-1-nor-NO/13-47-01-crop980.jpg" width="1498" height="1000"  style="border: 0px;" alt="VINTERVENN: Myk gummi og god mønsterdybde gjør Gravdal til et dekk som glimrer på alle underlag. Testvinner."  />            
    
    
    


</div><p> </p>

Minnesota-baserte 45NRTH har skapt et vinnerdekk med norsk navn. 

45NRTH Gravdal

<p>Marathon Winter ser nesten ut som et vanlig hybriddekk, med lav mønsterdybde og jevn overflate. Men ikke la deg lure, dette er dekket som skårer høyt på alle skalaer. Særlig liker vi at det triller veldig godt på asfalt – samtidig som det lugger skikkelig når vi lener oss over i svingene på ren holke. Det er ikke uten grunn at dette er pendleren-og den aktive syklistens favoritt.</p><p><strong>LES OGSÅ: </strong><a href="https://www.landevei.no/sykkelutstyr/utstyrstester/test-giro-vanquish" target="_self">Rask hjelm til sommeren</a></p><p>Dekket kommer med 240 pigger plassert på to langsgående rader vekk fra midtranden. Dette gjør at få pigger treffer asfalten om du velger høyt trykk, mens ved lavt trykk har du en stor overflate full av pigger som møter underlaget. Vi blir stadig lurt av utseendet, dette ser ikke ut som det skal bite på is i det hele tatt, men ute på holkeføre oppleves det trygt fra første stund.</p><p>Dekkets eneste svakhet, i den grad man kan kalle det det, kommer når vi tar det ut i snøen. Typiske forhold vil være før det er måkt på grusveier, når det snør store filler eller når brun, slapsete snø har pakket seg på fortau eller sykkelstier. Mønsterdybden er lav, og mønsteret er også relativt tett. Det gjør at snøen fort pakker seg.</p><p>Dog, er du usikker på hva du skal ha, med dette dekket gjør du ingen feil. Det ruller godt på hardt underlag, og gir deg nødvendig livredning når det er glatt. Selv om det er smalere enn testvinneren sitter det bedre på klink is. Klart beste allround-dekk i testen.</p><div>

    


    
        
    
                            <img class="img_original" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/13-33-153/5677383-1-nor-NO/13-33-15-crop980.jpg" width="1445" height="1000"  style="border: 0px;" alt="TETT: Schwalbes eneste svakhet er at snø har lett for å pakke seg i gummimønsteret. Dog ikke mer enn at vi virkelig liker dekket."  />            
    
    
    


</div>

Sykkeldekk