Er karbonstyre farlig på en racersykkel?

Hvorfor knakk Van der Poels styre tilsynelatende rett av? Og hva mener Aas selv om karbonstyrer, kan de være farlige?

– Nei. Det er ekstremt sjelden vi ser brudd på karbonstyrer i terrenget eller på landeveien. Det er 100000 karbonstyrer der ute som holder det de lover. Men når noe brekker, som vi har sett eksempel på her, så får det gjerne litt ekstra oppmerksomhet. Årsaken til det er frykten om at karbon knekker i stedet for å bøye seg slik aluminium gjør.

– Men sier du virkelig at det ikke er farlig at et styre knekker?

– Det er så klart kjempefarlig at et styre knekker i fart. Men et styre knekker ikke uten at det er noe galt med selve styret, før det blir utsatt for belastningen som gjorde at det knakk. Det kan være produksjonsfeil slik at det antydes at det er med akkurat dette styret, eller det kan være helt andre ting.

– Om det ikke er produksjonsfeil, hva slags mekaniske skader kan en syklist ha påført et styre som gjør at det knekker?

– Du kan for eksempel ha fått en sprekk i styret ved en velt eller et tidligere fall. Du kan ha fått en svakhet på et punkt ved å stramme et stem for hardt. Vi har sett at karbonstyrer knekker der bremsehendlene er festet på et terrengstyre, eller på et landeveisstyre for den saks skyld.

Les også: Hva er karbon - og hvorfor er vi så gale etter det sorte gullet?

– Enkelte spekulerer i at Canyon har brukt uoriginale hendelfester som gjorde at styret til Mathieu van der Poel knakk. Hva tror du er årsaken, kan uoriginalt sykkelutstyr virkelig forårsake slik skade?

– I dagens nye styrer finner vi masse hull der ledninger skal gå inn og ut, så sjansen for svakheter er større. Når det i tillegg er «flatklemte» aerostyrer må de lages ekstra kraftige for å være gode nok. Vi kan si at jo mer hjørner og fasonger på styret jo større farer vil det være for svakheter. Et rundt rør er i utgangspunktet en veldig solid konstruksjon. Flate aeroprofiler vil kunne være mer utsatt for brudd. 

– Tenker du i så måte at dette er en produksjonsfeil?

– Det er vanskelig å si, men det kan selvsagt hende at det er gjort en for dårlig jobb i produksjonen. Men selv om Canyon er en stor produsent er det tryggere med de store produsentene som har god kvalitetskontroll, og jeg kan ikke si det er trygt med typiske kinastyrer. Men når det knekker på denne måten er det per definisjon en konstruksjonsfeil, for de er jo laget for å ikke knekke.

– Så om det ikke er en produksjonsfeil, da skyldes skaden en ytre påvirkning?

– Det kan fort være at en mekaniker har gjort noe. Om vi setter det på spissen, han har mistet en tung skiftenøkkel på et svakt punkt på styret, styret kan ha fått en kakk under lasting inn i bilen, han kan ha strammet hendelen for hardt eller han kan ha vridd hendelen på plass og dermed skåret noen spor i styret. 

– Men skal ikke et karbonstyre tåle dette?

– I ytterste konsekvens kan slike skader skje, ja, om du er maks uheldig med hvor du slipper en skiftenøkkel. Men det blir veldig spekulativt. Det er fortsatt gjeldende det jeg sa i det første svaret mitt, det er ekstremt sjelden det skjer.

– Er dagens styrer for skjøre da?

– Jo lettere ting er, jo mindre tåler det. Nå vil en ha skivebremssykler ned på 6,8 kilo, og da begynner produsentene å tyne vekten på deler mer. Før var det veldig greit å nå en vekt på 6,8 kilo, og proffene har jo ofte hatt aluminiumsstyrer tidligere for å få sykkelen opp i lovlig vekt og for å unngå at det knekker ved velt. Da slipper man hele problemstillingen. 

– Så dagens styrer er for lette?

– Karbon kan lages mye tryggere enn alt annet, fly, romferger og helikopterrotorer lages av karbon, men det fordrer at det lages riktig, og at kvalitetskontrollen er god. Husk at de bruker karbonstyrer i alt av grener i terrengsykling, inkludert utforsykling. Da lander de hardt etter ti meters hopp med fem meter fall og de dundrer ned steinrøysa.

– Den skaden som vi så på Van der Poels sykkel, kan det skje med aluminiumsstyrer?

– Det er sjelden, men det kan skje. Jeg har eksempelvis knekt et aluminiumsstyre selv, som knakk i bremsefestet pga korrosjon etter svette da jeg brukte sykkelen på rulla. Men under vanlige forutsetninger skjer det ikke, da vil aluminiumsstyret heller bøye seg.

– En vanlig lakmustest er jo å se til ekspertens eget utstyr. Hva slags styrer har du på dine egne sykler, aluminium eller karbon?

– Jeg har alustyrer på en av mine racersykler, og karbonstyre på blandeveissykkelen. Det er litt tilfeldig, men alu er billigere og vektforskjellen er liten. På alle mine terrengsykler har jeg hattkarbonstyre de siste ti årene. Jeg har ingen kvaler med å bruke karbonstyre på mine terrengsykler, eller noen sykler.

– Hva om vi tar for oss rammen, eller andre karbondeler?

– Lette karbondeler tåler relativt sett mer enn lette aluminiumsdeler, for det er lettere å lage lette karbondeler. Jeg føler meg tryggere på karbonrammer enn metallrammer. En karbonramme på 900 gram kan tåle mye mer enn en aluramme på 1200 gram. Det siste er i nedre sjikt av hvor lett en klarer å lage en aluramme, mens en karbonramme på 900 gram er helt vanlig og dermed med litt ekstra margin innebygget. 

– Om vi skal oppsummere, hva er farligst av alu- og karbonstyrer?

– I den grad noen av dem er farlige, er karbonstyrer farligere da de kan knekke helt av. Men en annen problemstilling du kan ha med karbonstyrer er velt. Om du tryner og styret knekker må du vente på reservesykkel og i verste fall er du ute av rittet. Derfor kan det være smart å bruke alustyrer i rittsammenheng om en har muligheten.