Det var merkelige scener da Mathieu van der Poel syklet mot mål på sin Canyon Aeroad i Le Samyn. for den høyre delen av styret var knekt og hang og slang blant karbonfiber, gir-og bremseledninger.
Da Tim Pettersen kjørte inn til NM-sølv i fjor sommer, knakk karbonstyret på to steder da han jublet over mållinjen. Så hvor farlige er det å bruke karbonstyre, og hvordan forklarer produsentene det inntrufne?
Kan det virkelig være slik at produsentene lager produkter som er så lette at de kan knekke og dermed forårsake livsfarlige situasjoner, og ha fått kundene med på dette i jakten på å spare noen gram?
– Om det var slik at karbonstyrer ikke var sikre, ja da ville hvert eneste sykkelmerke og hver eneste sykkelprodusent opptre uansvarlig mot enhver kunde eller proffsyklist, eller andre som bruker produktene deres. Det utvetydige svaret er enkelt: Nei karbonstyrer er overhodet ikke farlig å bruke.
Det sier Thorsten Lewandowski, kommunikasjonssjef i Canyon, til Landevei. Han avviser blankt at det skulle finnes en eller annen slags konspirasjon om produkter av karbon. I såfall ville eksempelvis Boeing ligget tynt an, flykroppen på en Dreamliner er laget av omtrent 50 prosent karbon.
Thorsten Lewandowski, Canyon.
Tilbake til sykkel:
Canyon, i likhet med hvem som helst av de større merkene på markedet gjennomfører utallige stresstester på alle produkter, karbon som aluminium som stål, for at de skal kunne tåle all tenkelig bruk. Likevel ser vi at karbonprodukter knekker, tilsynelatende uten grunn.
Mathieu van der Poels ødelagte styre knakk på et brosteinsparti uten at noen vet hvorfor. Canyon så på det som så alvorlig og potensielt farlig at de frarådet videre bruk av sykler med samme styre.
Men belastningen Van der Poel har utsatt styret for er langt mildere enn det maskinene i et laboratorium utsetter styret for.
Like fullt så vi det vi som ofte skjer ute på veien – ting går i stykker fordi i den virkelige verden utsettes produkter for belastninger en ikke greier gjenskape i laboratorium.
Lewandowski vil ikke spekulere i årsaken til at akkurat dette styret knakk, og fasiten må du trolig vente på.
– R&D-avdelingen jobber sammen med karboneksperter for å finne ut av hvorfor dette skjedde. Inntil vi er hundre prosent sikre på hva som er skjedd vil vi ikke spekulere underveis, og derfor kan vi dessverre ikke si noe mer akkurat nå, sier han.
SKADEN SKJEDD: På dette tidspunktet satt styret til Van der Poel nok sammen til at han kunne holde fast i hendelen. Det varte ikke lenge. Foto: Cor Vos.
Hva skjedde med junioren Tim Pettersens sykkel i NM?
Under NM på Ringerike i fjor kom Tim Pettersen alene til mål da han tok sølv. Da han passerte målstreken tok han et resolutt grep om styret, strammet musklene i overkroppen og brølte høyt.
De få oppmøtte var usikre på om han var rasende for å ha tapt gullet eller jublet over sølvet, men det folk virkelig lurte på var:
Hva i all verden var det som smalt som et geværskudd?
Lyden var kjent, og jeg fikk bekreftet mistanken da jeg gikk gjennom bildene, selv om de ikke var knivskarpe i det lyden oppsto.
Styret på hans Trek Madone, et helintegrert aerostyre var knekt på to steder.
FØR OG ETTER: Tim Pettersen sekundet før og etter styret knekker. Men hva skjedde egentlig i jubelbrølet? Foto: Henrik Alpers.
Kan Pettersen virkelig ha knekt styret på to steder i et brystpresslignende grep? Eller har sykkelen vært behandlet røft i transport, så røft at styret bare ventet på å knekke?
Trek USA vil ikke uttalle seg om det gjeldende styret, da de ikke har inspisert det selv. På generelt grunnlag sier de:
«Det er millioner av kunder over hele verden som bruker karbonprodukter hver eneste dag uten at det skjer noe. Vi oppfordrer de som har vært involvert i en velt eller kræsj med karbondeler til å levere utstyret til inspeksjon. Ingen materialer tåler alt.Vi er helt klare på at karbon er et materiale kunder kan ha full tillitt til og som er et svært bra materiale til sykkelbruk, så lenge det blir produsert og testet etter gjeldende standarder».
«Våre tester av styrene, i tillegg til alle andre karbonprodukter vi lager, er godt innenfor eller overleverer på de retningslinjene som stilles til karbonprodukter. Vi har produsert karbondeler siden tidlig på 90-tallet, og har laget millioner av karbonprodukter uten uhell».
HENGER FORTSATT SAMMEN: Pettersens styre knakk, men hang fortsatt sammen i fibrene. Det er en sentral forskjell på hans og Van der Poels styre. Foto: Henrik Alpers.
Dessuten, det ville være utenkelig at verdens største merkevare innen sykling, amerikansk for sikkerhets skyld, ville sendt karbonstyrer på markedet som knakk bare du jublet litt. Vi kan også savslutte med å si at Quinn Simmons, Mads Pedersen, Vincenzo Nibali eller Chloe Hosking for den saks skyld, alle kjører på samme eller lignende styrer.
Hva som hadde skjedd om Pettersen eller Van der Poel hadde hatt aluminiumsstyrer vet vi ikke. Det vi dog vet, er at styrene de eventuelt ville hatt var helt runde - ikke aerostyrer.
Hva tåler de – hva tåler de ikke?
Karbonstyrer, eller egentlig alt av deler av karbon, er laget for å tåle uhorvelig stor belastning i en gitt retning. Et dagsaktuelt eksempel er kanskje skistaver – de tåler vill staking men knekker så fort de er borti en skiløper i en spurt.
Det samme er det med et styre. Det er laget for å tåle all den belastningen en sykkelrytter kan utsette det for i et ritt, men det er også det. Et styre er ikke laget for at du skal miste sykkelen i bakken, det er ikke laget for at du skal kunne stramme skruer på stemet uten nøyaktighet, og det er ikke laget for å bli kastet rundt i en bag på en flyplass.
Det er laget for å tåle belastningen under sykling. Og ettersom det skal være lett, vil en droppe og forsterke karbondeler til å tåle også mishandling.
Og her kommer problemstillingen: For mens produsentene er fullt klar over hvordan karbondeler skal behandles, vet ikke alltid forbrukeren hva karbondeler tåler, eller hvordan de skal behandles.
– Vi kan ikke svare for samtlige syklister, men vi kan forklare kundene hvordan de bruker og vedlikeholder utstyret. Syklene våre leveres med momentnøkkel, karbonpasta og lettfattelige bruksanvisninger som forklarer hvordan ikke bare karbon skal behandles, men også andre deler, sier Lewandowski i Canyon.
NITIDIG: Canyon røngtenskanner samtlige karbondeler de lager, før mekanikere med lang utdanning monterer produktene. Forbrukere kan derimot være uvørne med karbonprodukter. Foto: Canyon.
Trolig er det dette som har skjedd med sykkelen til Pettersen, eller Van der Poel for den saks skyld. En mekaniker kan ha mistet sykkelen i bakken og tenkt at «skitt au», eller skruer kan ha blitt dratt til for hardt.
Eller en kan ha vært så uheldig at det har skjedd en feil i produksjonen, slik at styret ikke akkurat det ene styret tålte den belastningen det skulle tålt – med et potensielt farlig resultat.
Men når vi spør Lewandowski hva som er den vanligste årsaken til at forbrukere gjerne selv er ansvarlig for at karbonprodukter går i stykker, vil han ikke svare på det.
– Det er mange potensielle årsaker til at ting går i stykker, men uten konkrete eksempler vil alt bare bli spekulasjoner. Det er på en måte det motsatte av hva vi som tyske petimetere står for, sier han.
UTSATT: Aerostyre med clamp-on tempobøyle. Strammer du bøylen mer enn angitt moment, kan du i verste fall skade styret slik at det knekker.
Kan vi oppsummere på et vis?
Før vi oppsummerer – rammer og deler av andre materialer, slik som stål, magnesium eller aluminium går også i stykker. Det er bare ikke alltid det knekker. Landeveis utstyrsredaktør Øyvind Aas, er trygg på at det ikke er karbonstyret som er problemet i seg selv, uhellene er utløst av helt andre årsaker.
Når et karbonstyre knekker, er det i hovedsak to ting som forårsaker uhellet. I nesten samtlige tilfeller er skaden forårsaket av et bakenforliggende uhell. Ofte vet ikke en gang syklisten at hen har påført sykkelen en skade som kan føre til et mer omfattende uhell.
Karbondeler som knekker er ofte forårsaket av feil montering, eller manglende bruk av momentnøkkel – begge deler havner innunder uhellskategorien.
Det andre, og heldigvis langt sjeldnere, er produksjonsfeil.
I de to eksemplene nevnt over, har vi altså ingen detaljert fasit. Men dramatikken blir selvsagt høyere når noe knekker enn bøyer seg, og karbondeler som går i stykker er ekstra dramatiske på sosiale medier.
FEIL: Når karbonprodukter knekker skyldes det oftest brukerfeil, produksjonsfeil står kun for en liten del av uhellene. Foto: Carbon Fibre Composites.
