Den aller første utgaven av Kickr ble lansert så langt tilbake som 2012, og utgaven vi har testet er den femte, som kom i august 2020.
Kickr V5 som den heter, har ingen store forandringer fra den foregående utgaven, kun noen små justeringer.
Den største forandringen er utvilsomt det som kalles for «Axis Feet». De skal sørge for at du har litt mer sideveis bevegelse, i et forsøk på å gjenskape følelsen av å sykle utendørs. Ifølge Wahoo skal de gi opp til fem prosent mer bevegelse.
Føttene består av en del i hardplast og en i gummi. Delen i hardplast kommer i tre forskjellige størrelser, som man velger ut ifra hvor mye man veier eller hvor mye sideveis bevegelse man ønsker.
Føttene er også justerbare, noe som gjør at man kan heve og senke rulla slik at sykkelen blir stående rett.
Rulla kommer også med «zero-calibration». Det vil si at man ikke lenger trenger å kjøre såkalte «spin down», for at rulla skal kalibrere seg, for den gjør det automatisk selv. En av fordelene med dette er at det gjør juksing på for eksempel Zwift vanskeligere, da man ikke kan manipulere kalibreringen.
Rulla skal også ha bedre nøyaktighet enn tidligere utgaver, som hadde to prosent nøyaktighet, mens Kickr V5 skal ha én prosent.
I tillegg er det også en utgang for å koble til en nettverkskabel, slik at man reduserer sannsynligheten for at man sliter med tilkoblingen og signalet under virtuelle ritt.
Rulla leveres med en 11-delt Shimano-kassett. Det følger med adaptere for gjennomgående hurtigkobling for 12x142mm og 12x148mm, samt 130 til 135mm standard hurtigkobling.
Støtte til forhjulet følger ikke med.
I rent volum er Kickr V5 den mest kompakte rullen i testen, og den som føles mest robust.
Store deler av konstruksjonen er i stål, som gjør at den veier 21,5 kilo, tross det lave volumet.
Skal du løfte og flytte rulla, er dette svært enkelt, med et håndtak montert mot toppen av rullen. Håndtaket er ergonomisk utformet, og posisjonert slik at rullen er perfekt vektet når man løfter den. Dermed er det bare å løfte den rett opp.
Støttebeina er også sammenleggbare. Men presser ned en bolt, og deretter skyver man beina enten inn eller ut.
Ønsker man å sette terrengsykkelen på rulla, er det også lett å justere, og gjøres på det midtre støttebeinet. Et stag er festet fra den øvre delen og til støttebeinet, og et stort hjul løsner bolten som holder staget på plass.
På det venstre og høyre støttebeinet kan man altså velge mellom tre forskjellige «Axis Feet». Disse føttene er også enkelt justerbare, ved å dreie dem slik at de enten går opp eller ned, til man finner riktig høyde.
Vi har SRAM AXS-drivverk på vår testsykkel og måtte dermed bytte boss. Med mindre man har ti tommeltotter bør dette gå relativt greit for de fleste. Et enkelt Google-søk gir deg instruksene, som er enkle å følge.
Adapterne til gjennomgående hurtigkobling, er formet som små kopper med hull i, og settes bare enkelt på hver side av akslingen. Det følger også med en liten spacer du kan sette i skivebremsen din, så du ikke skulle være uheldig å skyve den ut av posisjon ved å trykke inn bremsen.
Strømkabelen setter man enkelt i bakenden på rulla, og det er god lengde på kabelen.
Vi har brukt Zwift som plattform under testingen. Inne i programmet går tilkoblingen til Kickr V5 sømløst. ANT+ er raskest, men det er bare snakk om maks et par sekunder raskere enn Bluetooth.
Ettersom den ikke trenger noen kalibrering, er det bare å velge økt og løype og så er man i gang. Det første som er åpenbart er hvor stillegående den er. Det er i grunn ikke den som lager støy, det er drivverket.
Når vi girer opp, reiser oss og spurter, er det heller ikke noen endring i støynivået. Noen enkle målinger med en desibel-app viste sjeldent støynivå over 60 desibel, uansett intensitet. Den gir heller ikke fra seg noe særlig til vibrasjoner, som er veldig praktisk dersom du bor over noen.
Når det gjelder de nye støttebeina, som skal gi mer sideveis bevegelse, er de ikke like effektivt som vi hadde håpet. Man burde merket det aller mest når man står og tråkker, men bevegelsen er minimal. Man merker at det er litt kompresjon i støttebeinet man lener sykkelen mot, ettersom den andre siden løfter seg litt fra bakken, men det er snakk om så lite at man ikke får noe følelse av sideveis bevegelse i sykkelen.
Vi brukte ERG-modus til å kjøre intervaller. Da tar rullen over styringen over motstanden, og justerer den automatisk etter forhåndslagde økter. Fordelen med ERG-modus er at man kan kjøre veldig nøyaktige intervalløkter, med høy kvalitet. I praksis vil det si at den holder en bestemt watt, og motstanden vil automatisk øke eller synke i takt med tråkkfrekvensen din.
I Wahoo Fitness-appen kan man skru av og på noe som heter «ERG Power Smoothing». Det har ingen praktisk funksjon, men er for estetikerne der ute. Den jevner ut kurven på watten, slik at du ikke får en graf med veldig mange punkter.
Vi opplevde ERG-modusen som veldig pålitelig. Motstanden var jevn, og rullen agerte raskt. Når watten økte inn i en intervall, økte motstanden også godt innenfor hva som er akseptabelt. Det samme gjaldt ut av intervallene, når watten skulle ned igjen.
Det eneste vi hadde å utsette på ERG-modus var at kadensmåleren gikk litt av skaftet i blant, og viste altfor høy kadens i korte perioder, gjerne når motstanden var lav.
Under simulasjonsmodus, som vil si at rulla justerer motstanden etter terreng, for å gjenskape følelsen man har av å sykle ute, opplevde vi det samme. Inn i bakkene økte motstanden raskt, og justerte seg merkbart etter terrenget.
Rullen kan gi 2200 watt motstand i 40 kilometer i timen, og kan simulere stigning opp til 20 prosent. Når man sykler i Zwift, er det en innstilling som justerer dette, «Trainer Difficulty». Den er på 50 prosent som standard, som vil si at man får en snillere stigning, omtrent halvparten av det som er oppgitt. For å føle rullens fulle simulasjonseffekt, bør man sette denne på maks. Det gjør dog at turen blir tøffere. 10 prosent stigning og oppover er like tungt på rulla, som ute.
Når vi gir ordentlig gass og spurter, er det aldri noe problemer med å ha nok motstand, og motstanden er jevn og fin.
Det er ikke de store endringene, men Wahoo leverer en smartrulle som har noen små justeringer og forbedringer fra den forrige modellen.
Det er ingenting som er revolusjonerende, men Kickr er like konkurransedyktig som tidligere. Vi elsker hvor stillegående den er, hvor kompakt og praktisk den er, og hvor realistisk følelse den gir.
Den er enkel å koble til, og den automatiske kalibreringen er den beste forbedringen. Du kan bare hoppe rett inn i et ritt eller en økt, og med kontinuerlig kalibrering vil du slippe å bekymre deg for at eksterne faktorer (varme, kulde, luftfuktighet) påvirker kalibreringen.
De nye støttebeina har en viss funksjon, men den er minimal og man hadde ikke savnet den, hadde rullen kommet uten. Det er ikke avgjørende for inntrykket og opplevelsen.
Skulle Wahoo virkelig slått i bordet med tanke på oppgraderinger måtte det vært et motordrevet svinghjul, som kan simulere utforkjøringer.