Test av Elite Rizer til sykkelrulle

Elite har allerede et solid sortiment smartruller, tradisjonelle ruller og rulletilbehør.

Landevei har også testet deres toppmodell av interaktive smartuller, Direto XR. Rizer skal være en foreløpig komplettering av økosystemet til den italienske produsenten.

Sykkelen festes i Rizer-en slik man fester et hjul, og kan da heve og senke sykkelen din. Den kan simulere opp til 20 prosent stigning og 10 prosent utfor.

Gaffelen er festet i en del som kan beveges i alle retning, slik at du ikke får spenn i gaffel eller sykkel, og risikerer å ødelegge den.

Den kommuniserer med enhetene dine via Bluetooth og ANT+ FE-C. Det finnes også en egen app, som bare heter Rizer (du finner den i App Store og Play Store).

Mens Wahoo sin Kickr Climb, som simulerer stigning, bare er kompatibel med Wahoos egne ruller, er Rizer kompatibel med de aller fleste smartruller. Vi har imidlertid testet den sammen med Elites egen Direto XR.

Maksimal brukervekt på Rizer er oppgitt til å være 120 kilo.

Rent praktisk

Rizer er en ganske massiv enhet, og kommer i en stor eske. Med en vekt på 13,6 kilo er den bare drøyt to kilo lettere enn Direto XR-rullen.

Vekten er imidlertid kurant med tanke på stabilitet, ettersom du slipper å bekymre deg veldig for at den skal bevege seg under økten din.

Konstruksjonen er forholdsvis enkel. Det er en stamme av stål med fire føtter, mens en sylinder i aluminium beskytter den innvendige heve- og senke-mekaniskmen.

Føttene på Rizer er justerbare, slik at man får den til å stå beint og stabilt dersom du har ujevnt underlag.

På motsatt side av gaffelen er det et håndtak som gjør det enkelt å flytte og bære enheten med seg.

Ut fra enheten er det en kabel som man fester til en massiv transformator, som har en kabel videre til støpselet.

I motsetning til Kickr Climb er det ingen fjernkontroll til å styre enheten med.

Til sykkelfestet medfølger det tre forskjellige adaptere til gjennomgående hurtigkobling (for sykler med skivebrems), samt en hurtigkobling. Adapterne er i størrelsene 12x100, 15x100 og 15x110.

På toppen av sylinderen er det tre knapper, som man manuelt kan styre enheten med. Det er en for opp, en for ned og en for å låse den.

Dersom du låser den vil det si at den er i simulasjonsmodus, altså den følger terrenget på for eksempel Zwift. Dersom du deaktiverer den, må du selv bestemme stigningsprosenten. Dette gjør du enten manuelt via knappene eller via Rizer-appen.

I bruk

Rizer er mer eller mindre en plug and play-enhet. Når du har funnet det riktige adapteret til din sykkel, er det bare å feste den til sykkelen, sette kabelen i støpselet og du er straks i gang.

Med Elite sin Upgrado-app sørger du for at programvaren er den nyeste, og Rizer kobles enkelt til både egen app og Zwift.

Pass dog på at sykkelen din ikke har noen deler som havner i skvis med rullen under senking og heving, som for eksempel bremsekaliper.

Som nevnt er det to forskjellige moduser: simulasjon og manuell. Dersom du ønsker en jevn stigningsprosent, så velger du manuell, og setter prosenten til det du ønsker.

Velger du simulasjon vil stigningsprosenten endre seg kontinuerlig. Sykler du i Zwift vil programmet automatisk halvere effekten av stigningsprosenten. Det vil si at ti prosent på Zwift i realiteten er fem prosent på Rizer.

Dette kan du imidlertid overstyre i Rizer-appen, og setter du den på maks vil ti prosent være nettopp det.

To gjennomgående stag i plattformen heve- og senkemekanismen er festet til gjør at den beveger seg bakover eller fremover når den går opp eller ned, og at beina ikke løfter seg fra bakken.

Når vi setter i gang å sykle føles det hele umiddelbart veldig lett og ledig. Det er ikke en aha-opplevelse, men det er utvilsomt bedre enn de standarde, fastlåste løsningene.

Du sitter mye mindre stivt med overkroppen og får litt mer bevegelse, noe som gjør at det er mer behagelig å sykle, og definitivt hakket mer realistisk.

Spesielt når vi sto og tråkket var det veldig godt med litt bevegelse i styret.

Zwift er foreløpig den eneste virtuelle plattformen hvor du kan svinge. Vi gjør det første forsøket, og for å flytte avataren din på Zwift må du enkelt å greit svinge styret ditt mot en side.

Avataren reagerer ganske sporenstreks, og flytter seg til venstre i veibanen. Dersom du sykler ritt på Zwift er dette gull. Da slipper du å vente på at algoritmene skal flytte deg ut i vinden når du for eksempel skal angripe.

Så kan man selvfølgelig være litt pessimistisk og si at det ikke er intuitivt å svinge på rattet. For vår del var imidlertid ikke dette noe vi tenkte på, og vi svingte instinktivt dersom vi ville flytte oss på den virtuelle veien.

Selv om du kan bevege deg rundt fritt, har likevel Zwift en standardlinje som den velger for deg, så du vil skli tilbake til den posisjonen Zwift har valgt etter en liten stund, og du må eventuelt svinge på nytt om du vil flytte deg.

Når det kommer til selve simulasjonen av stigningsprosent er den svært responsiv, og man føler forandringene i terreng godt.

Er det små, jevne forandringer kjenner man at enheten hever eller senker seg sakte, mens det kommer en "bzzzz"-lyd når det brått blir bratt, og den løfter seg raskt (men jevnt) opp.

At man får simulert stigningsprosenten gir en økt følelse av realisme, samtidig som det gjør det enklere og mer behagelig å komme seg litt opp av sadelen og trå.

I tillegg gjør det også at man får fordelt presset på underlivet litt. Sittende i den samme, statiske posisjonen, kan det bli mye belastning på underlivet og et visst ubehag.

Med litt helning blir presset litt annerledes og man får litt avlastning.

Vi trivde best med å ha rundt 50 prosent av maks effekt på stigningssimulasjonen. Den er som sagt veldig responsiv, og det kan nesten bli litt som en berg- og dalbane i blant, med full effekt.

Dessuten er det ikke så digg å sitte og tråkke i ti prosent nedover på rullen.

Med 50 prosent effekt følte vi skiftene i terreng var veldig jevne og behagelige, og vi fikk det mer enn bratt nok.

Dersom du ønsker det ekstremt er det selvsagt bare å kjøre på, men ti prosent og mer stigning blir litt masete, og man må lene seg godt over styret for å få riktig balanse.

Oppsummert

Vi likte Rizer veldig godt, og finner strengt tatt ingenting å utsette på hvordan den presterer. Den ser ut til å være veldig gjennomtenkt, og det er strengt tatt ingenting som lugger ved opplevelsen.

Den økte både følelsen av realisme og komfort, og den gjør økten på rullen bedre. Ved effekten av stigning vi likte best var alt jevnt og fint, og vi kjente stigningsforandringene godt.

Men trenger du den egentlig? Vel, vi klarer oss fint uten, det er vi helt sikre på. For det som er å utsette på den, er prisen.

8 000 kroner er en veldig stor investering, og mange sykler gjerne på smartruller som ligger i samme prissjiktet. Det er ingen tvil om at dette er luksustilbehør.

Dersom du allerede synes økter på rullen er tungt, kommer ikke Rizer til å revolusjonere det inntrykket.

For de som bruker flere hundre timer hvert år på trening eller konkurranse på Zwift kan det utvilsomt være en solid investering.