MØTE MED MILEPÆLEN

Innstøpt magnet til fartssensor

16/20 karboneiker

Vekt 1100 gram

Pris 29.999 kroner

Importør: Topbikes

Historien 

Først er vi nødt til å fortelle litt om historien til Lightweight. De er nemlig blant de mest sagnomsuste sykkelproduktene gjennom tidene. Rudolf Dierl og Heinz Obermayer produserte platehjul i karbon rundt 1990, og i 1994 hadde de i prinsippet utviklet Lightweight-hjulet slik vi kjenner det i dag. Et fullkarbonhjul som har blitt forsøkt kopiert siden da, i stor grad uten hell. Da produsert ved hjelp av verktøy og deler de to hadde for hånden, lokalisert i en tysk garasje, er dette en historie som overgår selv Flåklypa Grand Prix. ”Sykkelreparatør” Obermayer solgte garasjen og metodene sine i 2003, men lurer fortsatt rundt i kulissene. 

Rundt 2006 ble produktene til Lightweight plukket opp av stjerner som Jan Ullrich, Johan Museeuw og Bjarne Riis. Ingen av disse fikk gratis hjul av Lightweight, og selv da Johan Bruyneel ville kjøpe fem sett til Lance Armstrong fikk han streng beskjed om at han kun fikk to sett og ikke fikk levert noe før han hadde betalt for dem. Siden har det hvert eneste år vært proffryttere med lett gjenkjennelige LW-hjul i feltet på viktige ritt. Til andre sponsorers store irritasjon.

Hemmelighold 

Mange av produksjonsmetodene har forblitt hemmelige, og det er heller ikke søkt patent siden det ville avsløre for mye. Obermayer var helt paranoid når det kom til å holde på hemmelighetene, og selv nå er det nesten ingen som er lært opp i hele arbeidsprosessen. Produksjonen foregår på to ulike steder, og arbeiderne rullerer ikke mellom disse to stedene.

Skakke værra mulig 

I prinsippet blir dette som at en formel1-bil fra 20 år tilbake fortsatt holder følge med de aller nyeste konkurrentene. Med tanke på den teknologiske utviklingen burde ikke det være mulig, men siden karbonfiberproduksjon fortsatt i stor grad er et håndverk holder geniale ideer og dyktige arbeidere stand mot andre ingeniører og nyvinninger. Som LW sier det selv, dette er:Handarbeit fur beinarbeit.

Det var nok om bakgrunnen,  men som du skjønner er det med en viss spenning vi pakker opp og tester Lightweight Meilenstein.

I esken

En meget lekker svart hjulveske møter oss, med broderte hvite logoer og det nevnte slagordet. Under glidelåsen finner vi nok en liten veske med tilbehør. Ventilforlengere, Tune-stikkaksler i titan, dekkspaker, bremseklosser, lateksvæske og dokumentasjon. Hjulene dras opp med andakt, en kilo mattsvart- og blankt karbon. Limt med Lightweight-dekk fra Continental. Det blanke stålet på kassetten er det eneste som avviker fra gummien og det sorte gullet.

FET LAVKARBO - LW har lagt ned mye "Handarbeit für Beinarbeit", men kjører lavkarbodiett når de legger fiber 

Ut av esken

Våre testhjul Meilenstein er det som før var kjent som Standard, altså det originale høyprofilsettet til LW. Disse har likevel gjennomgått en rekke forandringer gjennom årene. Felgen har nå 48 mm høy v-form, det er 16/20 karboneiker som er lagt i tokryss og limt til hverandre, -inn i felgen og –til flangene.  Oppgitt vekt er 1100 gram, men de som er bekymra for vekta kan kjøpe Obermayer-versjonen på 935 gram. Hjulene finnes også i clincherversjon på 1180 gram. I tillegg tilbyr LW lavprofilhjulet Gipfelsturm og høyprofilen Fernweg som er 80 mm. Innmaten i navet er det eneste som ikke er karbon, og er hentet fra DT-swiss sitt keramiske 190 nav.

På veien

Et høyprofilhjul på en god kilo er spesielt, og skyvet i disse hjulene er noe for seg selv. De er veldig kontante i følelsen, og oppfører seg likevel forbløffende fint på dårlig underlag. Om det er opp, ned eller på flatene føles dette som en fest. Bremseflatene er utbedret i siste versjon. Brukt sammen med LWs klosser,  laget av SwissStop, bremser de fortreffelig på tørt føre. På vått føre er de også bra, men som med alt av karbonhjul er det her litt igjen til toppkarakter. V-formen på felgen er ikke den beste når det kommer til sidevind, og det er grunnen til at de feite felgene som er tjukkere på midten er i ferd med å etablere seg blant mange merker. Luftmotstanden rett forfra er konkurransedyktig hos Lightweight, men det blir mer turbulens av en smal V-felg i  sidevind. Kanskje bidrar også den lave vekten til at det krever litt å holde styr på Meilenstein når det blåser opp.

Nedsiden

Som med alle ”hjulsystemer” i fullkarbon betyr det trøbbel å krasje. Det er ikke bare å bytte en eike eller få tak i en ny felg om du skulle havne i en møljevelt. Lightweighthjulene erekstremtsterke - Du må gjerne legge hjulet på en trappeavsats og hoppe på navet, og eikene tåler over ett tonn hver. Men det betyr ikke at hjulet ikke kan ødelegges. Og selv om LW sier at de kan reparere det aller meste, vet vi flere tilfeller der de likevel har sagt at skadene ikke kan- eller ikke lønner seg å reparere. En mager trøst er at felgen din kan få nytt liv som kleshenger, eller ramme for et speil.

Oppsummert

For å ha sagt det klart. Det gjorde vondt å levere fra seg disse hjulene, som er noe for seg selv. Om du forsvarer investeringen og har nerver til å bruke de i uforutsigbare og nervøse turrittfelt skuffer de deg ikke. De leverer topp på alt, inkludert overraskende godt på komfort. Eller det er kanskje den ulne egenskapen kjørefølelsen som er så bra her? Dette er et hjul som driver deg av gårde i all slags terreng 

+++

Ekstremt lette høyprofilhjul som presterer bra på alt

---

-Du kan bli nødt til å selge en nyre for å kjøpe de, men hei, det kan bety ennå noen hundre gram spart.

-V-profil gjør disse mer nervøse i sidevind enn epleformede konkurrenter med samme høyde