Vi er vant med å bruke hjelm for å beskytte hodet, en rasjonell handling for alle som sykler. Like rasjonelle er vi ikke alltid når vi sitter på sykkelen, og spesielt ikke i ritt på mosjons- eller elitenivå. Det har blitt en (u)kultur å kaste flasker, bar- og gelpapir, gjerne langt ned i skråninger så ingen skal se dem. Vi kjøper ikke bare like sykler som proffene vi ser på tv, vi gjør som de gjør for å føle oss bra. Undertegnende er selv skyldig tidlig i sin karriere, men vil bidra til at flere blir med slik at vi kan skape endring til det bedre, og kanskje til og med bli et foregangsland.
Etter at en død hval full av plast strandet i Kristoffer Skjerpings hjemtrakter i 2017, ble 2018 året alle hadde plast på tungen, og ikke bare som tuten på drikkeflasken. Team Sky syklet med en hval på ryggen og mottoet #passonplastic på trøyene. La oss så titte litt på noen tall fra proffene:
Under Tour de France går det opp mot 40 000 flasker i løpet av det tre uker lange rittet, legger vi til Giro d’Italia og Vuelta a Espana er vi oppe i over 100 000 flasker. Ikke alle kastes i naturen, flere blir vasket og proffene har gjerne en fanskare som følger etter rittet og rydder. Likevel vil det være mange tusen flasker som aldri blir suvenirer. Dersom bare ti prosent av flaskene kommer på avveie vil det på ett år bli nesten ett tonn plastavfall i disse tre rittene alene. Antar vi så at disse ikke forsvinner, vil det etter ti år ligge 100 000 flasker i naturen. Og nei, de nedbrytbare flaskene forsvinner ikke av seg selv de heller. Om de først skal brytes ned må de leveres til industriell kompostering, slik at de under en aerob prosess over 12-16 måneder vil brytes ned og bli til jord. Typisk det samme som skjer med juletreet ditt når du leverer det på en gjenvinningsstasjon, men det skjer ikke i naturen. For dyrelivet er det akkurat like jævlig å svelge en flaske bioplast som en vanlig.
Det er ikke bare proffene som kaster flasker. Men så fremt en ikke har BMI på under 18 bør ikke vekten av et gelpapir eller en tom flaske være utslagsgivende for watt pr kilo. For klubblagene som ikke får gratis flasker er det også en vesentlig utgiftspost. Flere norske arrangører har forstått at de må gjøre noe med dette, men det gjøres langt fra nok, samtidig som konsekvensene etter vår mening er for liten.
Noe endring har det likevel vært, og under Vueltaen i 2018 kom det også opp grafikk på skjermen når rytterne syklet gjennom en av avfallssonene. Et smart trekk for at vi skal forstå at det foregikk under ordnede former. Sundvollen GP er et av de norske rittene som med rette har fått kritikk av lokale bønder for forsøpling på jordene. Det vites ikke om det er på grunn av estetikken eller mikroplasten, men det forteller oss at noe er i ferd med og skje hos de som ser oss fra utsiden. Som et resultat var det godt synlige avfallssoner og flere ryttere ble økonomisk straffet dersom de ble fersket i å kaste søppel utenfor disse sonene. Og under Uno-X Development Weekend på Lillehammer ble tidligere nevnte hval trukket frem på lagledermøtet, i en bevisstgjørende anmodning om å ikke forsøple.
Har du først syklet med en full flaske, klarer du å sykle noen kilometer til med en tom en.
Rytterne må først og fremst ta ansvar selv, men vi inviterer både forbund, arrangører og kanskje til og med myndigheter til å gi oss et spark bak. Noe av det arrangørene bør gjøre som et minstekrav, er å tilby avfallssoner og unngå for mye gratisgaver av liten verdi før start. En kan også ilegge tidsstraff til forsøpler, dette svir mye mer enn noen hundrelapper i bot. En sertifiseringsordning for arrangementet kan også være på sin plass. Dette er enkle ting enhver arrangør, stor som liten, klarer å gjennomføre. Mer radikale tiltak ville vært å ha et flaskeregnskap for hvert lag eller kanskje NFC- tagger på flaskene. Uansett er det du og jeg som har den tomme flasken i hånden, og må kaste den på riktig sted.
Thomas Rem
Thomas Rem (32) er kjent for to ting, kaffe og miljøvern. Han jobbet tidligere i finansnæringen, men gjorde en radikal endring i et ønske om en grønnere livsstil. Han jobber til daglig i Romerike avfallsforedling, og er initiativtager til prosjektet Green Cycling. Han er trolig den eneste norgescupsyklisten som ikke flyr, og kjørte i fjor like godt elbil til samling i Girona! Thomas vil forfatte Grønn trøye gjennom hele 2019.
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel
