Det var i Solvorn, og det var en sånn dag. Det var en av de dagene vi verken sa noe eller så på hverandre før det begynte. Det var en av de dagene der det bare begynte med en gang og ville ingen ende ta. Det var en sånn dag hvor en måtte tørke bort tåren i øyekroken og ta ansvar.

Solvorn er et sted der lammene beiter mellom epletrærne, og den siste fergen går over fjorden klokken 17.30. Det er et sted der en kan prate med naboen over gjerdet uten å si noe. Det er et sted der klokken stopper når du drikker kaffe og det er greit å ligge på ryggen midt på dagen. Og der var altså vi, på en sånn dag der alt begynte med en gang.