– Jeg blir nesten litt rørt! Øyvind Aas har syklet milevis med landevei i både inn og utland. Etter at den særdeles svingete og kuperte asfaltveien ut fra Lindesnes fyr er unnagjort, tar vi til venstre mot Lyngdal. De små, hvite hyttene har tilsvarende små hager med frodig plen. Under lakken på de nymalte stakittgjerdene skimter vi gammel, soltørket og sprukket hvitmaling. De første femten kilometerne er ikke mer enn syv kilometer i luftlinje. Allikevel har terrenget og omgivelsene tatt pusten fra oss. En kilometer med flatere terreng gir oss pusterom, og vi benytter sjansen til å trille behagelig ved siden av hverandre mens vi leter etter superlativer. Lite aner vi om at berg og dalbanen fra Lindesnes på langt nær er over. Duskregnet og den lette tåken gjør naturen enda mer mektig. Etter en kort bakke ser vi igjen en imponerende fjordperle. I det fjerne skimter vi en gammel bro over et trangt sund. Ved enden av broen ligger en liten gård, med en sjeldent godt ivaretatt rorbu. I hagen står en gammel telefonkiosk, som tjenestegjør som bod. 

– Her må vi ta bilder, avbryter Øyvind. Vi sykler frem og tilbake, mens både fotograf og syklister titter utover landskapet. En flokk sauer står tett ved veien og følger med.