Med høsten i full driv er livet som grussyklist helt klart et hakk hardere. Men det er ingen grunn til å legge seg gråtende i sofaen helt ennå. Kanskje behøver du ikke en gang ta deg sammen så mye.
KLISJE OG SÅNN: Høstfarger er fine, og i seg selv god nok grunn til å komme seg ut, og det kan ikke sies nok. Foto: Sjur Melsås
Lesetid: 6 minutter
– Americaaa, fuck yeah
Øystein synger den dypt satiriske temalåten fra den like satiriske dukkefilmen Team America, til og om den ikke så satiriske, men gedigne pickupen som akselererer fra oss. V8’eren dunker så det gir gjenklang fra husene rundt, og vi rister på hodet. Mest av F150-eieren, men også av de få minuttene vi har overlevd på asfalt, uten at de relaterte bilsjåførene kan ta noe av æren for det.
– To idiota på tre minutta. Det e ny rekord.
En liten, men nødvendig asfaltkopling mellom grusveier har tatt oss forbi to sjåfører som åpenbart ikke synes syklister er noe særlig. Og jeg sementerer for meg selv mentalt at jeg skal gjøre alt jeg kan for å sørge for at alle mine turer på bukkestyresykkelen skal foregå så mye som overhodet mulig på grusveier uten motoriserte kjøretøy i nærheten. Samme hva mine venner med en hang til landeveissykling sier og gjør og inviterer til.
Isolasjon fra biler og lastebiler burde i seg selv være et argument godt nok til å forklare og motivere sykling på grusveier forbudt eller begrenset for motorisert ferdsel, uavhengig av årstid eller føreforhold. Men siden jeg mistet følelsen i tærne for en halvtime siden og fingrene er på samme vei, undres jeg allikevel over hvor fint jeg har det. Jeg og Øystein har bare unnagjort en halvtime eller så av en rask og hverdagslig kveldstur, på hjemlige grusveier som vi har syklet mange ganger før, i ikke spesielt flott vær og i hvert fall ikke i særlig sympatisk temperatur. Solen har gått ned også, og det nærmer seg mørketid.
Men jeg merker at dette gjør meg uforholdsmessig glad allikevel. Kanskje er det høstfargene eller det ganske raske føret som preges av at telen jobber med å etablere seg. Eller bare at det som har vært en temmelig bra sesong på sykkelen fortsatt ikke er over. Uansett ytrer Øystein tanker i samme retning, så det er sannsynligvis ikke hjernen min som påvirkes av hypotermi. Så vi ruller videre i godt humør, spesielt siden vi har kommet oss tilbake på grusen.
KJØLIG: Fin tur, ingen følelse i fingrene: Hanskevalg er noe å tenke for høstsykling. Foto: Sjur Melsås
En annen bonus med det sene tidspunktet og kjølige været er at vi er temmelig ensomme i marka. Vi er fullt klar over at i mangel av motoriserte kjøretøy er det vi på sykkel som er de harde trafikantene i møtet med fotgjengere. Men vi cruiser altså av gårde for oss selv, og behøver ikke bremse, akselerere og repetere som det gjerne ellers blir på fine turdager, der marka deles med hundrevis andre gående og syklende. Ren flyt, og der mistet jeg følelsen på ørene og nesen også, ja.
Jeg biter meg i leppen og ytrer små eeeeeeeeh for hver mørk flekk som dukker opp i lyset fra lykten, siden flekken like gjerne kan være laget av vann i fast som flytende form nå. Solen har gått ned og temperaturen har droppet noen ytterlige, merkbare grader. Jeg gjør det jeg kan for å holde meg balansert over sykkelen og rette opp før jeg treffer flekkene, men noterer for meg selv at det nok er på tide å skifte til piggdekk.
Nordmarka har et av de tetteste nettverkene av grusveier i verden, og antallet serveringssteder i skogen er stort. Her får du full oversikt over de flotteste turene, for alt fra for barnefamilier til de absolutt sterkeste.
– Satan, det va en fin tur.
Gladsiden av å holde seg til raske dekk kanskje litt lenger enn fornuftig er, vises i at det går unna. Vi kommer oss hjem, og takker hverandre riktignok av raskt for å komme til alt som er varmt og innendørs. Men Øysteins oppsummering står seg, og idet jeg ligger under ullteppet etter å ha tømt varmtvannstanken i dusjen, tar jeg meg selv i å surfe på nettsjapper etter bredere piggdekk enn de som ligger i boden, så jeg kan trekke ut sesongen inntil det virkelig ikke gir mening lenger. Uten at jeg er sikker på at det er et faktisk punkt.
En gravelsykkel er perfekt for allsidige norske syklister, fordi den er like god til landeveissykling og bikepacking som lange turer på grusveier i marka. Dette er nå blitt syklene "alle" vil ha. Les helt nye tester fra 2024, i tillegg til mer enn 40 andre sykler i vårt arkiv!
Hold sesongen på grus gående
1.
Sykkelsesong er et rent subjektivt konsept. Om du ikke vil skifte beite til langrennssporene, toppturer eller et eller annet som foregår innendørs, er det ingen grunn til ikke å være en hardhaus og bare holde det gående til sommeren er tilbake. Men for de som har en viss søken etter komfort, behøver heller ikke sesongen å kuttes ved første møte med ensifret utslag på gradestokken. Det er bare noen få tilpasninger du bør vurdere.
2.
Kanskje har du en garderobe preget av fargekoordinerte klær, utelukkende fra ett dansk eller britisk merke, sånn som alle de kule sykkelinfluenserne du følger på Insta kler seg i. Ikke et vondt ord om kule klær, men når det er virkelig hustrig kan en titt til lagdeling med klær fra terrengsykling være gull verdt. Tettsittende og lett å bevege seg i fortsatt, men også lett å supplere med ullundertøy eller en tynn dunvest. Og terrengsykkelmoten har kommet seg et godt stykke nå, så du slipper å se ut som du er tatt ut av Trygg Trafikks vinterkatalog.
Om det smerter å ikke være maks aero, kan du lukke øynene og huske at de kuleste folka i statene sykler grus i jorts og flanellskjorter. Hett tips: tynn fleecegenser med hette som kommer seg under hjelmen er topp opplegg, og kan erstatte en lue ganske langt inn mot vinteren.
3.
Barfrost er en slags hellig gral for stisyklister, siden man gjerne får et grep som er uhørt resten av året. Noe av den samme opplevelsen kan du få på grusen, og aller best er det i den perioden rett etter at telen har satt seg, men før snøen legger seg. Grusdekk med litt knaster på kantene ruller raskt, men gir mer trygghet, spesielt om du reduserer dekktrykket litt. Bare ikke overdriv i blinde svinger, siden issvuller kan dukke opp, og de ler høyt av knastedekk uten pigger.
4.
Selv om det er oppholdsvær, kan du lekende lett bli søkkvåt. Skjermer er smart, ifølge tusenvis av kalde og gjørmete grussyklister hver høst. Samtidig behøver du ikke å estetisk traumatisere den elegante sykkelen din med noen voldsverk av skjermer – Ass Savers og flere produserer nette og lett avtakbare løsninger, som gjør at du slipper de verste konsekvensene av søle sendt opp fra dekkene dine. På den andre siden får du også riktig så fine aluminiumsskjermer som dekker over halve hjulet ditt om du hater vann.
5.
Som alltid er kaffe din venn, og sykkelkulturen dikterer gjerne at du kombinerer turen din med en flanerende runde innom kafe. I tilfelle du overser tipset om skjermer, er det smart å sette deg på kafeen før du setter ut på gjørmete grusveier, ikke etterpå. Men mest fordi cortadoen gir varme som kroppen kan holde på en stund.
6.
Ja, og husk å lade lyktene. Få ting er så spennende som å føle seg frem i 20km/t i bekmørke, men det anbefales ikke.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Landevei,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Fri Flyt og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Landevei.no er best på sykler, sykkelkultur og sykkelopplevelser. Landevei.no er et univers fylt av lidenskap og lidelse for serpentinsvinger, brostein, sidevind og god kaffe. Er du syklist, vil du forstå.