Styrkeprøven fikk massiv kritikk for årets ritt. Nå er evalueringen i gang

Flere av syklistene på Lillehammer-Oslo raste over dårlig sikkerhet, merking av løypa og fravær av personell langs rittraséen.

De raskeste deltagerne på rittets lengste distanse, Trondheim-Oslo, sto for den jevneste tittelkampen vi har vært vitne til i senere tid. Til slutt vant Trønderekspressen rittet for fjerde gang, og seiersmarginen var til slutt på bare fem minutter.

Lagene mener at hvem som vant fint kunne tippet begge veier – ikke bare på grunn av deres egen sykling. De peker på at følgebilforbudet, obligatoriske stopp underveis – samt løypemerking og løypevakter kunne tippet dette i begges favør.

Kaptein i Team Heinemann Oslo, Hans Helmenbakken er kritisk til arrangørens gjennomføringsevne for en sportslig rettferdig konkurranse.

– Jeg synes ikke dette er bra nok, ettersom det var alle muligheter til å få juksa. Det er lite oppfølging underveis, og det var helt tilfeldig med trafikklys der en kunne tape minutter om en var uheldig, fordi det ikke var folk der, sier han.  

– Underveis er det ikke noe annet vi bruker fra arrangøren enn merkinga av løypa. I mål er det litt servering og vi kan spise på matstasjonene, men det er ikke mye oppfølging. Laget betalte vel litt over 60000 kroner for å delta, og vi fikk ikke så mye igjen for de penga. Det blir terningkast 2 fra oss, sier han.

– Stiller dere neste år?

– Vi har ikke tatt en avgjørelse. Vi har lyst på revansj når vi var så nærme på første forsøk, og vi lar det være opp til rytterne, sier Helmenbakken. 

Heller ikke Trønderekspressens kaptein, Hans Jørgen Rambech har latt seg imponere av årets utgave.

– Jeg synes gjennomføringen av rittet var dårligere i år enn tidligere år, også på grunn av utydelig regler. Det var få og utydelige løypevakter. Det var en del ting med sikkerheten vi tenker på, om regnet vi hadde fra Trondheim hadde fortsatt hadde det vært krise.

– På hvilken måte?

– Om ryttere hadde måttet bryte over fjellet og blitt stående i regnet i veikanten i nær minusgrader? Det ville vært krise over Dovre. Der så vi ingen biler fra arrangøren, og det er ikke god sikkerhet, sier han.

Hvorvidt de ønsker å sykle rittet neste år er ikke avklart, men heller ikke Rambech gir mange øyne på terningen.

– Jeg må gi rittet terningkast tre. Arrangøren gjør jo mye bra, og vi sklir gjennom rittet og har det gøy. Men det er dessverre noen motivasjonsdrepende faktorer her som Styrkeprøven ikke kan leve med på sikt. De trenger klarere regler og bedre gjennomføring, sier han.

Hva har skjedd med Norges største turritt?

Styrkeprøven er det største referansepunktet for sykling i Norge. Det er det eneste turrittet som jevnlig får dekning i riksmediene, og det absolutte sesongmålet for mange tusen enkeltsyklister og flere store klubber.
Men også Styrkeprøven har måttet lide for dalene interesse for sykling i Norge.

Arrangøren har gjennomgått mange endringer på kort tid, noe som har gitt en krevende situasjon etter to års koronapause.

– Styrkeprøven ble lidende for generelle leveringsforsinkelser på grunn av korona, som gjorde at deltagerpremier og give-aways ble forsinket. I tillegg måtte vi ta grep for å faktisk håndheve forbudet mot følgebiler som har vært der i mange år tett innpå rittet. Det ble svært krevende og mye jobb, forklarer Myklebust.

Totalforbudet ble iverksatt under en måned før rittet, og ble innført i samarbeid med Politi og veimyndigheter. Det stilte høyere krav til logistikk hos arrangøren, som hadde kort tid på seg til å løse utfordringene.

Den største endringen for gjennomføringen var at Politi og veimyndigheter ville ha færre løypevakter i rittet, for å dempe inntrykket til både omgivelser og utøvere om at dette er et aktivt ritt med fri bane.

Myklebust opplever at de mange endringene dessverre var med på å prege rittet i negativ forstand for deltagerne.

– Vi understreker at dette er et turritt og trafikkreglene gjelder. Dette burde vi ha informert om tydeligere før start, forteller han.

Deltagere Landevei har snakket med, har særlig reagert på få løypevakter. I tillegg har det vært vanlig i Styrkeprøven, og de fleste større turritt, at lyskryss som kan forstyrre rittavviklingen har hatt oransj blink – ofte også løypevakt i tillegg.

I år måtte deltagerne forholde seg til enkelte røde lys underveis. Ved et veiarbeidsområde like etter Lillehammer møtte de blant annet et rødt lys som ga store fordeler og ulemper for de ulike lagene.

– Vi må bare beklage at vi ikke var flinkere mellom Lillehammer og Oslo. Vi burde hatt en beredskap med to stasjonære vaker som er et absolutt krav for å regulere trafikk der det er trafikklys knyttet til vegarbeid (med filbytte). Vakter med dette kurset er det svært få av i Norge. Vi kunne rett og slett ikke løse dette i å forholde til gjeldende bestemmelser og da er det vanlige trafikkregler som gjelder, sier Myklebust.

– Sikkerheten er på plass

Styrkeprøven er nå i gang med en evalueringsprosess i samarbeid med relevante offentlige etater. Rittet skal gjennomgås nøye, og både deltageres og arrangørens perspektiver skal vurderes for å lage et bedre ritt i 2023.

Rittet skal flyte bedre, både for deltagere og trafikanter.

– Vi fikk helt nye rammer med forbud mot følgebiler som et krav, posefrakt til tre matstasjoner og et større bagasjevolum å transportere enn noen gang. Mye skal forbedres og det jobber vi grundig og godt med, forteller Myklebust.

Han avviser samtidig at sikkerheten i rittet ikke har vært god nok.

– Styrkeprøven har nok servicebiler i traséen, det er nærmere 30 biler. Det var ingen som ble overlatt til seg selv over Dovre. Vi hadde biler som kjørt frem og tilbake der til sistemann var over. Da kjørte vi oppsamlerbil med henger som vanlig, forteller han.