Tvinges til å tenke nytt med nye regler

– Tror du de nye reglene gjør at kun de største rittene med stor/etablert administrasjon overlever, mens de små lokale rittene legges ned?
– Nei, det tror jeg ikke. Alle sykkelritt i Norge bemannes av frivillige, både proffritt og turritt. Tour des Fjords alene trenger 1200 løypevakter. Samtidig er det ingen tvil om at størrelsen på et arrangement avgjør hvor mye jobb man orker å legge ned for å gjennomføre. Å avlyse Birken, Nordsjørittet eller Color Line Tour, skaper mye mer negativ blest enn å avlyse et mindre lokalt ritt. Derfor vil kanskje større arrangører strekke seg lenger for å unngå avlysning, sier Marinas.

– Jeg tror definitivt vi vil se en endring i tilbudet av ritt de neste årene. I år kommer det nok mange avlysninger fordi man opplever at den nye forskriften ble mye mer omfattende enn man forestilte seg. Tradisjonen i lokale ritt er jo å gjøre som i fjor. En liten kjerne av mennesker i klubbene sitter på kunnskap og kompetanse, og lager allerede gode og trygge ritt, sier han.

Saken fortsetter under

MÅ KURSES: De nye reglene krever at alle løypevakter har formell opplæring, uansett oppgaver. Foto: Tor Erik Schrøder

Tvinges til å tenke nytt
Marinas tror de nye kravene vil gjøre at en del arrangører må legge om sine ritt for å tilfredsstille forskriften, og at det vil skape et større mangfold på sikt.  

– Nå blir vi tvunget til å sette oss ned og tenke nytt. Ut av det kommer det forhåpentligvis nye og morsomme konsepter som er enklere å arrangere innenfor den nye forskriften. Jeg tror vi vil se flere ritt på lukkede baner, ritt med start og mål på samme sted, ritt som går i klokkas retning med bare høyresvinger, og andre varianter som krever færre vakter, sier Marinas.

LES OGSÅ: Innfører nytt turrittkonsept i Tour des Fjords 

Flere arrangementer utenom terminlista
Marinas frykter også at de nye kravene til løypevakter kan få uønskede konsekvenser, blant annet i form av at kreative arrangører vil omgå regelverket i stedet for å lære opp frivillige.

– Jeg tror dessverre at vi vil se en økning i antall uorganiserte ritt og konkurranser hvor ivrige mosjonister finner sine egne løsninger på siden av lovverket. Strava fikser jo tidtakingen. Og det er jo her hele tanken bak den nye forskriften bommer totalt, sier han.

– Den nye forskriften bommer totalt
Selv om Marinas er godt i rute til å få kurset og sertifisert sine vakter til årets utgave av Color Line Tour første helgen i juni, synes han den nye forskriften og kravene burde vært innført gradvis.

– Her går man fra 0 til 100 i ett jafs, og skaper et inntrykk av at norske sykkelritt ikke er trygge eller at arrangørene ikke er opptatt av sikkerhet. Norske turritt er trygge og arrangeres av dyktige mennesker. Selvfølgelig kan vi bli bedre, og derfor jobber vi også aktivt med sikkerheten hele tiden. Vi evaluerer, justerer og kurser. Vi samarbeider med politi og vegvesen. Og vi har svært få hendelser, sier Marinas, og understreker at han ikke mener at forskriften er unødvendig.

– I utgangspunktet er vi positive til å få en mer formalisert struktur på kompetansen til våre vakter, men kan vi ikke ta et lite steg av gangen? Målet er jo å forbedre sikkerheten, ikke sette den på spill, slik de overdrevne kravene i forskriften gjør, sier han.

Saken fortsetter under

FÅ ULYKKER: De fleste norske turritt er allerede trygge og godt organisert, og det er sjelden ulykker i ritt. Foto: Tor Erik Schrøder  

– Hvordan har Color Line Tour løst utfordringen?
– Vi samarbeider med alle idrettsklubbene i Setesdal og flere lokalt i Kristiansand. Alle disse har tatt utfordringen med å utdanne sine frivillige til løypevakter på strak arm. Det er stasjonære vakter som er den store utfordringen. Vi har foreløpig klart å finne fire av ti som er villig til å ta kurset. Løsningen på enkelte poster langt oppi dalen, kan måtte bli å utdanne og sende noen fra egen klubb for å gjøre jobben til de som har gjort denne jobben uten problemer i mange år, sier Marinas.