Søndag natt, kl. 01.25 ruller årets VM landevei i gang med kvinner elites individuelle tempo. Da riktignok uten noen norske ryttere til start, men gjennom VM-uka er det 21 norske ryttere som skal i aksjon, og det er noen gode medaljemuligheter.
Siden Thor Hushovds gull i Australia i 2010 har norske ryttere jevnt og trutt sanket medaljer, senest i fjor, da Per Strand Hagenes tok gull på juniorenes fellesstart. Og også i 2022 er det muligheter for gull.
Og igjen er det nok de yngre rytterne vi må sette størst lit til i medaljejakten.
Den første muligheten, den kommer allerede natt til mandag, når u23-rytterne på herresiden skal i aksjon.
Sekunder unna medalje i fjor
Litt over klokken 05.00 norsk tid går u23-eliten i gang, og der er det den høyreiste mandalitten, Søren Wærenskjold, som skal prøve å revansjere fjoråret.
I VM i Leuven i Belgia i fjor var han nemlig bare to sekunder unna å ta bronsemedalje på tempoen. I tillegg var det bare 13 sekunder som skilte ham og gullvinner, Johan Price-Pejtersen.
Noen uker i forveien hadde Uno-X-rytteren også tatt sølv på u23-tempoen i EM bak nettopp Price-Pejtersen.
I år var 22-åringen inne i en god flyt på vårparten, før sykdom og uhell preget den neste perioden for han. Han slo imidlertid tilbake med å vinne u23-fellesstarten i NM, før han ble nummer to på seniortempoen, kun slått av en overlegen Tobias Foss.
KUN SLÅTT AV FOSS: Søren Wærenskjold tok sølv for andre år på rad under tempoen i NM. Foto: Henrik Alpers
Men tidstapet til Wærenskjold kom imidlertid utelukkende i første del av tempoen, som var kupert. I andre halvdel, hvor det var flatere og mer lettkjørt, matchet han Jumbo-Visma-rytterens fart.
I Tour de l'Avenir for noen uker siden viste Wærenskjold at formen er der, når han klinte til mot slutten av den 1. etappen og vant solo, noen sekunder foran feltet.
I VM er det en teknisk løype, som rytterne skal igjennom. Av utfordringer profilmessig er det kun én bakke, som er 700 meter med rundt syv prosent i snitt. Den skal forseres to ganger.
Det vil si at den ikke er lenger enn at Wærenskjold skal klare å begrense tidstapet, samtidig som resten av løypa er terreng som taler til hans fordel.
I toppform er nordmannen en klar gullfavoritt her. Det blir imidlertid tøff motstand. Michel Hessmann (Tyskland) ble slått med et par sekunder av Wærenskjold på EM-tempoen i fjor, men tyskeren er i strålende form og ble nummer to sammenlagt i Tour de l'Avenir.
ETAPPESEIER I L'AVENIR: Wærenskjold vinner den 1. etappen i Tour de l'Avenir. Foto: Anouk Flesch / Tour de l'Avenir
Alec Segaert (Belgia) ble verdensmester på tempo i juniorklassen i fjor, men allerede som førsteårs u23-rytter ble han europamester i Portugal i starten av juli. Der var en annen førsteårs, Eddy Le Huitouze (Frankrike), på tredjeplass. Han er også fransk u23-mester på tempo av året. I tillegg er det noen andre navn som også kan melde seg på i medaljekampen.
Også på u23-rytterenes fellesstart, fredag natt, har Wærenskjold muligheter. I tillegg har Norge et veldig sterkt kort i Per Strand Hagenes, juniorverdensmesteren fra i fjor.
Nytt juniorgull?
Tirsdag natt er det juniorenes tur til å teste tempoferdighetene. Blant herrene er det Jørgen Nordhagen som skal i aksjon, men det ikke er noen juniorjenter fra Norge som har fått plass i årets VM.
Nordhagen er imidlertid en kandidat til medalje både på tempo og fellesstart (fredag natt).
17-åringen er et ekstremt allsidig talent, som senest i vinter tok han sølv i NM på 10 kilometer fristil og stafett i langrenn.
På sykkelsetet har han kanskje imponert enda mer i 2022. I juni tok han et overlegent gull på NM-tempoen i juniorklassen, før han noen uker senere tok sølv på fellesstarten i junior-EM.
På tempoen i norgescupen i Glåmdal mot slutten av august ble han riktignok nummer to, men viste at formen i hvert fall er strålende da han vant en etappe og ble nummer to sammenlagt i prestisjefylte GP Rüebliland i Sveits.
NM-GULL: Jørgen Nordhagen gikk til topps på NM-tempoen i Steinkjer i juni. Foto: Henrik Alpers
I tillegg overrasket han også med å ta totalseier i Birken.
Lier-gutten, som til daglig er elev på NTG Lillehammer, har en ekstrem motor, og tross sin lille figur er han en eminent temporytter. Han klarer å krype godt sammen rent aerodynamisk og få ut mye kraft, og det er en vinneroppskrift.
På fellesstarten har Norge et kjøresterkt lag, og det blir viktig. Nordhagen har nemlig ikke en hvass spurt, og er avhengig av et hardt ritt og at han får kjørt av gårde. Fortrinnvis alene. I Mount Pleasant (1,1 kilometer à 7,7 prosent), som juniorgutta skal sykle åtte ganger, må han bruke kapasiteten og klatreferdighetene til å slite ut og riste av seg konkurrentene.
Der har han god hjelp av blant andre Johannes Kulset, som selv går godt i bakkene og kan være et kort å spille på.
Aldri avskriv Kristoff
Det er fem år siden Alexander Kristoff tok sølv på hjemmebane under VM i Bergen, men 35-åringen eldes godt.
I år har han levert en bunnsolid sesong, har fem seire og er nummer 15 på Det internasjonale sykkelforbundets verdensranking. Det er ekstremt sterkt.
Det er imidlertid en veldig tøff løype som venter i Wollongong. Totalt er det 3 945 høydemeter som skal fordeles, fordelt på 266,9 kilometer.
Samtidig er uttakene til lagene en sterk indikasjon på hvordan det vil bli syklet. De aller fleste spurterne uteblir av forskjellige årsaker. Selv Caleb Ewan er vraket fra VM på hjemmebane.
Lagene er bygget opp rundt eksplosive ryttere som går godt i bakkene. Blant storfavorittene er navn som Wout van Aert og Remco Evenepoel (Belgia), Mathieu van der Poel (Nederland), Julian Alaphilippe (Frankrike), Tadej Pogacar (Slovenia) og Michael Matthews (Australia).
FEM SEIRE: Alexander Kristoff tok årets så langt siste seier i Deutschland Tour i slutten av august. Foto: Cor Vos
Når disse navnene går til for fullt i bakken, er ikke Kristoff kapabel til å følge. Det vil si at han nok er avhengig av at disse rytterne nøytraliserer hverandre eller at han kommer tilbake i etterkant av bakken.
Fordelen for Kristoff er selvsagt at løpet er veldig langt, og blir det kjørt jevnt hardt over tid, er det større sjans for at han sitter bedre med når det eksploderer mot slutten, og at avstandene blir mindre de siste gangene over bakken.
Det norske laget rundt Kristoff er meget sterkt, med solide klatrere i Tobias Foss og Andreas Leknessund, som også har mye kjørestyrke (og skal i aksjon på tempo søndag natt), samt klassikerspesialistene Rasmus Tiller, Anders Skaarseth og Sven Erik Bystrøm.
Klarer de å sitte med langt inn i finalen, og helst et par av dem med Kristoff siste gang over Mount Pleasant, kan alt skje. Vi har mange ganger sett hva Kristoff kan
