– Oppe imot konsepter som henter ryttere fra hele verden

Det er et norsk sykkeleventyr, og samtidig starten på en langsiktig reise. Drevet videre av mål som Tour de France og WorldTour-lisens. Men samtidig også individuell og kollektiv utvliking.

2023 kan betegnes som en sesong under pari av Alexander Kristoff. Samtidig er han den mestscorende rytteren også denne gangen. Dog bare 36 poeng foran Rasmus Tiller og 140 foran Tobias Halland Johannessen.

Bak der igjen Søren Wærenskjold på en hederlig 4.-plass med totalt 897 poeng.

– Ekstremt krevende

Som konsept scorer Uno-X mesteparten av poengene sine i ritt på Pro-nivået, altså nivået under WorldTour.

Det sendte dem helt opp i ryggen på både Arkéa Samsic og Astana Qasaqztan.

Alexandre Vinokourovs mannskap sørget dog for «the great escape» ved å innkassere 821 poeng den siste uka, blant annet ved å vinne både tempo og fellesstart i Asian Games.

Her skal det dog også legges til at Aleksei Lutsenko vant Tyrkia rundt sammenlagt.

Som ProTeam, på utsiden av WorldTour, befinner laget seg i en slags beskyttet oase. De KAN bli invitert til alle de største rittene på kalenderen, og de kan selv velge hvem av dem de vil delta i.

Det betyr også at konseptet fremdeles kan vokse og utvikle seg i tempoet de selv ønsker, selv om ønsket om WorldTour-lisens fra 2026 og utover fremdeles er sterkt gjeldende innad i satsinga.

LES OGSÅ: Tok karrierens største triumf: Roses av treneren for valget sitt

Det finnes naturlig nok heller ingen «beskyttet oase» i praksis, så når rytterne bygger seg opp til poengstrid under Flandern rundt, Paris-Roubaix, Critérium du Dauphiné og Tour de France, så heter motstanden blant annet Tadej Pogačar, Wout van Aert og Mathieu van der Poel.

Det er ikke bare-bare å henge med i svingene der, samtidig som man skal prøve å klargjøre den neste Edvald Boasson-Hagen, Mads Pedersen eller Alexander Kristoff:

– Det er ekstremt krevende i mange perspektiv, vil jeg påstå, sier sportsdirektør Stig Kristiansen til Landevei.

Møtet med toppsjiktet i WorldTour er ikke bare enkelt. I bunn og grunn konkurrerer man på like vilkår etter idrettens grunnpremisser, men det er naturligvis stor forskjell i ressursbruken. Storlagene bruker et sted rundt 40-50 millioner euro årlig. Eller mer.

– De har en form for ressurser vi ikke er i nærheten av. Men sist gang jeg sjekket, var trening fremdeles gratis. Selvsagt er det krevende å sette sammen et konkurransedyktig lag med en konkurransedyktig plan i dette selskapet. Vi er oppe imot konsepter som henter inn ryttere fra hele verden, mens vi skal gjøre det kun fra Norge og Danmark. Det begrenser området vårt og stiller samtidig krav til jobben vi gjør, påpeker han.

Suksess gir økende interesse

Det er den ene siden av det. Det andre er det faktum – igjen – at det finnes minimalt med beskyttelse i oasen.

Suksess avler suksess, er det noe som heter. Men i en «dog eat dog»-verden er det også til stadighet andre lag som flekser økonomiske muskler med en gang nytt talent åpenbarer seg.

Det gjelder selvsagt også rundt Uno-X Pro Cycling.

I mars ble en viktig fight vunnet da Søren Wærenskjold signerte ut 2026. Foran neste sesong har de og lyktes med å hente Andreas Leknessund, Markus Hoelgaard og Jonas Iversby Hvideberg hjem igjen.

Samtidig går Anton Charmig, Torstein Træen og Jonas Gregaard ut den andre retningen av svingdøra.

Uno-X er også oppe mot en formidabel motstander i verdensledende Jumbo-Visma, som i tur og orden har plassert Per Strand Hagenes, Johannes Staune-Mittet og Jørgen Nordhagen på lange kontrakter.

– Det er slik verden fungerer. Når vi gjør det bra med våre ryttere, plukker poeng – så blir de attraktive og dyre. Da blir vi fort satt i en liten skvis. Noen ryttere forsvinner fra oss, og det må vi akseptere. Vi må se en langsiktig tråd rundt unge arvtakere i konseptet vårt, og vi må finne en måte å utkonkurrere for eksempel Jumbo-Visma på. Et konsept som plukker noen av rytterne vi gjerne skulle hatt i vår stall.

– Kjør Tour de France med Uno-X

Tidligere i år var det også diskusjoner om å hente hjem Tobias Foss, da det ble klart at hans tid innenfor Jumbo-Visma-systemet var i ferd med å ebbe ut.

Det viste seg dog å bli for kostbart mens jakten på underskriftene til Leknessund og danske Magnus Cort Nielsen intensiverte seg.

Kristiansen gjør likevel et poeng ut av det som blir innsalget til Uno-X i framtida, i en tid der de stadig når bredere ut hos de internasjonale rittarrangørene:

– For utøverne blir jo den største rosinen i pølsa at man i et mindre lag som Uno-X virkelig får muligheten til å kjøre Tour de France og være del av de største rittene i klassikerne. Tar man en rytter som Tobias Foss da, så har han ennå ikke fått kjøre Tour de France. Han er verdensmester. Og han hadde kjørt Tour de France hos oss denne sommeren. Blant rytterne er jo det en av de største drømmene og oppgavene du kan få som syklist, poengterer han.

Neste år vil sesongplanene i det norske konseptet bli enda mer komplett, og samtidig mer krevende.

3.-plassen på Europa-rankingen baner vei for invitasjoner til Strade Bianche og Milano-Sanremo på vårparten (i teorien også Cadel Evans Great Ocean Race), men spesielt er det høstprogrammet som får seg et ansiktsløft.

Først dukker Donostia Klasikoa San Sébastian opp den 10. august. Deretter følger BEMER Cyclassics (Hamburg), Bretagne Classic-Ouest France, GP de Quebec & Montréal og Il Lombardia.

– Når det gjelder poengfangsten i år, og også hvordan dere holdt stand i duellen mot Total Energies denne høsten. Hva tenker du om den prestasjonen både som lag og hvordan rytterne responderte til oppgaven?

– Det har egentlig gått helt supert. Vi har nok også hatt litt høye skuldre innimellom, med tanke på kjøre inn poengene vi trengte. Det var et punkt i sesongen vi ledet med 1600 poeng, og da var det egentlig ikke noe å snakke om. Men så kom både La Vuelta og Plouay, og da var det plutselig kamp igjen.

– Vi skal heller ikke så langt som ett år tilbake da vi kjørte inn i underkant av 3000 poeng (2777, vår anm.). Da var det heller ikke noe snakk om å utfordre Total Energies (6097 poeng i 2022, vår anm.). Så vi har klart å doblet poengene våre, og mer enn det. Det har vært en fantastisk sesong vi nå er i ferd med å legge bak oss med masse god resultater. Det er definitivt tommel opp fra vår side, og så Total Energies kjørt inn mindre enn forventet fordi Edvald, Peter Sagan og Anthony Turgis har levert i mindre grad enn man kunne forvente.

Likevel har det også kostet både blod, svette og noen tårer. Å finne den rette veien som konsept, med alt det innebærer av sesongplaner, treningsplaner, formtopping, laguttak og å gjøre de rette grepene underveis, er ikke bare enkelt.

– Vi har gjort noen endringer både med hvilke ritt vi stiller til start i, hvordan vi kjører de rittene og hvem som kjører dem. For å låne et sitat fra Kurt Asle Arvesen, så har vi «kutta sitronen både i to og fire for å få det til». Rasmus Tiller og Tobias (Halland Johannessen) er kanskje de to som har blitt kjørt hardest for at vi skulle få dette til.

Økt ansvar på Tiller

Tiller ligger faktisk helt oppe på 5.-plass i oversikten til CQ Ranking over ryttere i proff-feltet med flest kilometer i beina i inneværende år.

Han har passert 13 500 kilometer og er ikke langt unna UCIs grense på 85 rittdager i løpet av ett år.

– Neste år får dere enda flere muligheter, men også et enda mer krevende program. Hvordan skal dere som konsept øke andelen poeng der henter ut fra ritt i WorldTour?

– Det er jo det vi ønsker å få til på sikt. Generelt ønsker vi å prestere i alle ritt vi stiller opp i, uansett kategori. Noen av dem starter vi med en baktanke om å utvikle gutter som foreløpig passer best på det nivået. Det ser selvsagt vanskelig å oppnå gode resultater i WorldTour. Det gjør også at vi avhenger av å stille med toppet lag for å prestere, og vi kan ikke gjøre det hele året. Jeg tenker at måten vi må gjøre det på, er å gjøre det vi gjør i dag enda bedre. Vi er i utvikling både når det gjelder trening og utstyr. Vi er nødt til å gjøre Rasmus Tiller de to nødvendige prosentene bedre, og jeg tror også at Magnus Cort og Andreas Leknessund vil være med å løfte laget i så henseende.

– Jeg mente ikke at dere skal gå inn i WorldTour og dominere som et ProTeam, bare så det er klart.

– Neida, jeg forsto det heller ikke sånn. Det er jo bare å se på rankingen: Vi er lag nummer 21 i verden. De tre største der (UAE, Jumbo-Visma og Soudal-Quick Step) er ikke lag vi kommer inn og kjører over. Vi er underdogs i det selskapet her.

Solide resultater i høst

Invitasjoner er håndfast valuta i sykkelsporten. Det gir forutsigbarhet, noe som er nyttig både for lag og utøvere.

– I år fikk vi for eksempel et tidlig klarsignal foran Tour de France, mens vi fikk beskjed senere om at vi fikk innpass i Paris-Nice og Katalonia rundt. Da blir det litt sånn at man setter opp noen alternative veier underveis.

Mest fokus var det naturlig nok mot debuten i La Grande Boucle. Det gjorde også at treningsleir i høyden i Sierra Nevada ble prioritert i en periode på nesten tre uker i mai.

Denne delen av opplegget var noe Uno-X Pro Cycling Team traff veldig godt med. Både i opptakten til touren, underveis i Grand Tour-debuten og i etterkant av den, har flere av rytterne tilsynelatende blomstret.

– Nå er vel jeg kanskje inhabil her, men jeg mener det vi har fått til i løpet av de siste seks månedene er over forventning. Det er i hvert fall en god del resultater vi er kjempefornøyde med. Under Tour de France var vi med og kjempet om seieren på de rette etappene for vår del, og i hvert fall noen av dem vi hadde huket av i forkant. Målet var å vinne én av dem, og det klarte vi ikke. Så vi lykkes ikke 100 prosent, men den del av det vi gjør sportslig sett er meget bra.

Han trekker blant annet fram Halland Johannessen på Tourmalet i Pyreneene, og i brudd enda senere i rittet. Samt tredjeplassen til Jonas Abrahamsen fra bruddet i Bourg-en-Bresse.

I etterkant kom det flere gode prestasjoner i kraft av Søren Wærenskjold (etappeseier og 4.-plass sammenlagt i Danmark, sammenlagtseier i Poitou Charentes), Tiller (2.-plass i Druivenkoers-Overijse og Circuit Franco Belge, etappeseier i Tour of Britain) og Halland Johannessen (2.-plass sammenlagt i Tour of Britain, etappeseier i Luxembourg, 3.-plass i Paris-Tours og 2.-plass i Giro del Veneto).

– Det er helt klart at vi har fått et løft i etterkant av Tour de France. Det er veldig betryggende at rytterne både står distansen i rittene og at de gjør det til den dag i dag. Det er gjort en veldig godt jobb av mange, inkludert rytterne selv. Det er litt som vi har diskutert internt i laget også, at vi er nødt til å gjøre en hel del rett for å være der i er i dag. Så gjelder det å ta med det beste av det vi har gjort videre, samtidig som vi finner nye punkter som sørger for at vi beveger oss i riktig retning også neste år. Det er jeg også trygg på at vi skal få til, selv om det fremdeles er en del luft under taket på WorldTour-nivå.

– Hva er en realistisk målsetting på det nivået for neste år?

– Veien vår er først og fremst å etablere oss med et jevnere innslag av topp 10-plasseringer i WorldTour, og så ta det derfra. Vi ønsker å være mer toneangivende og mer synlige, og det vil naturlig nok hjelpe oss at vi får nye ritt inn på programmet.

– Fantastisk rytter og type

En nøkkel for å hente hjem noen av disse topp 10-plasseringer vil utvilsomt være Tobias Halland Johannessen.

Den svært talentfulle syklisten fra Drøbak, fikk en tøff start på sesongen på grunn av sykdom og skader.

Seieren hans i Skoda Tour of Luxembourg hadde noe «Alaphilippe-esque» over seg, og turer til Siena, San Sébastian, Montréal og Como/Bergamo bør passe ham helt ypperlig.

Kristiansen mener også det er mer i vente fra 99-modellen foran den kommende sesongen:

– Jeg tror han får en strålende sesong neste år, jeg. Vi er fortsatt der hvor vi må manøvrere ham igjennom belastningsstyring og hvordan vi best bruker ham. Vi kaster ham ikke rundt omkring. Han er en dyrbar rytter for oss og vi prøver å styre ham etter alle kunstens regler både høst, vinter og vår. Målet vårt er å få ham enda mer robust og få ham på nivået han holder nå også tidligere i sesongen.

– Hva tenker du om det han har gjort de siste par månedene?

– Han er tilbake på sitt beste. Samtidig er det en god bit igjen til vi har ham helt der vi ønsker. Vi har mer å gå på. Garantert. Selv i inneværende sesong. Vi har ikke klart å hente ut maks av det han er god for, lyder den dønn ærlige vurderingen.

Halland Johannessen var ikke skikkelig i gang med sesongen før vi ankom Ardennene. Da hadde han et par etapper fra Algarve i beina, i tillegg til Katalonia rundt.

– Han er en fantastisk rytter og type. Han skal få seg en pust i bakken nå, en god vinter og en avbruddsfri sesong. Da tror jeg vi vil se ham et par prosent sterkere fra starten av, og det vil heve spillet hans og bedre utgangspunktet inn mot en ny sesong, håper Kristiansen.