Etterlengtet sjanse for Årnes – har ladet opp med bestemors seifilet

Halvannet år senere kan 24-åringen fra Sandnessjøen stå på bar bakke igjen. Nyheten om at Uno-X legger ned U23-satsinga si, rammer norske ryttere hardt.

Kanskje spesielt dem som alt har vokst seg ut av aldersbestemt sykling. I kjent stil har han langt ifra gitt opp. Denne uka får han i tillegg en gylden mulighet til å vise seg fram under Tour Poitou-Charentes. Rittet Søren Wærenskjold er tittelforsvarer i fra i fjor.

– Jeg vet jo at ting kan snu fort i sykkelsporten, og jeg håper selv at jeg skal kunne snu det litt nå. Sånn som da jeg tok den turen ned til Belgia (i fjor vinter, vår anm.), så hadde jeg ikke forventet at jeg skulle være i den situasjonen jeg er nå. Jeg fikk kontrakt i løpet av det samme året, og denne sesongen har jeg blant annet fått kjøre GP Scheldeprijs.

– Jeg hadde aldri trodd det om du hadde spurt meg om mulighetene til at jeg fikk kjøre det i starten av sesongen i fjor, sier Årnes til Landevei.

– Hva tenker du om situasjonen din nå, og er det fortsatt en mulighet for at du får bli med Uno-X videre?

– Det har blitt litt mindre proffløp enn jeg hadde ønsket. Nå får jeg sjansen og da må jeg bruke den til å vise meg fram. Slik jeg forstår det, er det ikke tiltenkt noe nå (at han blir med Uno-X videre, vår anm.). Men alt kan jo skje.

Vinneroppskrift hos bestemor

I påvente av en løsning, har han begynt å ta grep selv. Stjerneagent Joona Laukka er engasjert for å sondere markedet på hans vegne.

– Det har ikke vært noe konkret ennå, men det er noen følere der ute. Det er folk som har tilgang på filene mine, og det er alltid noen som viser litt interesse, kan han røpe.

I tillegg har han kjørt kraftige treningsdoser hjemme i Sandnessjøen, i påvente av nye sjanser for Uno-X. Det norske profflaget jager som kjent plass i WorldTour foran kommende periode, og det har gjort mulighetene for å få vise seg fram fra utviklingslaget enda litt vanskeligere.

Årnes mistet noen ritt på vårparten på grunn av en skade i skuldra/kragebeinet. Inn mot NM-uka i Bodø, var han imidlertid tilbake som om ingenting skulle ha skjedd. Der imponerte han kraftig som en av rytterne som i utgangspunktet skulle være «brent av» tidlig for Uno-X, men som likevel syklet inn til 7.-plass etter en brutal fellesstart.

– Jeg fikk masse gode tilbakemeldinger på det, og alle skrøt av prestasjonen jeg hadde gjort. Men jeg skulle jo kanskje ønske at det kom mer tydelig fram på resultatlistene. Det betyr selvsagt mye for meg at jeg får ros fra folk rundt meg og at på til noen av konkurrentene, sier han.

– Kan du fortelle litt om hvordan du har forberedt foran rittbolken som venter deg utover høsten?

– Jeg trente ganske bra i forkant av NM, i hvert fall fra da jeg kunne begynne å trene ute igjen, og holdt det gående derfra. Så jeg har ikke gått glipp av så mye trening, selv om jeg ikke har hatt så mange løp. Etter NM dro hjem hjem til bestemor i Sandnessjøen og har vært på treningsleir der. Det har vært skikkelig optimalt. Jeg kjørte på med to intensive uker under Tour de France, og fikk klokket inn 60 timer i den perioden. Det var trening med litt forskjellig intensitet, og så har roet det litt ned inn mot de neste rittene.

Denne sommeren har han tatt kystriksvegen i Sandnessjøen i bruk, og i tillegg vært ute på Dønna og naboøya Herøy for å få milene han trenger på landeveissykkelen:

– Vi har hytte på Dønna, og der ute er det mange småveier. Jeg har nok tatt alle veier der og ute på Herøy i bruk. Jeg har også tatt hurtigbåten til Nesna, og kjørt rundt der over Korgfjellet mot Mosjøen. Det er en gammelvei der som nå er stengt for trafikk på grunn av et ras. Men det var bare å gå med sykkelen i 50 meter over raset. Jeg tror det ble 3500 høydemeter totalt på den turen, så det går fint å an å trene der ute i fint vær. I sommer har det vært så mye turister her og, så du får litt bobilpes i ferjekøen, sier han og ler.

– Treningsleir hos bestemor, altså? Det er den nye vinneroppskriften din?

– Det er veldig greit når du er ute og trener og så kommer du hjem til ferdig mat. Bestefar er ute og fisker mens jeg er borte, så er jeg heldig, venter det fersk fisk. Det var utrolig mye fint vær der oppe i sommer, så det var fint å trene mye og få slappet av litt. Det kan jo være litt forstyrrende at man er på utkikk etter ny kontrakt og sånn, men det var samtidig veldig rolig og man kan fokusere på det man skal gjøre, forteller han.

– Hva var det aller beste som ble servert denne gangen?

– Jeg tror nok det var da vi hadde panert sei, gulrotstuing, poteter, stekt løk og litt rømme til. Det var godt. Og så var det ostekake til dessert, så det var luksus.

Les også

Tar seg ikke råd til «ungdommens Tour de France»: – Trodde ikke det var sant

– Vi har et av verdens beste u23-lag, påpeker sportssjef Hans Falk. Likevel må han innse at årets Tour de l'Avenir foregår uten norsk deltakelse.

Kan ikke slippe drømmen nå

Årnes har jobbet hardt og målrettet for å komme dit han er i dag. Underveis har han blant annet blitt satt på sidelinja av en lårskade som tok han halvannet år å riste av seg.

På sensommeren i 2022 ble han også lagt inn på akuttmottaket på Ahus etter å ha fått en sterk immunreaksjon som følge av COVID-19-viruset. Det endte opp med fire måneder uten trening.

Så når Daniel Årnes snakker om motgang, bør det være noen reelle problemer. Det holder ikke med usikre framtidsutsikter eller marginer imot.

– Du er 24 år gammel nå, begynner det å nærme seg en grense før du føler at du trenger noe mer stabilt og økonomisk bærekraftig rundt deg og karrieren din?

– Jeg er ganske ærlig av natur. Hvis jeg føler at jeg ikke kan leve opp til standarden jeg vet kreves, synes det er tungt eller sliter med å motivere meg, da kan jeg være såpass ærlig å si at det er på tide å tenke på andre ting. Jeg er heldig som har proffe ryttere rundt meg i treningshverdagen i Stavanger. Jeg trener med dem hver dag, kjører intervaller og opplever en god støtte i det. Det gir meg også en bekreftelse på at jeg har noe på dette nivået å gjøre, sier han.

Han er selvsagt også godt klar over at mulighetene for norske ryttere til å nå toppen, er i ferd med å snevre seg inn. I hvert fall for dem som ikke er «barnestjerner» og vinner mye tidlig i karrieren:

– Nåløyet blir trangere og trangere, men selv kjenner jeg at jeg er på rett vei. Jeg er motivert og jeg synes det er artig å holde på med det jeg gjør. Da må man bare fortsette til du eventuelt ikke tror det er mulig lenger. Jeg har vært igjennom være ting før, som jeg kanskje følte var helt umulig – og kommet meg igjennom det. Nå står jeg og banker på døra som er halvåpen, og den har vært helt låst før. Så er det opp til meg å finne den nøkkelen. Jeg vet at jeg har verktøyet som trengs for å klare det.

Marginer imot

Selv om det ikke kommer tydelig fram av resultatlistene, har det vært flere gode prestasjoner av Årnes i løpet av vårsesongen.

I Les Tour des 100 Communes tilbake i mars, satt han i finalen sammen med lagkompis Halvor Dolven og støtet annenhver gang. Der var det til slutt Dolven som fikk inn det avgjørende støtet, mens Årnes kjørte inn til 7.-plass to sekunder bak.

Under Olympia's Tour lå han godt an i sammendraget etter å ha kjørt seg opp til bruddet og bidratt til at de holdt unna for hovedfeltet hele veien inn.

Det hjalp imidlertid lite da han ble tatt ut av en velt noen dager senere. Da han kjørte seg opp til feltet igjen, hadde det gått unna en gruppe i sidevinden der lagkompis Henrik Pedersen var med. Da var sammendraget over for denne gang.

Og slik har det egentlig bare fortsatt:

– I Bretagne fikk jeg et øyeblikk på den tredje etappen. Jeg følte meg sykt bra og nesten uslåelig. Jeg gikk i brudd med Tim Torn Teutenberg og en sterk rytter fra Lotto (Lorenz van de Wynkele, vår anm.). Bak i feltet prøvde alle de andre lagene å hente oss, men ingen klarte det. Så endte det opp med at alle vi tre sklei ut av veien i en rundkjøring. I dagene etterpå var jeg fortsatt preget av at jeg hadde krasjet, men jeg klarte likevel å kjempe om seieren på den femte etappen. Jeg vet at det er en del av gamet, men du vet samtidig at om du hadde vært litt mer heldig så kunne du kanskje hatt mer igjen i finalen og tatt den seieren.

Han mener selv at utviklingen han har hatt siden han ble plukket opp «fra gata» i Belgia, og fram til i dag – stort sett har pekt én vei. Nå gjelder det å vise det fram i ritt, og den jobben starter altså under Tour du Poitou-Charentes i dag:

– Man ser seg om etter andre ting når man ikke sitter med et tilbud i hånda ennå. Det er en naturlig del av det, men samtidig håper man å kunne bli værende der man er, sier han.

– Jeg trives utrolig godt med alle guttene som er her, med støtteapparatet og sportsdirektørene. Jeg ser også på stegene jeg har tatt siden jeg kom hit, at jeg har blitt en bedre rytter og tatt steg i en alder av 23-24 år. I denne perioden har jeg tatt de største stegene i karrieren min, både rent fysisk og taktisk. Jeg har blitt mer robust og solid, og utviklet repertoaret mitt. Jeg har jeg blitt en proff rytter, og det har vært bra for utviklinga mi å være her. Det er mange ryttere og ikke så mange plasser lenger når devolaget blir lagt ned, men jeg føler at jeg har vist at jeg hører hjemme på proffnivået.

– Hvis det ikke åpner seg muligheter på de to øverste nivåene, er det aktuelt å ta et steg til kontinentalnivået?

– Det er ingenting i veien for å gjøre det. Hvis man tar Team Coop-Repsol for eksempel, så har de et veldig godt rittprogram. Du kan fint gå ned der for å bevise at du har tatt nye steg og blitt en bedre rytter. Jeg har snakket litt med Stian Remme (sportsdirektør, vår anm.) som jeg kjenner til fra tida mi i Joker. Det er et veldig respektert lag som kjører flere ritt i Pro-kategorien. Jeg tror man kan få mer ansvar der enn for eksempel i et annet profflag, så det kan absolutt være et godt alternativ.

– Man får helt enkelt se hva som er mulig å få til der ute. Mest lyst har jeg til å bli proff, men man skal også velge noe som er rett for sin egen utvikling og sine egne muligheter, sier Årnes.

– Fortjener muligheten som proff

Tirsdagen åpning av det franske etapperittet ble nok en opptur for Uno-X. De fikk nemlig plassert Fredrik Dversnes i bruddet, og da de holdt unna hele veien inn mot mål – hentet «Dverra hjem seieren».

Bak ble Årnes nødt til å gjøre en jobb for Wærenskjold, som naturlig nok har som ambisjon å fortsette der han slapp i fjor.

Mandalitten kjenner godt til 24-åringen fra hans opphold hos KCK (Kristiansands Cykleklubb) og er glad for å ha ham med som støtte i 2.1-rittet:

– Han (Daniel) er en stayer som er veldig dedikert. Han har vært igjennom mye, så det er veldig imponerende at han er på veldig høyt nivå nå, innleder Wærenskjold overfor Landevei.

– Det er godt å ha ham her nede i Frankrike, og han fikk jobbet litt i dag siden jeg ikke var med i den avgjørende gruppa. Jeg merker at når han kommer til fronten, så har han et veldig bra bånndrag. Det viste han også i NM, så han er en mann som fortjener en plass på profflaget, sier Wærenskjold.

PS: Fredrik Dversnes vil bære rittets ledertrøye under onsdagens etappe. Wærenskjold har trolig blikket festet mot dag tre der en 29,2 kilometer lang tempo mot Fontaine-le-Comte venter.

Les også

– Det var mye følelser som skulle ut

Et vanvittig jubelbrøl runget over Tverlandet da Halvor Dolven spurtslo Eirik Vang Aas på oppløpet i u23-fellesstarten.