Søren Wærenskjold sin Dare TSRf temposykkel

Aerodynamisk testing i vindtunnel og på bane, spesialdesignede deler og drakter, for å nevne noe.

På Søren Wærenskjolds temposykkel har tempobøylen alene en veiledende pris på omkring 10 000 kroner, og en total pris på omkring 100 000 kroner, om du som privatperson skulle punget ut for den.

I fjor høst ble Uno-X-rytteren verdensmester i tempo i u23-klasse – på den samme sykkelen.

I juni tok han også en svært imponerende seier på tempo i Baloise Belgium Tour, foran blant andre Mathieu van der Poel.

Når Tour de France-feltet skal i aksjon tirsdag, er den 22,4 kilometer lange tempoen for tøff for Wærenskjold, med 6,6 kilometer med klatring i avslutningen.

Men gitt forutsetningene for tempodisiplinen, at penger og utstyr er avgjørende, tror Wærenskjold uansett at han ville ha strevet med å hevde seg helt i toppen.

– Hvis du har alle detaljene riktig, alt nips og naps, så er det jo fort 10-15 watt bare på det. Tar du de store tingene er det kanskje 40 watt. På papiret, i vindtunnel, så er det nok ikke like mye på veien.

AVLANGE, TYNNE FORMER: Avgjørende for å få en sykkel som går raskest mulig.

– Er det så stor forskjell at det vil være umulig for deg å være topp-fem på en Tour de France-tempo uansett?

– Jeg tror ikke det er umulig, men jeg skal virkelig ha dagen. Men nå føler jeg vi har veldig bra utstyr, og så håper jeg vi kan jobbe enda mer med en ny ramme.

– Jeg tipper Cervélo-en (P5, temposykkelen til Jumbo-Visma, red.anm.) er 13-14 watt raskere, så det er ganske vesentlig. 

Les også

– Jeg vil ikke ha for mange venner i feltet

Søren Wærenskjold (23) er nådeløs på sykkelsetet.

Rask hjelm

Wærenskjold og Uno-X har også brukt mye tid og ressurser på temposykkel og oppsett.

I vår overrasket de med sin nye tempohjelm, Redeemer 2Vi, som den norske utstyrsprodusenten Sweet Protection har utviklet i samarbeid med det norske profflaget.

Den prosessen var også Wærenskjold en del av, og var med i vindtunnel på Formel 1-banen Silverstone, da hjelmen ble utformet.

Sweet har ikke lagt ned noen bastant påstand om at det er verdens raskeste hjelm, fordi det også kommer an på sittestillingen til rytteren, men sier at for Wærenskjold er det den raskeste, sammenlignet med andre hjelmer de har testet.

På NM-tempoen i juni slo han Iver Johan Knotten med magre syv sekunder. Der kan den spektakulære hjelmen ha vært helt avgjørende.

– Fra den gamle hjelmen til den nye er over et sekund forskjell pr. kilometer. Så på NM-tempoen er det jo sikkert 25-26 sekunders forskjell. Det kommer litt an på. I og med at det kom litt kastevind så kanskje ikke like mye, men det har mye å si. Jeg synes synd på de som må sykle med trege tempohjelmer til vanlig, sier han lattermildt.

Slik er temposykkelen satt opp

I vindtunnelen har Wærenskjold og laget også jobbet med sittestillingen hans, som han sier ikke er så ulik som på landeveissykkelen, men noe mer fremoverlent.

– Den er ganske lik. Kanskje litt lavere sete, men nesten likt. Det er litt høyere kadens, så da føler jeg det er mer komfortabelt å sitte lavere. På trening føles det litt lavt, mens i konkurranse føler jeg at jeg sitter fint.

SMALT OG AERO: Wærenskjold for samlet armene sine tett i bøyla.

PADDING: Greit å ikke ligge direkte på karbonen, si.

COMPUTERFESTE: Wærenskjold får festet Garmin sin tett mot bøyla og armene.

– Jeg har gått for en mer kompakt sittestilling, hvor jeg har albuene litt mer bak skuldrene og trykker litt fremover. Mens andre har en litt mer utstrakt sittestilling. Men jeg føler ikke jeg får like bra tråkk av det.

23-åringen sier han kunne sittet lavere, men at det ikke ville gjort ham raskere.

– Vi har sett litt på hvis jeg går ned halvannen centimenter, men så ga det nesten ingen utslag på CdA (mål på hvor mye luftmostand rytter og sykkel utgjør, red.anm.), men da var det ikke noe vits. Og det var ikke noe aktuelt å gå to og en halv centimeter ned. Da blir det for mye med tanke på hvor mye watt jeg klarer å få ut av beina.

Videre forteller han at han stort sett sykler med 25 mm, men at det vil variere ut ifra hvor stor innvendig bredde felgen har. Jo smalere felg, jo smalere dekk (og vice versa), for å få en «smooth» overgang mellom dekk og felg.

Både forhjul og bakhjul (plate, selvsagt) er fra DT Swiss. Profilen på forhjulet er 80 mm.

Krankarmene er 172,5 mm lange, som er som kort å regne for den 195 centimeter høye mandalitten.

FRIKSJON: Sandpapir på styret for godt grep.

GIR-KNAPPER: På innsiden av håndtaket på bøyla ligger knappene til bakgiret.

DETALJER: En liten tapebit ligger over skruen til setepinnen.

I konkurranse sykler han med ett drev på kranken foran, mens sykkelen i denne saken er avbildet med vanlig 2-delt krank.

– Som oftest sykler jeg med drev som har 58 tenner. Hvis det er mye bakker, enten 54 eller 56.

– Hvis det er veldig raske forhold så går det an å sette på 60, men det er litt unødvendig synes jeg. Men det ser kult ut da.

– Hva med bak?

DURA-ACE-KRANK: Mens resten av girgruppen er fra Ultegra, er kranken fra Dura-Ace. I konkurranse sykler Wærenskjold med ett drev, fra Wattshop.

KADENSMÅLER: Gjemt inne på rammen ligger kadensmåleren til den integrerte wattmåleren.

– 11-25. Da får du litt smoothere kassett, og ikke så stor forskjell mellom girene.

Bøyla på sykkelen er fra Wattshop, og Wærenskjold tror han er den eneste på laget som har akkurat den bøyla. Det er litt smalere enn de andre bruker, men er imidlertid ikke 3D-støpt etter Wærenskjolds former.

– Er det forskjell på hvordan du setter opp posisjonen på sykkelen utifra om det er en kort eller lang tempo?

– Nei, ingenting. En kunne hatt en prolog-posisjon og en litt vanlig posisjon. Ha en ekstrem posisjon på prolog, men det er litt styr det også.

Liker å nerde

Wærenskjold sier han lenge har vært fascinert av utstyr, og erklærer seg selv for en utstyrsnerd.

– Helt siden jeg har vært ung har jeg vært interessert i hva som er raskest av det og det. Jeg vet at det har litt å si. Jeg fikk jo en Trek Madone da jeg ble 16, og da vant jeg jævla mye, så det har åpenbart mye å si.

Men på den tiden hadde han ikke tilgang til de ressursene han nå har rundt seg.

Han mener imidlertid tempo ikke er så hokus pokus, i hvert fall ikke inntil et visst nivå.

– Jeg syklet fort da jeg syklet på Joker også, og da hadde jeg jo ganske standard utstyr. Ikke noen spesiell drakt. Vi hadde tilfeldigvis Giro-hjelmen, og den var jo rask. Da fant jeg bare en sittestilling helt selv og prøvde å gå ut ifra vanlige prinsipper.

– Da hadde jeg jo godt over 53 i snitt på norgesrekorden jeg satte, så jeg føler ikke det er umulig å kjøre raskt på tempo. Jeg var jo interessert i alle de detaljene selv.