Dette er favorittene i Milano-Sanremo 2021

Ruten

Det 300 kilometer lange rittet kan være bedagelig, men den siste halvtimen er alltid et forrykende crescendo.

For andre år på rad er Turchino-passet ikke med, grunnet jordras, men Colle de Giovo gir en lignende vei til den liguriske kysten. Der følger vi en velkjent rute langs sjøen, over Capo Mele, Capo Cerva og Capo Berta.

Så smeller det virkelig. 27,5 kilometer fra mål i Sanremo dundrer rytterne inn i Cipressa. Den 5,5 kilometer lange stigningen har en slak snittprosent på 4,1, med ni på det verste, men etter 270 kilometer på sykkelen biter den godt.

Drøyt 12 kilometer senere kommer Poggio, som er helt avgjørende for hvem som blir vinneren. Spurterne må kjempe seg med så godt de kan i feltet, mens de mest eksplosive rytterne støter seg av gårde.

Skal spurterne vinne er de enten avhengige av gode vindforhold, eksepsjonelle bein, eller at gruppesammensetning og rent taktiske årsaker gjør at rytterne i front kjøres inn.

• Les også: Hva er Milano-Sanremo?

Poggio er 3,4 kilometer lang med fire prosent i snitt, med det verste partiet på åtte prosent én kilometer fra toppen.

Fra toppen og til mål er det bare 6,5 kilometer, og når rytterne når bunnen av den tekniske utforkjøringen er det bare et par kilometer til målstreken på Via Roma.

Slik gikk det i fjor

Fjorårets utgave av rittet ble flyttet til starten av august, etter at Europa ble stengt ned i starten av mars.

For rytterne ble det derfor en uvanlig inngang til rittet med kun noe få ritt i forkant, men det var likevel to av høstens store ryttere som skulle kjempe om seieren.

Julian Alaphilippe dro til med et voldsomt angrep på den siste kilometeren av Poggio, og Wout van Aert var den eneste som var i nærheten av å følge.

Belgieren strevet med å henge med og over toppen hadde franskmannen en liten luke, men i starten av utforkjøringen kom Van Aert seg tilbake.

Inn på den siste kilometeren satte Alaphilippe seg på hjulet til Van Aert, og sluttet og gå rundt. Jumbo-Visma-rytteren hadde ikke noe annet valg enn å lede ut med feltet jagende like bak.

Med 300 meter til mål gikk Van Aert til, og Alaphilippe svarte umiddelbart. Han kom raskt opp på siden av Van Aert og de to lå side om side hele veien til streken, men det var Van Aert som var de nødvendige centimeterne foran og kunne juble for sitt første monument.

Utgaven var for øvrig den fjerde på rad som endte med at en mindre gruppe holder unna etter å ha angrep opp Poggio.

De tre store

Over de siste ukene har vi sett noen helt ekstraordinære prestasjoner fra Mathieu van der Poel (Alpecin-Fenix) og Wout van Aert (Jumbo-Visma), og Julian Alaphilippe (Deceuninck – Quickstep) vært sterk også.

Van der Poel har kjørt det remmer og tøy kan holde i hvert eneste ritt så langt. I Kuurne-Brussels-Kuurne angrep han 80 kilometer fra mål, i Le Samyn hindret muligens et knekt styre han fra å gjøre det meste ut av avslutningen, mens han forlot Alaphilippe i støvet opp Via Santa Catarina i Strade Bianche.

• Les også: Alexander Kristoff småsyk foran Milano-Sanremo

I Tirreno-Adriatico tok han to etappeseier, den mest oppsiktsvekkende da han gikk solo over 50 kilometer fra mål på den brutale 5. etappen, hvor han alene holdt unna for Tadej Pogacar og Van Aert.

Van Aert kom rett fra høydesamling til Strade Bianche og manglet nok litt av toppformen, men i Tirreno-Adriatico var han skummelt god.

Først vant han en paddeflat massespurt mot Caleb Ewan og Fernando Gaviria, før han fulgte opp med en strålende prestasjon opp den 17 kilometer lange klatringen Prato di Tivo, hvor han distanserte Egan Bernal, og bare var 45 sekunder bak Tadej Pogacar.

På den tøffe femte etappen var han igjen formidabel. Selv om han igjen måtte se seg slått av Pogacar kjørte han meget overbevisende i det tøffe terrenget.

På den ti kilometer avsluttende tempoetappen i San Benedetto del Tronto var han igjen tåpelig sterk, da han vant og slo både Stefan Küng og Filippo Ganna, henholdsvis regjerende europamester og verdensmester på tempo.

Alaphilippe har som alltid vært herlig offensiv i sesonginnledningen. I Omloop Het Nieuwsblad gikk han alene, men under vanskelige vindforhold ble det for tøft å holde unna.

I Strade Bianche var han strålende, problemet var bare at Van der Poel var på et annet nivå. I Tirreno-Adriatico vant han den andre etappen i spurtduell med Van der Poel og Van Aert i en slak motbakkeavslutning.

Dersom de tre bestemmer seg for å gi full gass på Poggio, noe annet er trolig usannsynlig, så er det vanskelig å se for seg at noen kan følge dem.

Alaphilippes akselerasjon i fjorårets utgave er et bevis på det. Franskmannen virker kanskje ikke like hvass i går, og skal han slå Van der Poel og Van Aert er han trolig avhengig av å gå av gårde alene her.

Får han ikke de nødvendige meterne på Poggio, skal han streve med å slå dem i en spurt, selv om det ikke er umulig dersom alt klaffer.

Av de tre er det Van Aert som er den hvasseste avslutteren, men med 300 kilometer i beina kan alt skje. Van der Poel slo ham i spurten om seieren i Flandern rundt i fjor, og Alaphilippe har vunnet Sanremo i en spurt fra en timannsgruppe i 2019.

Skal andre ryttere ha sjans til å vinne, er de avhengig av at de tre ikke er villige til å kjøre med hverandre, men at de skal rote det til skjer neppe.

I bunnen av Poggio er det bare to kilometer til målstreken, ergo er det begrenset hvor mye man kan drite seg ut og hvor mye feltet kan knappe inn, så lenge man holder det litt gående.

Historisk sett er det lite som tyder på at Van der Poel og Van Aert kommer til å nekte å kjøre med hverandre. Den eneste gangen de ikke har villet samarbeide var i Gent-Wevelgem i fjor, da Van der Poel bare satte seg på hjul.

De to er begge veldig selvsikre og virker å ha stor respekt for hverandre, og at de gjør opp om seieren på rettferdig vis, slik de gjorde i Flandern rundt også. Der var også Alaphilippe velvillig med å dra, inntil han kolliderte med en motorsykkel.

Et lite spenningsmoment er kanskje Van der Poels tålmodighet. Som nevnt gikk han til 80 kilometer fra mål i Kuurne-Brussels-Kuurne, og vi har til stadighet sett han gå til tidlig i finalene på rett de siste årene.

Nederlenderen lever på adrenalinrushet sykling gir ham, og i forkant av Milano-Sanremo har han ikke lagt skjul på at han kan komme til å kjede seg på veien mot Sanremo.

Det er langt fra utenkelig at han fyrer av gårde en kanon allerede på Cipressa.

Outsiderne

Deceuninck – Quickstep har flere kort å spille på, og har som vanlig et ufattelig sterkt lag. Davide Ballerini går godt i bakkene, har en god avslutning og har allerede tatt tre seire i år – den største i Omloop Het Nieuwsblad.

Sam Bennett er ikke like komfortabel i stigningene, og har strevet med distansen i Milano-Sanremo, men for øyeblikket er han verdens beste spurter og står med fire seire så langt. Dersom det skulle ende i et større felt som spurter om seieren, har Quickstep hestekreftene til å bringe han i posisjon, mens iren har avslutningen.

Michael Matthews er alltid med der fremme i Sanremo. Australieren håndterer Poggio godt og har en brukbar avslutning. Både i 2015 og 2020 sto han på podiet i rittet. Viste også i Paris-Nice at formen er der, med to tredjeplasser.

En annen australier som har stått på podiet i Sanremo er Caleb Ewan. Lynrask avslutning, men et lite usikkerhetsmoment at han sto av på den tredje etappen av Tirreno-Adriatco med mageproblemer.

En annen det er stor usikkerhet rundt er Peter Sagan, som ble smittet av koronaviruset på samling på Gran Canaria i januar. Har bare syv rittdager i beina så langt i år og viste svært lite i Tirreno-Adriatico. Men slovaken er stort sett å regne med, i rittet han desperat ønsker å vinne. 31-åringen har vært nær flere ganger, men lykkes han noen gang?

Norske sjanser

Vi har tre nordmenn til start i rittet. Alexander Kristoff, Sven Erik Bystrøm og Edvald Boasson-Hagen, og det er førstnevnte som er vårt klare håp.

Kristoff har en helt formidabel rekke i Sanremo. Seier i 2014, annenplass i 2015, to fjerdeplasser, en sjetteplass og en åttendeplass.

Har en helt egen evne til å prestere mot slutten av lange ritt og en makeløs stabilitet. Så spørs det hvor mye en liten forkjølelse i forkant har satt ham tilbake.

Han er dog, som så mange andre, helt avhengig av at det samles igjen, men UAE Team Emirates har et sterkt lag som kan gi ham den taktiske fordelen som gjør at det samles. Skulle laget få med Matteo Trentin i en gruppe foran opp Poggio, kan Trentin sitte foran og skylde på at laget har Kristoff bak, mens bak kan Kristoff og UAE skylde på at de har Trentin foran.

Bystrøm blir ren hjelperytter for UAE og Kristoff, mens Boasson-Hagen dessverre ikke har formen som kreves for å prestere inne. Total Direct Energie-rytteren har vært skuffende så langt denne sesongen, men man håper fremdeles at han skal finne formen til klassikerne som kommer senere i år.

Favorittrangering:

***** Wout van Aert

**** Mathieu van der Poel, Julian Alaphilippe

*** Davide Ballerini, Michael Matthews

** Sam Bennett, Caleb Ewan, Christophe Laporte, Arnaud Démare

* Alexander Kristoff, Magnus Cort, Peter Sagan, Maximilian Schachmann, Elia Viviani, Greg Van Avermaet, Giacomo Nizzolo, Alex Aranburu, Matteo Trentin, John Degenkolb, Nacer Bouhanni, Michal Kwiatkowski, Tom Pidcock, Iván García Cortina, Oliver Naesen

PS: Rittet kan du følge fra kl. 9.30 på Eurosport Player/Discovery+.