Katrine Aalerud ut av skyggen – til Uno-X for å oppnå store mål

Det startet så bra for henne i Unzué-leiren. Det første året kjørte hun for egne muligheter, og tok blant annet store sprang i Ardennene.

Også året etter gikk det greit, der hun lagde et fruktbart samarbeid og dannet en fryktet duo med Annimiek van Vleuten.

Så kom en trøblete 2022-sesong som i stor grad ble ødelagt av en betennelse i skjoldbruskkjertelen. Det gjorde at både Giro d’Italia og Tour de France gikk uten henne.

Denne sesongen opplevde hun å falle videre nedover hierarkiet i et stadig vekk voksende WorldTour-prosjekt, som kretset rundt Liane Lippert, Van Vleuten og dels Emma Norsgaard, som endte opp med å misse mesteparten av klassikerperioden med knekt kragebein.

Så da Jens Haugland i Uno-X tok kontakt allerede i januar, tenkte hun at dette var en vei hun ønsket å gå videre.

– Vi snakket sammen tidlig på året, og jeg hadde «en god feeling». Jeg følte at Uno-X var rett for min del. Jeg hadde en følelse av at jeg trengte noe nytt for å nå målene jeg drømmer om. De har et system som gjør at jeg kan få det til, sier Aalerud til Landevei.

– To år hadde vært perfekt

Et halvt år inn i den første kontrakten med spanjolene, signerte hun en ny avtale som strakk seg ut til 2024.

Der og da var det et enkelt valg. Et par uker senere kom bekreftelsen på at superstjernen Annemiek van Vleuten var på vei inn i laget fra 2021-sesongen.

Det passet også den norske jenta bra.

Hun har pleid et nært vennskap Van Vleuten de siste årene. Sammen har de vært på treningsleir i høyden ved flere anledninger.

Aalerud har utvilsomt plukket opp ting det ellers hadde tatt henne lang tid å lære seg.

– Hva slags kunnskap tar du med deg videre fra Movistar?

– Jeg har hatt både opp- og nedturer, men de har støttet meg hele veien. Jeg tror noe av det viktigste er at jeg har blitt flinkere til å kjenne etter hva jeg trenger selv. Det å sykle på lag med Annemiek har gitt meg innsikt i hvordan en av de største lederne tenker og er som leder. Det er mye jeg kan ta med av det inn i Uno-X-laget, og det er erfaring som er gull verdt. Det første året fikk jeg gå for det selv og senere har jeg også vært inne i rollen som hjelperytter, så jeg har lært litt av begge deler, sier hun.

– Sett i etterkant, hvordan oppsummerer du nå perioden med Van Vleuten på laget. Pros et cons?

– I etterkant ser jeg at to år hadde vært det beste. Ikke mer, kanskje bare ett eller halvannet år før jeg hadde begynt å snuse med mine egne ting. Det har hjulpet mye at jeg fikk muligheten til å sykle og trene med henne. Jeg fikk innblikk i hvordan hun tenkte under ritt og leste ting.

Etter hvert følte hun at hun ble stående i køen og vente, da det kom nye ryttere inn som også fikk lovnader om ritt og roller.

– Kanskje burde jeg hatt mer is i magen da jeg skrev under den lange kontrakten. Jeg visste ikke der og da om det var den rette tingen å gjøre, men jeg tror to år hadde vært perfekt. Jeg tror i hvert fall nå at jeg hadde hatt godt av å prøve meg på egne ting for å få fram «mitt gamle jeg», sier hun.

Les også

Fra psykiatri til verdens beste sykkellag: Nå får Espen drømmesjansen i Jumbo-Visma

Han skulle egentlig slå seg opp som avdelingsleder i barnevernet. Tilfeldigheter sendte «brobyggeren» Espen Aareskjold ut på en helt annen reise. Nå fortsetter den i verdens beste sykkellag.

Tommel opp fra Annemiek

Disse tingene har hun også diskutert med Van Vleuten underveis. På en treningsleir i Andorra for to år siden, sa den nederlandske jenta blant annet:

«Denne rollen her, du bør ikke ha den mer enn i to år. Du skal ikke miste følelsen av at du er lederen selv».

Aalerud forteller videre at Van Vleuten støtter henne i lagvalget hun har gjort nå.

– Hun er veldig glad på mine vegne. Hun sier at det var smart av meg å gjøre noe nytt, og at jeg kanskje hadde strandet litt på samme plass og at hun så det litt på meg. Hun har selv sagt at Uno-X virker som et fint steg for meg, og det er jo hyggelig å høre det.

I hennes nye, norske arbeidsgiver kommer hun inn med en høy stjerne. Det er også på høy tid at hun begynner å sykle for egne resultater igjen.

Årets sesong ga henne seier i Andalucía i juni, der hun til slutt vant sammenlagt med fem sekunder ned til Mie Bjørndal Ottestad.

Symptomatisk nok startet hun heller ikke det rittet som kaptein. Det var mer et resultat av at hun viste seg sterkest underveis.

For å få til tingene hun ønsker hos Uno-X, er første bud å komme seg i form og holde seg skadefri. Det er nøkkelen for å få innpass i de største rittene. I samtaler med laget har hun alt spilt inn Ardenner-klassikerne og Tour de France som to store sesongmål.

Derfor valgte hun Uno-X

Hun oppgir flere grunner for at et miljøskifte var nødvendig. Blant annet støtteapparatet rundt Uno-X-kvinnene.

– Det er sikkert en del som tenker at det kunne åpnet seg en del nye muligheter med Van Vleuten ute av Movistar, hvilke vurderinger har du gjort deg rundt det?

– For at jeg skulle kunne nå målet mitt, handlet det ikke bare om det. Jeg ønsker meg blant annet mer støtte i treningshverdagen. Jeg hadde en trener i Movistar og, men han passet verken meg eller min kjørestil helt. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde nådd mitt beste der, uansett. Jeg tror jeg trengte noe nytt for å få ut potensialet mitt, og da tenker jeg blant annet på trenerteamet og mental trening.

Etter to sportslig sett skuffende sesongen er Aalerud klar for «rebuild». I den fasen tror hun Karina Andersen Aas blir en viktig støttespiller. De to har gjort unna den første samtalen allerede.

– Jeg er en person som har tvilt mye på meg selv. Annemiek har hjulpet og har fått meg til å stole mer på meg selv, og at jeg kan mer enn jeg tror. Jeg tror jeg skal jobbe litt mer med det. Har du ikke troen på deg selv, så klarer du det heller ikke. Jeg er nødt til å finne tilbake litt til lekenheten jeg hadde før.

– Har dette også noe mer rollen du etter hvert fikk i Movistar?

– Det går nok litt på den posisjonen, ja. At man skal gjøre jobben man blir satt til, og ikke noe mer. Jeg har følt litt på det den siste tiden at jeg ikke lenger fulgte drømmene mine, men mer gjorde det fordi det var en jobb. Jeg mener at det i større grad skal være styrt av hva jeg ønsker og drømmer om.

Les også

– En viktig del av idretten det ikke snakkes så mye om

Det fikk karrieren til Tobias Foss på rett kjøl, og utøvere som Mie Bjørndal Ottestad og Rasmus Tiller har også fått mye igjen for å investere i mental trening.

Den gule drømmen

Det er heller ikke småting Vestby-jenta går rundt og drømmer om.

Hun har et tidligere et uttalt mål om å vinne ritt som Liège-Bastogne-Liège og La Flèche Wallonne.

Drømmene stanser heller ikke der:

– Jeg drømmer om gul trøye i Tour de France. Det er viktig å drømme stort og ikke sette begrensninger på det. Jeg tror dette (overgangen til Uno-X, vår anm.) er rett vei å gå for å komme meg nærmere det jeg drømmer om.

– Snakker vi om å vinne Tour de France eller sykle i den gule trøya?

– Å vinne det. Jeg vet det er en ekstrem jobb som skal gjøres og mye som skal klaffe. Det er også noe jeg plukket opp fra Annemiek, hun drømte også stort – og gjorde det til en realitet. Det lå mye planlegging bak det også. Jeg tror det å drømme stort er viktig for å utfordre seg selv. Å tørre og drømme er viktig, påpeker hun.

– Syr mer puter under armene våre

Andorra er hjemme for Aalerud nå. Her bor hun i 1800 meters høyde, og frekventerer også til Girona i søken etter varme og kvalitetsøkter i lavlandet.

– Jeg elsker fjell og jeg liker å være for meg selv. Det falt seg naturlig, sier hun om flyttinga til Andorra i løpet av sensommeren.

Sammen med trener Jesper Vinkel skal er hun i ferd med å legge slagplanen foran neste sesong.

Hun forteller at hun alt har funnet seg godt til rette i sitt nye, norske miljø.

– Jeg må si at jeg trives veldig godt allerede. Det er overraskende positivt. Jeg føler at de syr litt mer puter under armene på oss enn det jeg er vant til, hvis jeg kan si det sånn. De liker i hvert fall å ha alt på stell.

– Movistar er et WorldTour-team, men jeg visste likevel ikke helt hvor hjelpen skulle komme ifra, så det endte opp med at jeg måtte spørre litt mer rundt. Her står man omtrent og venter på å hjelpe til, så jeg har blitt tatt veldig godt imot.

– Hva med utstyret? Et bytte fra Canyon til Dare Bikes, hvordan ser du på det?

– Jeg er veldig glad i Canyon. Ikke at jeg skal være noen reklamefigur for dem, men jeg har vært veldig fornøyd. Jeg har også prøve Dare-sykkelen, og da tenkte jeg: «Hm, denne var faktisk veldig bra». Jeg ble positivt overrasket. Det blir spennende å se når vi kommer oss ut på ritt. Og så er jeg glad for at de har Shimano. Det fungerer greit med SRAM, men Shimano er bedre, lyder dommen fra Aalerud som virker mer klar for en ny sesong enn hun har vært på lenge.