Vet du årsaken til at McDonalds bruker brune poser på take away-maten? Det løser ikke problemet, men det ser i alle fall litt bedre ut når noen kaster posen i naturen. For en sponsor må det også være flaut å se navnet sitt henslengt på en sykkelflaske i en grøftekant, like fullt skjer det både blant proffer og amatører. Det er ingen av oss som kaster flasker på trening, og det skal vi ta med oss i rittene også! 

Mange har satt seg nye mål på og utenfor landeveien. Et mål du kanskje aldri har satt deg, er å ikke skulle forsøple når du er ute og sykler. Dette er sannsynligvis mye enklere enn å vinne ditt første ritt, og det er heller aldri for sent. Vi mener ikke bare å fokusere på elendigheten, men dette er et paradoks vi må ta på alvor. Frihet er ofte en av grunnene til at vi begynner å sykle, eller fortsetter å sykle hele livet. Da er det rart at vi er med på å ødelegge naturen som gir oss nettopp denne friheten, samtidig som vi setter sporten og oss selv som syklister i dårlig lys. 

Vi er vant med å bruke hjelm for å beskytte hodet, en rasjonell handling for alle som sykler. Like rasjonelle er vi ikke alltid når vi sitter på sykkelen, og spesielt ikke i ritt på mosjons- eller elitenivå. Det har blitt en (u)kultur å kaste flasker, bar- og gelpapir, gjerne langt ned i skråninger så ingen skal se dem. Vi kjøper ikke bare like sykler som proffene vi ser på tv, vi gjør som de gjør for å føle oss bra. Undertegnende er selv skyldig tidlig i sin karriere, men vil bidra til at flere blir med slik at vi kan skape endring til det bedre, og kanskje til og med bli et foregangsland.