Test av Dare Bikes GFX

La oss ta de harde fakta først som sist:

• Dare Bikes sier: GFX leverer uansett underlag, og holder alltid tritt med det du ønsker.

• Vi mener: Dare kan godt jobbe litt med tekstene på hjemmesiden, men sykkelen trenger de ikke gjøre særlig mye med. Dette er kanskje den sykkelen vi har testet med bredest bruksområde.

• Vil vi anbefale denne sykkelen? Ubetinget ja. Den kan fint brukes på Trondheim-Oslo, like mye som Dirty Kanza. Og prisen? Holy mama. 

Ramme og utstyr

La oss begynne med selve sykkelen, og så tar vi for oss kjøre-egenskapene lengre ned. Vår testsykkel er lånt fra sykkelstallen til Uno-X, og den sykkelen du kjøper er ikke nødvendigvis like rød.

Alle sykler fra Dare Bikes kan bestilles i ulike farger etter ønske, eller du kan bestille i standardutgaven, som er et slags snøkamuflasjedesign.

Det er det samme med styrebredde og stemlengde som det er med designet, dette bestiller du etter ønske.

Dare Bikes-sykkelen kan bestilles i to utgaver, GFX og GFE. Rammen på de to modellene er helt identisk, forskjellen ligger i noe så enkelt som utveksling og dekk. GFE er mer landeveisorientert i utstyret, og er satt opp med vanlig 53/39-krank og 32 mm dekk, mens GFX har 46/36-krank og 47 mm brede dekk.

Maks dekklaring på sykkelen er for ordens skyld 55 mm, noe som er veldig stort.

LES OGSÅ: Test av Cannondale Topstone carbon Lefty 3

Vår Dare Bikes GFX-modell er satt opp med Ultegra di2, og er modellen som er priset til 40.999 kroner.

Vi skal ikke diskutere hva som er mye penger i oljerike Norge i koronakrisen, men prisen er langt lavere enn tilsvarende modeller fra andre merker.

Rammen er laget med en geomtri tilsvarende det vi kjenner fra komfortracere. Sjekk vår beskrivelse av ulike sykler, eller les vår sak om geometri, om dette høres uforståelig ut.

Kort forklart er rammen laget for å være kvikk og lettkjørt, men i litt mindre grad enn en racersykkel.

For å få plass til skikkelig feite dekk, altså for dere som vil sette på 650b-felger og sykle grov grus og sti, finner vi under gaffelen et avtagbart plastdeksel, samt en justerbar skinne ved innfestingen til bakhjulet.

Skal du sette på feite dekk vil de rett og slett subbe i ramma, og for å unngå dette må du flytte hele hjulinnfestingen bakover.

Genialt? Tja, men også med rom for skepsis. Metalldeler som kan flyttes og justeres på en ramme har en lei tendens til å slite seg løs fra karbonet, i tillegg til at de ofte begynner å knirke.

Så hvorfor gjør Dare dette da? Vel, hadde ikke dette vært justerbart, hadde du ikke hatt muligheten til å sette på de feiteste dekkene.

Dare Bikes GFX har som sagt di2 girgruppe. Styre og stem i aluminium, der junction boxen er festet under stemet, for enkelhets skyld.

Hjulsettet er DT Swiss CR 1600 Spline, et av de enkleste hjulsettene fra merket. Like fullt – det inneholder absolutt alle fordelene du finner på de dyrere hjulsettene.

1600 spline er like enkelt å sette opp slangeløst som alle andre hjulsett fra merket, og felgbunnen er allerede satt opp med slangeløs tape.

Navet er DT350, DTs tyngste nav. Men selve innmaten fungerer på samme måte som de dyrere navene, det er kun skallet og delene som er noe tyngre.

Hvordan er Dare Bikes GFX på veien?

Håhå, nå blir det morsomt. Veldig morsomt. Dare Bikes GFX har gått under radaren på de fleste, høyst ufortjent. Men hva er det som er så morsomt med denne sykkelen?

Vel, vi begynner på asfalten. GFX med landeveisdekk har litt den samme magiske egenskapen som vi har sett hos eksempelvis Cannondale Synapse. Det er en sykkel som er svært behagelig, både takket være vibrasjonsdemping i rammen samt setepinnen. Det gjør det lett å ligge å dunke i bukken, perfekt til de som skal ha sykkelen til lengre rulleritt.

Vi hadde flere testdrag der vi lå med albuene på styret og matet bortover, og fint kunne bruke hoftene til å styre sykkelen. Ikke det at dette er noe nytt akkurat Dare Bikes GFX kan nyttiggjøre seg, men det ble en del av bekreftelsen på at dette er en allsdig sykkel. Mange grusracere har en tendens til å gå litt for rett frem.

Under testing satte vi den opp med et eget høyprofilshjulsett med 32 mm dekk, og gjøv løs på lange stigninger og utforkjøringer både på grus og asfalt.

Det er ikke uvanlig at sykler som oppleves komfortable og stabile understyrer noe veldig, men her opplevde vi skarp og presis styring selv i aggressive utforkjøringer.

Det eneste stedet du strengt tatt merker forskjell på denne og en aggressiv landeveissykkel er på de aller kjappeste retningsendringene. Typisk i et felt, der en hele tiden er nødt til å kippe forhjulet unna asfalthull, velt, snørr, andre syklister eller brått skal akselerere inn i en luke. Akkurat her vil du merke god forskjell på en landeveissykkel og denne – uten at det er kritikk. Dette er ikke en rittracer.

Komfortabel på asfalt, stabil styring på grus, presisjon i utforkjøringer, noe mer?

Å jada, det kommer mer. For er det en ting vi liker, er det sykler som oser sykkelglede, sykler med den lille x-faktoren, sykler som gjør at vi simpelthen har det morsomt når vi sykler.

Vi liker sykler med den uforklarlige egenskapen, som gjør at vi velger akkurat denne sykkelen, selv om det står flere andre i samme kategori på kontoret.

Dare Bikes GFX har en slik x-faktor. Det er et eller annet med hvor leken og lettkjørt denne er når vi er ute på grusveier. Det er et eller annet med hvor lettkjørt den er når vi tar den med på grovere underlag.

Vi tok for moro skyld sykkelen med på en transportsti mellom to grusstrekninger, og opplevde stålkontroll. Det er lett å løfte forhjulet over større steiner, fortauskanter eller lignende. Det er lett å få med seg bakhjulet.

Det er lett å lene seg frempå og la bakhjulet drifte.

Det er kort forklart veldig enkelt å sykle sånn som Peter Sagan gjør når han viser hva som er mulig på en sykkel med bukkestyre. Ikke det at vi blir like gode som ham, men denne sykkelen får deg til å ville prøve.

Akkurat det synes vi er veldig morsomt, og akkurat det er veldig sjelden på en sykkel som vi dagen i forveien vurderte å bruke til Trondheim-Oslo.

Dette er like effektivt som det er morsomt.

Det må da være et eller annet vi ikke liker?

En ting er det vi virkelig ikke liker, setepinnen. Vi liker hvor behagelig den er, men selve seteinnfestingen er ikke god nok. Her måtte vi bruke hammer for å i det hele tatt kunne justere setet, og det er aldri et pluss.

Da setet hadde funne posisjonen, og vi skulle prøve med et annet sete, holdt det ikke med hammer på setet. Nå måtte vi banke på selve mekanismen. Hammer mot karbonsetepinne er ikke fett.

Den kan heldigivs byttes.

Og når vi tester sykler i Landevei, gjør vi det for en «tenkt syklist». Vi tester ikke for oss selv, og vi tester ikke for proffer. Vi er fullstendig klar over at vår dom ikke gjelder for alle.
Men vi er veldig klare på at dette er en sykkel som kan utfordre mange til å leke litt mer, og som de garantert vil ha det moro på.

De som ikke vil like denne sykkelen, er de som er på jakt etter helt spesifikke egenskaper.

Om du vil ha en sylskarp rittracer eller grusracer med mindre komfort, som tar svinger lynkjapt og har veldig presise tilbakemeldinger fra underlaget, da er ikke dette for deg.

Dare GFX/GFE vil av enkelte oppleves som litt myk, på grunn av den myke setepinnen. Vi merker også at når vi lener oss over på siden med full tyngde i svingene, er den eksempelvis ikke like stiv som Cannondale Topstone.

Oppsummert

Det er svært sjelden produsentene klarer å lage en sykkel som er litt god på alt, langt mindre en som er veldig god på alt.

Dare Bikes GFX er trolig den sykkelen vi har testet til nå, som er nærmest idealet om «en sykkel som kan brukes til alt fra landveissykling til grov grussykling.

Selv med dette bruksområdet, er sykkelen lettstyrt, komfortabel, morsom og leken.

Vi har i det hele tatt få innvendinger på sykkelen, om noen.