Test av Elite Direto XR sykkelrulle

Elite kom inn i markedet for direktemonterte smartruller tilbake i 2016, da de lanserte Drivo, som i dag er helt ute av sortimentet.

Direto-modellen kom det påfølgende året, og har siden båret merkelappen som toppmodellen til det italienske merket.

Det finnes to varianter av Direto, en som heter XR, og en som heter XR-T. Modellen vi tester er XR-T, men den eneste forskjellen er at den kommer uten kassett.

I forhold til den forrige modellen er vekten på svinghjulet økt fra 4,2 kg til 5,1 kg, altså med mer enn 20 prosent. Dette skal bidra til å skape en mer realistisk følelse, en følelse av at man har moment fremover. 

Totalvekten på Direto XR er på 15,5 kilo, som er seks kilo mindre enn både Wahoo Kickr og Tacx Neo.

Stigningsprosenten rullen kan simulere er også økt fra 18 til 24 prosent, mens den kan gi 2 300 watt motstand på 40 kilometer i timen.

Elite oppgir at Direto XR har wattmåling med nøyaktighet til 1,5 prosent.

Det følger med adaptere for gjennomgående hurtigkobling for 12x142mm og 12x148mm, samt 130 til 135mm standard hurtigkobling.

Denne modellen leveres altså uten kassett, men er inkludert forhjulsstøtte.

Installasjon

Når det kommer til utpakking er Elite Direto XR kanskje den beste og enkleste på markedet. Den kommer i en ganske stor pappeske, men etter å ha åpnet den, er det omtrent bare å løfte den ut.

Direto XR er relativt høy. 10 centimeter høyere enn Tacx Neo (når den er slått opp) og 15 centimeter høyere enn Wahoo Kickr. Men med tanke på at støttebeina er sammenleggbare, er den likevel ganske kompakt.

Store deler av konstruksjonen er imidlertid i hardplast. Det er vektbesparende, og har nok ikke veldig mye å si for levetiden på rulla, men til å være en toppmodell føles det i overkant billig.

Det er ikke noe spesifikt designet håndtak på Direto XR, men den har at hulrom på nakken, som man fint kan løfte den etter. Det er imidlertid ikke noe godt grep, og fronten på rollen stuper fremover, når man løfter den fra gulvet.

Får å få ut støttebeina må du løfte rulla bakover og støtte den på den bakre delen, mens du åpner skruene som holder fast beina. Deretter drar du beina ut mot siden til de stopper i et hakk, og så skrur du boltene fast igjen. Boltene åpnes og festes enkelt med å skru på et hjul i hardplast.

Under støttebeina er det også mulighet for å heve eller senke dem, slik at rulla står beint og stabilt.

Vi har SRAM AXS-drivverk på vår testsykkel og måtte dermed bytte boss. Her er det enkelt og greit bare å løse bolten ytterst på akslingen, fjerne den, dra ut bosset, og sette inn det riktige.

Adapterne til gjennomgående hurtigkoblinger er enkle å bare sette inn på hver sin side av akslingen. På kassett-siden er den ytterste delen av akslingen gjenget, så man skrur på den minste koppen. Den blir holdt på plass av gjengene, men henger løst og i litt vinkel, som skapte litt irritasjon og hodebry ved monteringen av sykkelen.

Noen ganger traff hurtigkoblingen den og kom seg ikke ordentlig videre, eller så låste koppen seg litt i vinkel, og man måtte røske ut igjen hurtigkoblingen.

Med en lengde på 2,5 meter på strømkabelen er man godt dekket. Inngangen til den ligger på venstre side foran, hverken veldig intuitivt eller synlig plassert.

I bruk

Klarer man å unngå knot med hurtigkoblingen, er det altså veldig raskt å komme i gang med Direto XR. Ut med støttebeina, juster høyden, sett på sykkelen og voila, du er klar.

Vi har brukt Zwift som plattform under testingen. Inne i programmet går tilkoblingen raskt, både med ANT+ og Bluetooth.

Vi opplever imidlertid noen forskjeller i hvordan rullen presterer og oppfører seg med de forskjellige tilkoblingsmetodene.

Først og fremst fikk vi kun muligheten til å kalibrere rullen med Bluetooth som tilkoblingsmetode.

Deretter måtte vi prøve og feile litt, for å få den beste opplevelsen med ERG-modus. Det er altså innstillingen hvor rullen styrer motstanden baserte på forhåndsstrukturerte økter.

Med Bluetooth som tilkobling opplevde vi først og fremst at kadensen hoppet sporadisk. Alt fra 40 til 120 i tråkkfrekvens i korte perioder. Direto XR har ingen sensorer for å måle tråkkfrekvens, men baserer seg på en algoritme.

Måten vi fikk best flyt på øktene med bruk av ERG-modus var ved å spesifikt velge den Bluetooth-tilkoblingen som var merket med «PWR», altså kraftmåleren i Direto XR, som «Power Source», mens som «Controllable Device» valgte vi Bluetooth-tilkoblingen til «Direto XR S9».

Når vi valgte sistnevnte også som «Power Source», opplevde vi at motstanden var veldig varierende, og vi slet med å finne rytmen.

Selv om det ble vesentlig bedre med riktige innstillinger, følte vi ikke at ERG-modusen fungerte optimalt. Den var ikke den beste til å innrette seg etter kadensen din. Ved enkelte tilfeller, når man forsøkte å dra opp kadensen litt, brukte den for lang tid på å oppfatte det. Da økte watten fordi motstanden ikke gikk ned raskt nok, og rulla overkompenserte gjerne med å slippe for mye opp, og man havnet ut av rytmen. Det ble litt for hakkete i blant.

En ting som er viktig å merke seg, er at på Direto XR fungerer ERG-modus aller best om man er på lave gir (det minste drevet foran og relativt høyt på kassetten bak). Dersom man er på storeskiva vil du fort ligge over der du skal, og rullen klarer ikke å justere inn dette.

Under bruk av simulasjonsmodus på Zwift kommer rullen aller mest til sin rett. Endringene i terrenget er veldig merkbare, og den justerer seg raskt. Den er helt strålende til å kjøre naturlig intervaller med. Gi gass og spurte over bakketopper, og gampe litt på flatene.

Når man spurter føles det veldig realistisk. Motstanden er jevn og man har en god følelse av moment fremover. Rullen står også veldig stødig når man spurter maks. Forhjulsstøtten er ikke like stabil. Den er bare av hardplast, uten noen silikon eller gummibelegg under, så med mindre man har en matte under, sklir denne trolig litt.

For å virkelig få føle stigningsprosenten rullen kan produsere, må man huske på å justere «Trainer Difficulty» til max. Den er satt til 50 prosent som standard på Zwift.

Både under spurting, intervaller på ERG-modus og i mer bedagelig tempo, har den et veldig behagelig støynivå. Den lager kanskje hakket mer støy enn Wahoo Kickr, men det er minimalt. Våre enkle målinger gjort med desibelmålingsapp på telefonen, viste rundt fem desibel høyere når man la litt press på den.

Konklusjon

Med en pris som er rundt 1 500 kroner lavere enn både Wahoo Kickr og Tacx Neo 2T, er Direto XR et iøynefallende prospekt, dersom man skal kjøpe seg en direktemontert smartrulle.

Og den er et godt kjøp også, men det er noen ting som trekker litt ned, og som man bør tenke litt over.

Rullen er sammenleggbar og tar liten plass, og er enkel å flytte, selv om den har en suboptimal håndtaksløsning. Kickr og Neo 2T har også mer praktiske løsninger for å løsne ut støttebeina.

Det som kanskje trekker aller mest ned er opplevelsen med ERG-modus. Når den fungerer, så fungerer den veldig bra, men den fungerte dårlig for ofte, og var et irritasjonsmoment som ødela flyten i intervallene.

Samtidig er den utrolig bra når det kommer til simulasjonsmodus. Den tar variasjonene og justerer motstanden lynraskt, og du føler du kriger med terrenget som ute. Med 2 300 watt i maks motstand og høy simulasjon av stigningsprosent, er den helt overlegen.

Den er litt mer støyende enn Wahoo Kickr, og Kickr føles også hakket mer virkelighetsnær, men har du ikke testet dem begge, er dette neppe noe du legger merke til. Dersom du ønsker å spare prisdifferansen opp til Kickr og Neo 2T, er den et godt kjøp, tross sine små mangler.