Den nye veien er kanskje Nordmarkas artigste

Jeg kaster meg ned i den lille dumpa, før jeg spurter over det påfølgende krønet. Deretter kaster jeg meg fryktløst gjennom de slake, raske svingene.

– HØØØYYRRREEE! brøler Henrik bakfra. Jeg må bråbremse, unngår akkurat å forsvinne rett frem ut i skogen og sladder gjennom 90-graderen.

Den neste kilometeren kjenner jeg euforien boble, mens vi suser slakt nedover i høy fart og jeg utbryter «wooo!» i de raskeste svingene.

SMAL: Veien er sjeldent bredere enn det her. Foto: Knut Andreas Lone

Veien vi sykler, er den nye veien mellom Kobberhaughytta og Blankvannsbråten, som offisielt åpnet i slutten av september.

Cirka 1,3 kilometer lang og med 40 meter høydeforskjell. Og artigst den veien som den nettopp er beskrevet, altså utfor, fra Kobberhaughytta og til Blankvannsbråten.

At veien er helt sinnssykt artig, er ikke den eneste grunnen til å juble. Som nevnt i innledningen, knytter veien øst og vest sammen.

Hva betyr veien i praksis for deg? Jo, om du skal til Sørkedalen og vestover i Nordmarka, sparer du betydelig med tid og kilometer om du kommer fra Sognsvann eller Maridalen.

Hadde ikke veiet blitt laget, måtte du enten ha kranglet deg over den gamle trillestien ved Blankvann – eller syklet rundt. Sykler du rundt, altså via Kikut, vil det være cirka 19 kilometer fra sørenden av Skjæsjøen og til avkjørselen ved Kobberhaughytta.

Det er flere grunner til at veien er blitt laget, men først og fremst handler det om å verne en kritisk truet naturtype – slåttemark – ved Blankvannsbråten. 

Med den nye stien, er det bare cirka syv kilometer fra Skjærskjøen, hvor du tar av inn på Ullevålseterveien og til du kommer ut på Sakariasveien fra Kobberhaughytta.

MOTSATT INNGANG: Her er inngangen sett fra Blankvannsbråten. Foto: Knut Andreas Lone

Skal du andre veien, altså fra Sørkedalen og østover, er det også tid å spare. Skal du for eksempel mot Øyungen og videre, vil det være 10,4 kilometer gjennom Blankvann-veien. Sykler du rundt, via Kikut, er det 14,5 kilometer.

Veien er smal, kun 1,5-2 meter bred hele veien, men ny, ganske fin grus. Enkelte steder har regnværet satt sitt preg og det er noen renner hvor grusen er borte, så pass litt på om du sykler når det er mørkt, så du plutselig ikke planter hjulet nedi og mister kontrollen.

Veien til Blankvann finner du ganske enkelt om du kommer fra Maridalen, hvor du kan sykle begge veiene oppover langs elva til Skjærsjøen. Sykler du på østsiden, må du krysse brua på toppen og komme inn på Ullevålseterveien. Deretter er det bare å følge skiltingen.

Kommer du fra Sørkedalen er det bare å følge Sakariasveien oppover, og etter et par-tre kilometer komme du til avkjørselen hvor det er skiltet mot Kobberhaughytta. Deretter følger du veien, og når du kommer til bunnen av siste bakke mot hytta, hvor du kan se den på toppen over deg, tar du til høyre inn på den nye veien. Her er det også godt skiltet mot Blankvannsbråten.

Spesielt artig er den om du sykler den etter mørket har lagt seg. Da har du god oversikt over om det kommer noen møtende syklister, du kan dra godt på, og med kun en lyskjegle foran deg, den smalene veien og de ruvende trærne, gir det en herlig fartsfølelse. Vi kan nærmeste garanterte at du kommer til å rope i eufori.

Denne saken er skrevet av

Knut Andreas Lone

Journalist

Knut var selv aktiv Norgescup-syklist på landeveien i sine yngre dager. De siste ti årene har han dekket norsk og internasjonal sykkelsport tett, sykler fremdeles mye og gjør også tester av sykler og utstyr. Har du en sak Knut kan være interessert i? Send gjerne en e-post: