Grinduro USA

«Dette er en melding til alle reisende til Amsterdam, Schipol. Flyet er 30 minutter forsinket, men dere skal likevel boarde».

– Uhm, Alex? Vi rekker fortsatt flyet til San Francisco?

Inni flyet på Gardermoen, 07.30: 

«Dette er kapteinen, på grunn av sterk vind er flyet holdt igjen inntil vi får beskjed fra Schipol Estimert avgang er om mellom fem minutter og to timer. 

Inni flyet midt oppi luften et sted, 09.30:

– Unnskyld, er dere herr Gidas og herr Alpers?

– Jepp, det er oss. 

– Dere rekker ikke flyet til San Francisco. 

Schipol, 11.30:

– Herr Gidas og herr Alpers? Dere er booket om på et fly til Los Angeles klokken 14.30, og så flyr dere opp igjen til San Francisco derfra. Det kommer til å ta dritlang tid.

Schipol, 15.30:

«Mine damer og herrer, på grunn av sterk vind er dette flyet tre timer forsinket. Minst».

LAX, midt på føkkings natta norsk tid, ca 1730 lokal tid:

– Dere mistet flyet deres? La meg låne passene deres så skal jeg gå bak her og sjekke litt. Vent et lite øyeblikk. 

LAX, enda mer midt på natta, hakke peiling lokal tid:

– Velkommen til innsjekk! Dere har med mye bagasje, og det koster ekstra selv om dere har betalt for det på den opprinnelige billetten deres.

– Jo takk som byr, vi vil bare fly til San Francisco vi nå..

– Det skjønner jeg, men det er altså ikke bilde av deg i passet her. 

– Henrik! FAEN! Jeg har greid å bytte pass med en annen! Hvordan i heite finner jeg henne på LAX? Og hvordan kommer vi til San Francisco nå?

San Francisco, enda senere, minst 28 timer etter avreise og to timers jakt på et norsk pass på en av verdens største flyplasser:

– God kveld. Jeg er Alex Gidas og dette er Henrik Alpers. Vi har ikke peiling på hva klokken er verken her eller i Norge og vi har mistet all bagasjen vår…

2. Ta med varme klær

I Amerika drar du enten på camping eller «outback camping». Camping er der amerikanerne rygger bilene inntil en tilrettelagt leirplass og setter opp teltet et par meter fra bilen, det du gjør på Grinduro. På fredag kveld kommer vi etter a «helluvalot of whatnot» til leirplassen. Den har portal, «rangers» med skogvokterhatt og speiderlederfløyte.

Så setter vi opp teltet mellom noen store redwoodtrær i utkanten av plassen. Tar vi bilde den ene veien ser det ut som vi er midt i villmarken - «yeah, scenic». Tar vi bilde den andre veien ser det ut som vi er på Roskilde. Det er telt og mennesker overalt, de drikker øl, skåler, sitter rundt leirbål eller mekker sykkel. Mange har skjegg, flere har customsykkel, enda mange flere har dunjakke og lue med dusk. Hadde jeg vært hipster ville jeg trodd jeg var kommet til himmelen. 

– Hi there! Norway, wow!? You came all the way out here for this, cool! We drove in from Portland, it’s just a nine hour drive, sier en skjeggete teltnabo. De er glade i å kjøre bil i Amerika, og de seks timene vi kjørte fra San Francisco var ikke langt.

Så forteller vi dem om hvordan vi pleier å dra på telttur i Norge. Da ser de på oss og sier «oooohhh, outback camping? Wooow…». 

På natten er det omtrent sånn: 

– Alex?

– Ja?

– Fryser du?

– Ja, gjør ikke du?

– Jo, men har på absolutt alle klærne jeg har med meg, og jeg fryser for det. 

–  Det har jeg også. Jeg visste ikke at det kunne være minusgrader i California.

3. Ikke ta med varme klær på lørdagen

Når du står opp lørdag morgen på Grinduro er du både veldig trøtt og veldig kald. Amerikanere liker nordmenn. Enten så har de en norsk oldefar eller så har broren det. Så da snakker du med mange, og om du ikke gjør det så går du bort på markedet som de bare kaller «expo». Her kan du kjøpe ting, og om du ikke vil kjøpe ting kan du se på kule ting du kan kjøpe dyrere en annen gang.

Derfor blir du trøtt dagen etter. Når du starter Grinduro klokken 08.00 er det fortsatt rundt null grader i Quincy, «32 degrees», ettersom amerikanerne ikke forstår temperatur. Men så går starten og solen står opp, og det blir skikkelig varmt veldig fort, for du sykler rett inn i en lang bakke. Grusveien tar deg 1200 høydemeter til værs, «3900 vertical feet».

Det er varmt, støvete og tørt og løse ben-og armvarmere må av. Halvveis opp den lange bakken kommer første fartsprøve. Opp den 1,9 kilometer lange bakken sykler noen alt de kan mens andre gir beng i «1.2 miles». Når fartsprøven er ferdig samles alle igjen og fortsetter praten der de slapp.

4. Bli en del av turen

– Hey! Skinsuit-Man, I love your outfit!

Når jeg kjører løp i Norge liker jeg å føle meg rask. Derfor har jeg på meg krem på bena som lukter kamfer, og en ny tempodrakt med lommer. Jeg elsker tempodrakter. En mann som har kledd seg ut som Village People synes det er kult at jeg også har kledd meg ut for anledningen. 

– Fred! Let’s take a photo with Skinsuit-Man!

Jeg prøver å forklare at jeg sykler i tempodrakt, og at jeg ikke har kledd meg ut som en som sykler i tempodrakt. Village People er ikke enig.

– Fred! Skinsuit-Man is a funny man, yeah!

Så tar Fred bilde av Village People og Skinsuit-Man, og så forteller jeg om Norge og de om Amerika. Selv om det er mange som sykler raskt, er det ingen som ser ut som de er kapable til å sykle raskt, verken i klesveien eller sykkelstilen. Noen av de jeg tror har kledd seg ut har egentlig bare kledd på seg, og alle tenker det samme om meg.

Det er mange på gamle touringsykler, og jeg møter en kar som har et lite bagasjebrett på gaffelen, der han har rekvisitter og en høyttaler. Han og gjengen digger Motown Classics mellom redwoodtrærne. Lenger foran i løypa er Katerina Nash. Hun er sykkelkrossproff, og i kontrakten står det at hun må kjøre i lagtøy, men alle sier at hun har kledd seg ut som Katerina Nash.

5. Bruk swagen

Når du sjekker inn på Grinduro får du mange kule ting i en velkomstpose, «swag». Du får kart, avis, et stort skjerf, et turølglass, ørepropper og en grindurocaps. Ølkruset gir deg gratis øl, enten fra arrangørens tappetårn, eller amerikanere fordi du er fra Norge og de har to kasser med Budweiser i bilen.

En sykkelcaps vet alle hva er til og øreproppene kommer jeg tilbake til. Etter hvert kommer jeg og Alex til den andre fartsetappen, et utforsegment. Vi blir en liten gjeng i en diger støvsky, og Alex punkterer. 

Etter utforkjøringen venter jeg på Alex, og nå skjønner jeg hva skjerfet er til. Amerikanerne bruker det som støvmaske, slik som cowboyene gjorde da de red bak kvegflokken. Alex har aldri ridd bak en kvegflokk og kommer ned med skjerfet rundt halsen og pustebesvær.

6. Ikke spis for mye til lunsj

Et fint sted å slå av en prat med amerikanere er under lunsjen. Buffeten kommer rett etter et flatt asfaltsegment, og bugner av sunn og moderne mat. Siden vi er i California er menyen det nyeste uten gluten og laktose, men det er veldig godt.

Jeg spiser som jeg sykler: Alt jeg kan, for jeg er veldig ivrig. Rett etter lunsj kommer en lang og bratt klatring, en sånn du ikke tror finnes.

Bakken er en blanding av Koppenberg, Tryvann, Arenberg og Marianegropens nordside, bare at den går på skikkelig grov grus.

Det tar ikke mer enn et par hundre meter før målet blir å komme opp uten å sette foten i bakken. Klarer du det er du flink. Skinsuit-Man fikser det men blir frakjørt av en jente med single speed-sykkel.

7. La deg imponere av hva folk gjør med bukkestyre

Alle jeg har møtt i dag, og det er ganske mange for jeg og Alex har mistet hverandre hele tiden, prater fælt om den siste fartsprøven. På den siste matstasjonen styrker de seg på øl, bacon og Fireball. Jeg behersker utforkjøringer i sykkelkross, men de er aldri mer enn 100 meter lange. Denne er 5,3 kilometer lang. Det rister veldig, og det er mer støvete her enn ellers.

Plutselig har du utsikt over mektig åser med enorme trær, og plutselig er det et stup på siden. Frem til nå har sykkelen vært perfekt, men ned her har jeg mest lyst å kaste den utfor et stup.

Brått kommer semiproffen Dani Arman fra Tenspeed Hero, og hun kjører helsikes fort nedover så det var kanskje ikke sykkelen likevel. Hun kjørte forresten fra meg oppover også.

Katerina Nash er raskeste dame ned stien, og hun er nesten ti minutter raskere enn meg. Hun har visstnok «ridden there before» og jeg stopper dessuten for å tisse og ta et bilde.

8. Å bade eller ikke bade

– Skinsuit-Man is going for a swim, YEAH!!

I bånn av det lange utforsegmentet er det plutselig fest. Det er varmt i luften og du er full av støv i ansiktet, og så får du bare en øl i hånden og på skiltet står det «Race less, party more».

Rundt et lite tjern oppstår det et stort dilemma: Bade eller ikke bade? Bader du får du en kattevask, og er det noe du trenger nå er det nettopp en kattevask.

På campingen er det bare kaldt vann i dusjen, så du kan på en måte velge om du vil kattevaske deg her eller på campingplassen. Siden dette stedet er mye kulere enn dusjen på campingplassen blir det her. 

– Hey, Skinsuit-man from Norway is cold! What?!!

Ingen sa at vannet var bare litt over 32 degrees. Når du kommer opp av vannet skjønner du hvorfor folk druknet i Titanic og de nye vennene synes du er en pingle, mange tror fortsatt det er istid i Norge.

9. Smil til fotografen

Det var det der med å bade eller ikke bade. Jeg badet, men Alex badet ikke.

– Yeah, you got that Grinduro look, yeah! Show me that Grinduro face! Sier fotografen til Alex.

Fotografen bruker ekstra god tid på de som ikke har badet, for de har aldri så mye skjerf de har brukt, trynet fullt av støv. Du får en sånn støvete look du ikke kan få på noen annen måte enn å sykle nettopp dette rittet. Og alle som deltar får en gratis tur hos fotografen, og bildet printet ut til dagen etter. Skinsuit-Man bare står der og ser fjern ut, instagramfolka poserer og ser kule ut mens noen tar årets julekortbilde.  

– At this time of the year it could be summer, pouring rain or a blizzard. I can’t wait for snow, sier fotografen.

Jeg håper ikke det blir snø neste år. Selv om bildet kommer til å bli kult, kommer det til å bli kaldt for Skinsuit-Man.  

10. Bruk swagen, #2

På kvelden er det fest med amerikanske high school band. Putt øreproppene i øra og prøv å sove.

Prøv helt til det ikke går lenger, ta ut øreproppene og bli med på festen.

Husk ølkruset og si du er fra Norge.