Da Thor Hushovd vant Omloop Het Nieuwsblad i februar 2009, var sesongen hans allerede i boks. Men hvordan kan du vinne ett ritt i februar, og så er liksom alt greit for resten av året?
Og hvorfor må du kunne snakke om og forstå Het Nieuwsblad for å være sosialt akseptert blant ekte fans?
Førstkommende lørdag starter vårklassikerne i Belgia, og det hele starter med Omloop Het Nieuwsblad på lørdag og Kuurne-Brussels-Kuurne på søndag. Presis klokken 11.43 starter kvinnene på sin 126,5 kilometer lange runde, åtte minutter etter at herrene startet på sin 200 kilometer lange konkurranse.

PÅ JORDET: En rytter på vei opp av grøfta etter en velt. Kvinnenes ritt, 2018. Foto: Cor Vos.
Forbered deg på at herfra og inn skal det handle om følelser, for vårklassikerne har ingen definisjon. Om et sykkelritt kan kalle seg «klassiker» handler utelukkende om hva slags aksept rittet har blant fansen. Det finnes ingen definisjon hos noe forbund eller lignende.
Og Omloop Het Nieuwsblad, det er vel en klassiker? Æhh, vi vet faktisk ikke. Mange kaller det en «semi-klassiker». Men hvordan kan en semi-klassiker markere åpningen på årets klassikersesong?
Vel, semi eller ikke - Omloop Het Nieuwsblad kommer uansett først på terminlisten. Og det gir enorm status.
Dette er rittet som gjør at du denne uken finner sportsbilag på 16 sider i de store avisene, minst.

ÆVVE: Også gutta kan velte. Tom Boonen slipper unna i 2014. Foto: Cor Vos.
Hva kjennetegner Omloop Het Nieuwsblad?
Fellesnevneren for klassikerne er gjerne at det er ritt som har blitt arrangert i over 100 år, og at de fortsatt kjører på mange av de samme veiene som i datiden. Men faktum er at Het Nieuwsblad ble arrangert for første gang i 1945, så akkurat det voldsomme historiske aspektet er ikke til stede.
Omloop Het Nieuwsblad har alltid blitt arrangert i februar, og dårlig vær har naturligvis gitt rittet ekstra heltestatus å vinne. Særlig i tidligere dager, da belgiere helt frem til 1959 vant samtlige ritt. Rittet har start og mål i Gent, og krysser mange av de samme bakkene som Flandern rundt.

PREMIE: Thor Hushovd viser stolt frem troféet han vant i 2009, og premien er lik i dag. Foto: Cor Vos.
Men det er rittets spesielle historie som ga det en særdeles rask popularitet. Rittet «Ronde van Vlaanderen», bedre kjent som Flandern rundt, var det absolutt mest populære rittet i Belgia frem til andre verdenskrig. Da tyskerne kom til Belgia, ble all sykling avviklet - unntatt Flandern rundt.
Tyskerne elsket rittet og ville gjerne ha det, og den belgiske arrangøren ble naturlig nok sett på som nazisympatisører. Men den belgiske avisen Het Nieuwsblad fortsatte å arrangere Flandern rundt hele krigen gjennom, helt til freden kom.
Og i 1945 var den konkurrerende avisen «Het Volk» klare med et nytt ritt. «Omloop van Vlaanderen». Dette skulle være motsandsrittet, rittet som skulle være erkebelgisk, fullstendig uten nazisympatisører i organisasjonen. Det gikk i mange av de samme områdene som Flandern rundt, og eneste forskjell var at de het «Omloop» og ikke «Ronde».

GRISEVÆR: Ian Stannard og Greg van Avermaet sucking it up i 2014-utgaven. Foto: Cor Vos.
Det ble selvsagt navnebråk, og Omloop van Vlaanderen måtte bytte navn til Omloop Het Volk, oppkalt etter avisen som arrangerte rittet.
Tiden leger alle sår, og både folk og ritt ble venner igjen. I 2009 kjøper avisen Het Nieuwsblad opp Het Volk, og rittet blir nå hetende Omloop Het Nieuwsblad. Flandern rundt på sin side - heter fortsatt det samme som det gjorde i 1913.
Gikk du i surr? Hold deg fast - skal du til Belgia blir det fort verre:
Det finnes fremdeles innbarka fans av sykkelritt i belgia som nekter å kalle rittet noe annet enn Het Volk. Vi kaller det gjerne bare «Omloop» eller «Nieuwsblad», og de akronymskolerte skriver gjerne OHN.
Atter andre insisterer på Gent-Gent, for det er jo i Gent det er både start og målgang. Eller vent, i år er det målgang i Ninove. Noen ganger er det simpelthen andre arrangement som skjer i Gent.

SUVEREN: Chantal Blaak (t.v) vant kvinnenes ritt i 2019. Foto: Cor Vos.
Dette er OHN 2020
Sykkelritt i Belgia, og spesielt Flandern, er beinharde greier. Allerede på Omloop kan sesongen være over. Det er rennesteiner, grøftekanter, fortauskanter, innsnevringer og betonveier med langsgående sprekk midt i veibanen dyp nok til å sluke et hjul.
Og selvfølgelig er det brostein. Masse brostein. Brostein med kumøkk, søle og dritt overalt. Legg til regn, sludd, vind med kuling i kastene og du har selve definisjonen av en vårklassiker.
Tryner du, eller blir blåst ned i en dike i sidevinden, kan både sesong og karriere være over.

HIT OG DIT: Omloop går sikksakk i Flandern for å få med seg de beste bakkene.
Rittet starter i år i Gent, og besøker underveis flere kjente brosteinspartier på vei mot mål i Ninove. Rytterne skal over Paddestraat, Wolvenberg, Leberg, Bosberg og Molenberg, og helt til slutt skal de over alle brosteinsbakkers mor: Muur-Kapelmuur.
Det besøker også forblåste jorder og lange strekninger, der sidevinden ofte river feltet i filler. Årets utgave er akkurat 200 kilometer lang, og inneholder totalt 13 brosteinspartier.
Dette rittet er så likt Flandern rundt som du kan få det uten å være Flandern rundt. Derfor er det også mange som kaller det «miniflandern».
Og hvem vinner dette rittet? Det vet vi selvsagt ikke ennå, men det blir garantert en klassikertype. En robust, solid utøver, som vet å glimre i regn, kulde og vind.

GRISEKALDT: Regn og lave temperaturer er noen av hovedingrediensene i Nieuwsblad. Foto: Cor Vos.
Omloop Het Nieuwsblad
- Arrangert for første gang i 1945, i opposisjon til Flandern rundt
- Start og mål i Gent, men med jevne mellomrom er mål i en annen by
- Årets utgave er 200 kilometer, og har målgang i Ninove
- 2019-utgaven ble vunnet av Zdenek Stybar
- Første kvinneutgaven ble arrangert i 2006
- 2019-utgaven ble vunnet av Chantal Blaak