Veien til Gyrihaugen: Nordmarkas lengste klatring på 620 høydemeter

Gyrihaugen: Monsterklatringen på 620 høydemeter i Nordmarka (duplicate)

Miljløvernere fortviler over naturen som gikk tapt, men syklister jubler over den nye veien i Nordmarka. Her kan du sykle 620 høydemeter og få utsikt til Hardangervidda.

Sist oppdatert: 6. mai 2024 kl 11.55
KORTVARIG? Den nye veien til Gyrihaugen er en drøm for syklister som liker å klatre. Foto: Naturvernforbundet.
KORTVARIG? Den nye veien til Gyrihaugen er en drøm for syklister som liker å klatre. Foto: Naturvernforbundet.
Lesetid: 4 minutter

Det var ikke lite som bokstavelig talt gikk åt skogen da Forsvaret skulle bygge ny radarstasjon på Gyrihaugen, en frittliggende topp lengst vest i Nordmarka. 

Resultatet ble noe syklister både kan elske og hate, alt ettersom hva slags type syklist du er.

Men veien som det er nå er snakk om kan være en midlertidig affære, eller i verste fall en vei som vil forfalle og bli til ingenting.

På toppen av 683 meter høye Gyrihaugen, der du har utsikt helt til Gaustatoppen og Hardangervidda, skulle Norges sikkerhet forsvares med en ny radar - en del av et radarprosjekt hele Nato er involvert i. 

Brukere av Nordmarka og naturvernere kjempet i det lengste med å stanse det som skulle bli en 20 meter høy golfballradar på toppen. Det var ikke bare det de kjempet mot, for å forenkle arbeidet skulle det også bygges en anleggsvei til toppen. 

Veien skulle gå gjennom et svært populært turområde, med det resultat at stier, gammelskog og den lokale naturens egne severdigheter ble rasert. 

Forsvaret pigget fra 08.00 til 22.00 fredag til lørdag i over ett år for å planere halve toppen av Gyrihaugen, et arbeid som plaget hytteeiere og fastboende til gangs. 

Kort oppsummert

  • Forsvaret planla bygging av en radarstasjon på Gyrihaugen i Nordmarka, som resulterte i tap av natur og 70 millioner kroner.

  • Til tross for anleggsarbeidet og den nye veien til toppen ble radaren aldri installert på grunn av interferensproblemer med annen infrastruktur i området.

  • Veien til toppen kan bli liggende, tilgjengelig for syklister med en 620 meter høy klatring fra Åsa.

  • Diskusjoner om veiens fremtid inkluderer ulike interessenter som vurderer tilrettelegging for handicappede, rewilding, men det er utfordrende hvem som skal drive vedlikeholdet.

Denne oppsummeringen er generert av AI, og kontrollsjekket av Landeveis journalist.

Vis mer

De laget med det et fem meter dypt skår for å klargjøre platået som skulle huse radaren. 

Veien ble bygget, toppen og enorme skogområder var rasert, kontrakter for millioner kroner var inngått, og alt var klart for det største naturinngrepet i vernede Nordmarka gjennom historien. 

Men så: 

Radaren som skulle bygges på toppen kunne ikke brukes allikevel. 

– Nye interferens- og robusthetstester hvor en reell radar simuleres, gjennomført av Forsvarets forskningsinstitutt, viser imidlertid at radaren likevel ikke kan plasseres på Gyrihaugen fordi den vil forstyrre andre anlegg i nærheten, sa forsvaret til NRK.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, for veien blir etter all sannsynlighet værende. 

Det betyr at syklister nå kan sykle en bakke i Nordmarka med hele 620 høydemeter. Perfekt for deg som har vært innom noen av de andre høye toppene.

ALDRI BYGGET: Radarstasjonen på toppen av Gyrihaugen ble aldri bygget. Men veien ligger der til glede for syklistene. Illustrasjon: Forsvarsbygg.
ALDRI BYGGET: Radarstasjonen på toppen av Gyrihaugen ble aldri bygget. Men veien ligger der til glede for syklistene. Illustrasjon: Forsvarsbygg.

Sykkelhistorisk bakke

Klatringen vi nå snakker om begynner i en liten bygd som heter Åsa, nede ved Tyrifjorden. Veien der den starter er kjent for de fleste av Østlandets syklister, særlig om du har syklet Nordmarka rundt. 

Fra Åsa går veien oppover mot utfartsparkeringen på Damtjern, flittig brukt av skiløpere på vinterstid. Klatringen opp til Damtjern var også hyppig brukt i tidligere utgaver av Ringerike Grand Prix - nå Tour of Norway. 

Stravaspor: Klatringen til Gyrihaugen

Flere kjente proffer har forseglet sin karriere i klatringen til Damtjern, blant annet Edvald Boasson Hagen. 

Når du er omtrent halvveis opp til Damtjern går det en grusvei opp til høyre, og det er her vi skal sykle nå. Her møter vi flere noter som er over 15 prosent bratte, den gamle veien opp til den nye klatringen kommer ikke gratis. 

VERDENS BESTE: Det er lett å glemme at Nordmarka er et av de absolutt beste og mest konsentrerte stedene i verden å sykle gravel. Foto: Henrik Alpers.
Les også

På toppen av det første platået har du voldsom utsikt over hele Ringerike, og i klarvær ser du også her helt til Gaustatoppen. 

Grusveien flater ut, før du sykler første mulighet til høyre - rundt en bom. Nå er du inne på den nye veien til Gyrihaugen. Herfra er stigningsprosenten like stabil som regjeringen - noen steder er det nesten flatt og noen steder veldig bratt. 

Veien ender neeesten på toppen av Gyrihaugen, de siste fem høydemeterne må du gå. Der er utsikten monumental, både mot nord, øst, vest og syd.

Grusen holder god kvalitet, så du kan fint sykle med landeveissykkel. 

STORE ØDELEGGELSER: Flatehogst, autovern og parkeringsplass. Klatringen til Gyrihaugen kommer med en solid bismak. Foto: Privat.
STORE ØDELEGGELSER: Flatehogst, autovern og parkeringsplass. Klatringen til Gyrihaugen kommer med en solid bismak. Foto: Privat.

Veien kan forsvinne

Naturinngrepet er enormt - i tillegg til arealet som er beslaglagt til veien, har det også kommet opp en 15 meter høy mobilmast, voldsomme snuplasser og moderne autovern. 

Men har du ikke vært der før blir det trolig smerten fra stigningsprosenten som er den største lidelsen du går gjennom på vei mot toppen. 

Det er altså forsvaret som eier veien, men hva som skjer videre er uklart. Høsten 2023 var det møtevirksomhet mellom ulike brukergrupper og forsvaret. 

Oslo og omland friluftsråd mener eksempelvis at veien kan åpne for flere brukere, og ønsker velkommen tilrettelagte tiltak for handicappede. 

DNT mener at så lenge veien ligger der, må den kunne utnyttes til å få flere brukere ut i naturen. 

Naturvernforbundet mener forsvaret bør tilbakeføre området ved såkalt «rewilding». 

Utfordringen er hvem som skal ta over ansvaret for veien som nå ligger der. Om forsvaret ikke er interessert i å drifte og vedlikeholde veien til toppen, er det en reell fare for at den vil forfalle og forvitre. 

Hva synes du om denne saken?
Denne saken er skrevet av
Knut Andreas Lone
Journalist
Knut var selv aktiv Norgescup-syklist på landeveien i sine yngre dager. De siste ti årene har han dekket norsk og internasjonal sykkelsport tett, sykler fremdeles mye og gjør også tester av sykler og utstyr. Har du en sak Knut kan være interessert i? Send gjerne en e-post:
Publisert 6. mai 2024 kl 11.54
Sist oppdatert 6. mai 2024 kl 11.55
annonse
Relaterte artikler

Landevei.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Knut Andreas Lone | Journalist: Henrik Alpers |

Tips oss: Send mail her!

Salgssjef Fri Flyt AS: Alexander Hagen