– Jeg har det bra. Hva skal man si? Det er ikke så lett å si noe. Du blir veldig fornøyd med at det ender sånn man håper. Du blir rørt. Du er sliten. Du blir utmattet. Det er helt fantastisk at vi klarer det.
Det er landslagssjef Kai Lexbergs umiddelbare reaksjon når Landevei snakker med han kort tid etter Per Strand Hagenes' historiske VM-triumf i Flandern.
På forhånd var Strand Hagenes kanskje den største favoritten etter å ha vunnet nasjonscuprittene One Belt One Road og Fredsrittet. Men med det kommer naturligvis press og ansvar.
– Vi har vært det beste landet i hele år. Vi har vunnet alle Nations Cup-rittene vi har kjørt. Per har vært den sterkeste i juniorfeltet i år, og at han klarer det når han er så stor favoritt, det er gøy.
– Han har noe eget
Strand Hagenes ble dobbelt norgesmester i 2020, og var nær å gjenta triumfen i år, men ble bare norsk juniormester på fellesstarten.
I sommer ble det også kjent at utviklingslaget til Jumbo-Visma har sikret seg sandnesgauken ut 2023-sesongen.
TV 2s sykkelekspert, Mds Kaggestad, kaller Strand Hagenes for en «gudegave» til norsk sykkelsport, og Lexberg sammenligner stortalentet med Thor Hushovd.
VM-GULL: Historiens første norske juniorgull på fellesstart på herresiden, ved Per Strand Hagenes. Foto: Cor Vos
– Det er ingen som helt vet hvor langt han kan nå, men jeg tror dette bare er starten. Sånn som jeg har lært han å kjenne i år og til dels i fjor, så tror jeg han kan nå veldig langt, sier han – og fortsetter:
– Det er ikke ofte vi har så store talenter. Han har noe eget og den bakgrunnen han har med ski og alt mulig, det er klart det er viktig. Han har vært blant landets beste skiløpere. Den motoren han har, den styrken han har og vinnerinstinktet han har, det ser man ikke hvert år.
Krevende reise
18-åringen fra Sandnes gjorde det imidlertid langt fra alene, for underveis bidro først Stian Fredheim og Trym Brennsæter sterkt, før Sebastian Kirkedam Larsen og Ola Sylling tok over i siste halvdel.
– Jeg synes hele laget gjorde en kjempejobb. Alle nasjonene ser på oss når bruddet går uten oss i starten. Da må vi ta ansvar. Det var gode folk der.
Han roser hvordan de unge gutta løste oppgavene underveis.
– De ofrer seg 100 prosent. De tar tak i det som om de skulle være profesjonelle. Det er ganske vilt akkurat det. Det er et fantastisk samhold de gutta imellom.
REGNBUETRØYE: Per Strand Hagenes er juniorverdensmester, og her er det synlige beviset. Foto: Cor Vos
Det samholdet er blitt bygget opp i løpet av de to siste månedene, som Lexberg beskriver som krevende.
– Det har vært lang en lang reise, innleder han.
For i fjor ble alle internasjonale juniorritt avlyst, og kun noen få ble arrangert i norge. Lexberg fortsetter:
– Jeg visste jo at jeg hadde et veldig godt sykkellag i juniorlaget i fjor. Vi ventet, men alt ble avlyst helt frem til 1. august i år. Vi valgte å egentlig være på veien fra da til nå. Det har vært en lang reise, for alle i støtteapparat. Flere av oss har ikke vært hjemme på seks-sju uker. Så er det også Paris-Roubaix neste helg før vi skal hjem.
Konklusjonen er imidlertid enkel:
– Det er jo verdt det.
– Kunne blitt drittlei hverandre
Det sterke samholdet kan gjerne eksemplifiseres i Stian Fredheim. Kristiansand-gutten har en svært rask avslutning, som han har vist frem flere ganger denne høsten.
Han spurtet inn til etappeseier i både Fredsrittet og GP Rüebliland, og viste også kjørestyrke ved å bli nummer to sammenlagt i One Belt One Road, bak Strand Hagenes.
Lexberg mener imidlertid det kunne slått begge veier.
– De kunne bli drittlei hverandre, men de har klart å holde humøret oppe. De har stort sett kjørt alle ritt sammen.
Strand Hagenes sto over GP Rüebliland i starten av september, og inne i laget i løpet av de to siste månedene har også Karsten Larsen Feldmann, Johannes Kulset, Even Thorvaldsen, Kalle Kvam og Jon Rye-Johnsen vært.
GLAD LAGKAMERAT: Sebastian Kirkedam Larsen har fått tak i et norsk flagg og jubler på vei mot mål. Foto: Cor Vos
Lexberg bedyrer at det er flere som er sterke nok til å være en del av VM-laget.
– Du må ikke alltid velge etter resultater. Du må velge et lag som fungerer sammen, og det har de gutta her gjort, sier han – og fortsetter:
– Laguttaket var ikke vanskelig, men det er nok en tre-fire gutter hjemme som kunne gjort en kjempejobb og har vært med på noen ritt. Det har ikke vært så stor bredde som dette noen gang tidligere.
Han roser «det norske systemet».
– Det har vært en lang jobb med hva kravene er, hvordan man skal jobbe, og så videre. Det gjøres en god jobb i på skolene. Vi har det norske systemet med så mange sykkelgymnaser, og trenere både på private og offentlige skoler. Samarbeidet mellom skole ogforbund er viktig. Det har også vist seg å fungere.
