Denne uken intervjuer vi fem rittledere, om de nye kravene som stilles til løypevakter, og hvilke konsekvenser dette kan få for rittdeltagelsen. 

Du kan lese mer om de nye reglene i disse sakene: Sykkelrittets død  -  Dette er læreplanen 

Annonse

Roy Hegreberg har er daglig leder i Tour des Fjords, og har med det ansvaret for proffenes etappritt, daglige barneritt i tilknytning til arrangørbyene, samt turrittet Tour des Fjords Classic.

De nye kravene til kursing av løypevakter byr på enorme utfordringer for Tour des Fjords, men som en av landet største rittarrangører i flere store byer, er de godt vant med strenge krav. 

Tour des Fjords vil greie seg mener Hegreberg, men verre tror han det blir for de mindre arrangørene.

– Kommer denne regelendringen til å gjøre norske sykkelritt sikrere?
– Både ja og nei. Jeg tror det må gås noen runder for å få dette til på en realistisk måte, og sånn det er nå det litt for stort gap mellom hva som er realistisk å få til. Det er alltid en kamp for å få vakter til små og store ritt, og det å ha en omfattende opplæringsplan for vakter som skal stå i mindre kryss der det nesten ikke er trafikk, det er ikke mulig å få til. Skal du stå på mer trafikkerte veier må det bli gjort mer, slik at de som står der er både trygge på hva de skal gjøre og hvilke rettigheter de har til å regulere trafikken.

KREVENDE: Etappene som går gjennom Stavanger sentrum er krevende for løypevaktene. Tour des Fjords gir vaktene et grundig kurs, men på langt nær med det timeantallet som veimyndigheter nå krever. 

– Kjenner du til om det finnes tilsvarende krav i andre land?
– Nei, det gjør jeg ikke. Jeg har aldri hørt om det.

– Kommer norske rittarrangører til å få alle frivillige løypevakter til å ta disse kursene?
– Nei det tror jeg ikke. På mindre løp tror jeg det blir veldig vanskelig, og jeg tror små arrangører på mindre steder vil måtte trappe ned. Det blir veldig vanskelig hvis dette blir et krav, da må det bli gjort et stort arbeid fra forbund og region, som kan bidra med en pool av profesjonelle som kan gjøre denne jobben, siden de ikke kan bruke klubber og lag som før. Jeg håper det blir tatt mange runder med dialog der vi kan få til å heve sikkerheten, men som også er gjennomførbart for sporten. De store løpene har et helt annet forhold til veimyndighetene, og vi er i trafikken på en helt annen måte. Vi er også vant til å forholde oss til veivesenet i det daglige. I Tour des Fjords har vi hatt kurs hos politiet i byene. De som skal stå i kryss vet hvor de skal stå og hvordan de skal oppføre seg. I litt for mange løp får vakter en vest og et flagg og vet ikke helt hvordan de skal håndtere trafikken. Jeg tror sporten trenger å bli mer bevisst, men det må bli gjort på en håndterlig og realistisk måte. 

– Hva tror du om andre arrangører, vil dette bety kroken på døra for enkelte ritt?
– Hvis det blir stående sånn som nå, da tror jeg mange løp, særlig mindre løp for barn og unge som er arrangert uten økonomiske hensikter, det går ikke. Alternativet er at alt av løp for barn og unge blir arrangert på lukkende områder slik som industriområder, eller steder uten trafikk. Det går ikke å få gjennomført slike løp over store områder. 

– Helt til slutt, er de nye reglene mulig å gjennomføre for norske sykkelklubber?
– Nei, ikke for det store flertall av løpene.

 

STORT APPARAT: Tour des Fjords er vant til krevende prosesser for sikker avvikling av ritt. Store summer går blant annet til politiet.