Landevei sykler La Flèche Wallone

Flèche Wallonne arrangeres midt i uken på en onsdag. Med mindre tv-tid enn storebrødrene Amstel Gold Race og Liége- Bastogne- Liége blir det således ikke like gjevt å vinne.

Da vi syklet Amstel Gold Race og så på proffrittet sist helg var det ikke så ulikt Norge. Limburgregionen er en velstående del av Nederland, så vi fikk strengt tatt aldri følelsen av å kjøre løp i et fremmed land. Vi kunne ha befunnet oss på Romerike, Jæren eller noen jorder utenfor Trondheim.

• Les saken fra Amstel Gold Race her!

Og nå? Noe helt annet. Vi er en slags gråtrist, bondsk del av Wallonia, en region der lave biler, høye smørbrød og hvite tenner ikke finnes. Folk er bleke, duknakkede og nesten deprimerte. Belgias «Deliverance».

Mørke kjellere med aktiviteter for grove for en Jo Nesbø-roman. Det er jorder så langt øyet kan se, og selv om det er vår, grønne blader og sol i luften er det som om noen har sugd energien ut av landskapet og alle som ferdes der.

HEIAGJENG: Dette er gutta som vil bivåne deg om du sykler Flèche Wallone for amatører.

– Ok gutta, følg med! Dere har fri fart fra nå av, og så møtes vi her etter hvert. Dere følger bare noen små piler i veien. Følg godt med i kryssene, for noen av pilene er litt vasket bort. Husk, dette er en lavterskelevent, forteller Philip Deeker. H

Han driver reisebyrå i Ardennene, der han med ukesturer guider syklister rundt i de mest krevende bakken i regionen. Amstel Gold Race var et monsterarrangement à la Birken, turrittet til Flèche Wallonne er en sykkeltur som koster fem euro.

For den prisen får du ikke noe annet enn god samvittighet for å finansiere malingen i veien, samt en stor porsjon sykkelkultur fra Philip.

• Les også: Kulturattaché Kjetil Haaland forklarer korrekt bruk av sykkellue

Veien er litt dårligere vedlikeholdt, traktorene en god del eldre, låvene litt mer falleferdige og hele regionen lukter bæsj.

– Det lukter ikke så veldig godt her.

Sverre ser litt usikker ut, han virker nesten redd. Vi sykler på historisk grunn, men mindre glamorøse omgivelser tror jeg ikke vi finner. Et par karer som graver i jorden tar en pause i arbeidet og stirrer  når vi passerer. Tennene har indisier om snusmisbruk og mangel på tannbørste. Så vidt jeg vet er snus forbudt men tannbørste tillatt i Belgia.

GUIDE: Philip Deeker loser deg trygt gjennom Belgia om du reiser på sykkeltur.

Terrenget er utfordrende og krevende, akkurat slikt vi forventet av regionen. Det er åsrygger overalt. Men alle vi møter virker inspirert av ulykkelighet, innavl eller generell depresjon, aldri så sykkelhistorisk grunn de måtte bo på. Er dette folket som elsker sykling så høyt? Wallonnere?

De mange bakkene suger kreftene ut av oss en etter en, og etter hvert som vi nærmer oss den famøse bakken Mur de Huy, går praten fortere og mer intenst. Vi har lekt ritt i mange timer, men det er førstemann opp Mur de Huy som gjelder. Den bratte kneika som drar seg opp mellom grå murbygninger i en like grå by er hellig grunn for syklister.

• Les også: Fete tatoveringer i feltet

Muren er bratt til å begynne med, knekker virkelig til på midten og mot slutten er den på sitt aller bratteste. De siste to hundre meterne flater det ut. Ingen av oss har vett til å spare krefter til slutt. 

– Det er derfor de kaller det sykkelsportens lengste kilometer, sier Gjermund når han passerer på slutten.

AU AU: Mur de Huy er MYE brattere enn det ser ut som. Ekstremt mye brattere.

Vi fortsetter et par timer til før vi får en mikrovarmet lasagne i premie.

– Serveringen står i stil med folket, tenker jeg.

Fem euro for en semiguidet tur i Wallonnske bakker. Flèche Wallonne for amatører. Sykkelgale belgiere har knapt notert seg at vi har vært der, for det er morgendagen som gjelder.

For når proffene kjører i «muren», skal de opp der tre ganger. Og mens gutta er ute på rundene sine kommer damene to ganger.

I morgen er det klart for femdobbelt fest i Mur de Huy!

STAPPA: Når proffene sykler muren er det stappa som bare det. Foto: Cor Vos.