Amund Grøndahl Jansen klar for Arctic Race etter langt avbrekk

Bemer Cyclassics og Egmont Cycling Race for ganske nøyaktig ett år siden, er de to siste oppføringene på navnet hans i rytterdatabasene.

Begge endte med DNF, did not finish.

Etter det ble det ganske stille rundt nordmannen. I desember i fjor reiste han til en klinikk i Eindhoven som blant annet har spesialisert seg på behandling av endofibrosis. Helt enkelt har tette blodkar i lysken gitt ham nedsatt blodsirkulasjon i høyrefoten.

Det kan gi både kramper, tap av kraft en følelse av å være utslitt eller dels kraftige smerter i beina. Og det er etter hvert mange syklister som har fått påvist sykdommen, som et resultat av mange års tråkking på sykkelen i sammenkrøket positur.

For Grøndahl Jansens del ble det oppdaget en blodpropp, da han skulle tilbake i januar for å erstatte deler av arterien i lysken med en vene fra beinet.

I mai kom det hittil siste inngrepet (av totalt tre), og nå er 29-åringen tilbake på comeback-stien for fullt.

– I slutten av mai gikk kirurgen inn med en slange i blodkaret og blåste det opp. Det var klar forbedring siden forrige forsøk. Deretter hadde jeg ti dager med fullstendig hvile, med unntak av noen små gåturer. Jeg holdt meg helt borte fra sykkelen i den perioden, men kunne starte med rolige turer de første tre ukene etter det. Deretter har jeg gradvis økt volumet. Det gikk vel helt til slutten av juni før jeg begynte å trene skikkelig, sier Grøndahl Jansen til Landevei.

Til Arctic med tynt grunnlag

Denne uka er han på vei tilbake til sirkuset og etapperittet Arctic Race of Norway med oppstart i Kautokeino torsdag.

Romerikingen fleiper med at han må passe på at han ikke møter opp på flyplassen på feil dato, eller glemmer å ta med seg sykkelskoene.

På de fleste områder føler han seg rusten.

– Jeg har nok det tynneste treningsgrunnlaget foran en konkurranse siden Feiring-tempoen da jeg var 12. Jeg tror jeg klokket inn på rundt 16:45 og at det var den raskeste tiden, men vi kåret ingen vinner i den klassen der, sier han.

– Ja, hvordan ser det ut den treningen du har fått gjort unna den siste tida?

– Juli ser nok ut som en helt vanlig treningsmåned, men den har jeg da også bare én av. Den kan kanskje minne om en typisk grunntreningsmåned fra desember/januar. I august har vi vært litt syke, så de siste ti dagene har vært litt knappe, påpeker han.

Les også

Slik blir Arctic Race: Avsluttes på Nordkapp

Arctic Race of Norway 2023 går over fire etapper. Årets ritt er tiårsjubileumet og det markeres med å ha alle etappene i Finnmark og avslutning går til Nordkapplatået.

Hektisk hverdag som småbarnspappa

Det siste året er det mange ting han bare har måttet se fare. Tidligere i sommer var Team Jayco-Alula på samling i nærområdet hans i Andorra, men han fant ut det ikke var noe poeng at han møtte opp iført treningstøy.

– Jeg var ikke i god nok form til å hoppe på. Jeg har trent i mitt eget tempo i stedet. Hvis man trener med en større gruppe, blir det fort slik at man gaper over for mye, sier han.

I løpet av sommeren fikk han også oppleve å bli far for andre gang. Denne gangen til en liten jente. Fra før av er sønnen Nils godt vant til rollen som «selvutnevnt sjef» i huset.

– Det er et hektisk liv som tobarnsfar. Det gjelder mer å stå i det i starten, og så balanserer det seg mer ut etter hvert. Da blir minstejenta litt større, om man trenger ikke i like stor grad å passe på at størstemann ikke «tar livet av henne». Ellers består det stort sett i å rydde, lage mat og underholde dem, oppsummerer han.

Sykkelkarrieren har naturlig nok stått på vent med tanke på de potensielt karriertruende helseproblemene.

Tidligere i vinter satt han og skrev CV-er og pønsket på hvordan livet utenfor sykkelbobla kunne bli seende ut, men nå har Grøndahl Jansen – som sitter på kontrakt med Jayco-laget ut neste sesong – slått de tankene bort fra seg igjen.

– Hvis jeg får ting til å stemme og får muligheten til å sykle i noen år til, så velger jeg selvsagt det. Jeg blir 30 neste år, og sykler gjerne til jeg er et sted mellom 35 og 38 år, slik det ser ut i dag. Jeg tror ikke sulten er borte etter å ha hatt litt tid ute. Det er nok heller motsatt, sier han.

Les også

Lukrativ proffovergang i boks for Torstein Træen

Den 28 år gamle ringerikingen tar steget opp i WorldTour.

– Vi vet hvor god han er når helsa spiller på lag

Da sykdommen var på sitt verste, var det omtrent uaktuelt å sette seg på sykkelen. Bare det å gå i trapper var ille nok.

Det var naturlig nok en svært frustrerende periode for hovedpersonen selv. Det tok også lang tid å diagnostisere endofibrosisen, noe som gjør at nordmannen har kunnet gjenkjenne symptomer flere år tilbake i tid.

– Kan det være greit for kona om du reiser ut på noen sykkelritt nå?

– Jeg tror vel egentlig at jeg har oppført meg ganske greit hjemme. Noen ganger har jeg nok vært litt nedstemt og har syntes at ting har vært litt håpløst. Jeg har nok ikke alltid vært den letteste personen å ha gående rundt hjemme det siste året. Jeg tror kanskje heller ikke jeg har vært det de siste to-tre årene heller. Man kom hjem fra sykkelritt med et slag i trynet, og skjønte ikke helt hva som var feil. Man blir frustrert av å gjøre jobben og oppleve at ting ikke går veien. Men vi har klart oss greit, vi altså. Vi begynner å se lyset i den andre enden av tunnellen.

Det er også andre som gleder seg til å se nordmannen tilbake på sykkelen igjen. Arbeidsgiveren har sportslig sett hatt lite å glede seg over etter at de hentet romerikingen inn som en beskyttet rytter i klassikerne, som også hadde klare arbeidsoppgaver i opptrekket rundt Dylan Groenewegen.

Midt inne i det som faktisk er hans tredje sesong i det australske laget, gleder sportsdirektør Matt White seg til å få ham tilbake i miljøet.

– Amund er klar for å sykle ritt og tilbake snart. Vi håper også at den store mannen kan komme tilbake på sitt toppnivå, fordi han har hatt en tøft år, og vi vet hvor god han er når helsa spiller på lag, sier sportsdirektør White til Landevei.

Forsiktig med langturer på temposykkelen

I forrige uke ble «Super-VM» i Glasgow konkludert, og tilbake i 2021 var Grøndahl Jansen heller ikke i posisjon etter han sto av Tour de France med ryggskade.

Et VM i Flandern og belgiske Leuven var noe han hadde gått og ventet på hele karrieren.

Nå er det i hvert fall slutt på å se en annen vei når det drar seg til mot et av sykkelsportens mange høydepunkter på kalenderen.

– Jeg skulle gjerne ha kjørt klassikerne for eksempel. Samtidig så klarte jeg å få Dylan Groenewegen i posisjon foran den ene etappen han vant under Tour de France-åpningen i Danmark. For lagets del er nok det mer verdifullt enn noen topp 10-plasseringer i klassikerne, så jeg får trøste meg litt med det.

Les også

Her er nye Specialized Tarmac SL8

Etter lang tid med observasjoner i proffeltet er den nye Specialized Tarmac SL8 endelig lansert. Her er alle detaljene bak den nye toppmodellen.

– Når man ser på det i etterkant så munner vel litt av frustrasjonen ute i at det tok lang tid å finne ut av problemene mine. Det har frarøvet meg mange sykkelløp og mange gode opplevelser. Samtidig har det vært en utopi å tenke for mye på den måten. Jeg har fått være mye hjemme og har hatt mye glede av å være i pappaperm, presiserer han.

– Hva sier legene om helsesituasjonen din utover, er det noen fare for nye inngrep?

– Jeg har en oppfølgingstime etter sesongen. Det er fortsatt litt innsnevring på grunn av arrvev, men det vil gradvis bli mykere. Etter den andre operasjonen i januar, ble det snakket om at det ville stabilisere seg 9-12 måneder senere. De regner med at det vil åpne seg litt opp, og at jeg fint både kan konkurrere og få noe ut av rittene i høst.

Så legger han til:

– Jeg har for så vidt et langt blodkar på den venstresiden også, så jeg skal nok være forsiktig med å kjøre langtur på temposykkelen ut karrieren. Man får prøve å unngå de lengste dagene med mye vinkel i hofta på trening. Det ser greit ut på venstresiden, men jeg er nok også litt disponert for å få problemet der også.

PS: Til Arctic Race dukker også Zdenek Stybar opp. Den tidligere Quick Step-profilen var igjennom det samme inngrepet som Grøndahl Jansen mai måned, men er allerede friskmeldt fra sitt sykdomsopphold. Marianne Vos, Bob Jungels, Jonas Rickaert, Annemiek Van Veluten, Pauline Ferrand-Prevot, Tony Gallopin og Stuart O’Grady er noen av de andre toppsyklistene som har slitt med samme problem, i større eller mindre omfang.