Dette er Amstel Gold Race 2021

Rittet går i Limburg-området og løypeprofilen ser ut som en haikjeft. Det går opp og ned hele dagen, med mange korte og bratte bakker. Navnet på rittet kommer rett og slett fra sponsoren av rittet, ølprodusenten Amstel og deres Gold-øl.

• Test dine kunnskaper i vår quiz: Hva vet du egentlig om Amstel Gold Race?

Den beste norske plasseringen i Amstel Gold Race er Dag Otto Lauritzens sjuendeplass fra 1988.

I nyere tid er det Lars Petter Nordhaug som var nærmest. I 2012 kunne han kjempet om seieren, men ble felt i siste bakke av Damiano Cunego. Nøtterøy-mannen har en 15. plass som sitt beste resultat.

• Les også: - Bare å sykle langtur i den løypa er et mareritt

Etter å ha avholdt tre utgaver av rittet for kvinnene mellom 2001 og 2003, ble det et avbrekk frem til 2017, før kvinnenes ritt igjen ble arrangert.

Da ble Katrine Aalerud nummer 38, og det er det beste norske resultatet siden man gjenopptok rittet, mens Anita Valens 16. plass fra 2003 er den beste plasseringen i en nordmann har hatt.

Nederlandske Jan Raas er den som har vunnet rittet flest ganger, og vant rittet hele fem ganger (’77, ’78, ’79, ’80 og ’82). Derfor omtaler man iblant rittet som Amstel Gold Raas.

På kvinnesiden har ingen ryttere vunnet mer enn én gang. Siste vinner var Kasia Niewiadoma, som gikk seirende ut av 2019-utgaven.

Løypa

I 2020 måtte arrangøren av Amstel Gold Race gi tapt for strenge koronarestriksjoner i Nederland, men i 2021 har de tatt grep for å sikre seg avvikling av rittet.

Dermed vil det i år ikke bli et Amstel slik vi kjenner det, men rittet vil i stedet gå i en lukket rundløype nær Maastricht, og med målsted i Berg en Terblijt, som har vært målsted siden 2013-utgaven av rittet.

Før 2013 var det alltid målgang på toppen, og man fikk gjerne et redusert felt inn i den ikoniske bakken, hvor det ble en frenetisk kamp om å komme først til toppen.

• Quiz: Hva kan du egentlig om Amstel Gold Race?

Etter 2012-utgaven ble målgang imidlertid flyttet til noen kilometer fra Cauberg til Berg en Terblijt, for å forsøke å gi finalen en ekstra dimensjon og gjøre rittet mer åpent.

Etter 2015-utgaven gjorde man imidlertid nok en endring. Den siste forseringen av Cauberg kom nå 18 kilometer fra mål, mens man fikk en ny inngang til mål i Berg en Terblijt.

Etter Cauberg syklet man først Geulhemmerberg, før Bemelerberg kom som siste bakke, 6,5 kilometer fra mål, og derfra og inn er det småkupert.

(Den foreløpige) Kulminasjonen i den nye løypen kom i 2019, da Mathieu van der Poel tok en dramatisk seier.

Seieren så ut til å stå mellom Julian Alaphillipe og Jakob Fuglsang, men duoen samarbeidet dårlig. Etter å ha ligget rundt minuttet bak inn i den siste bakken, nærmest fløy Van der Poel gjennom de siste kilometerne, og omtrent alene dro han dem tilbake i rittet.

Inn på de siste 500 meterne tauet han inn duoen, før han gikk til med 300 meter igjen i spurten og tok en utrolig seier.

Og i årets utgave er det de tre bakkene, Cauberg (1200 meter à 5,8 prosent), Geulhemmerberg (1000 meter à 6,2 prosent) og Bemelerberg (900 meter à 5 prosent), rittet er konsentrert rundt.

Løypen er 16,5 kilometer lang og herrene skal sykle 13 runder, og rittet er totalt 218 kilometer.

På runden sykler man bakkene i rekkefølgen Geulhemmerberg, Bemelerberg og Cauberg, men på den siste runden tar man en litt annen sløyfe.

• Les også: Slik sykler du turrittet Amstel Gold Race

Etter Geulhemmerberg tar man en annen vei til Bemelerberg, og etter Bemelerberg svinger man av mot venstre og krysser over Franse Steeg mot mål.

Det er også slik avslutningen har vært de siste årene.

Selv om lengden er redusert fra 265 kilometer i 2019 kommer bakkene tett her, og det blir totalt 38 ganger opp bakkene. Det gir 3100 høydemeter i løpet av rittet.

Kvinnene skal sykle syv runder i rundløypen, men de følger ikke herrenes avslutning. De kjører runden som vanlig og den siste bakken for dem blir Cauberg.

Totalt er kvinnenes ritt 116 kilometer langt.

Norske ryttere

Som det første, norske herrelaget i historien, ble Uno-X Pro Cycling i februar invitert til et WorldTour-ritt, den belgiske brosteinsklassikeren E3 Saxo Bank Classic.

Deretter fulgte også en invitasjon til Oxyclean Classic Brugge-De Panne, før nok en WorldTour-invitasjon kom til Amstel Gold Race.

Men selv laget er rangert som ProTeam og er avhengig av godvilje og invitasjon fra arrangører, for å få delta i ritt på det øverste nivået, viste de spesielt i E3 Saxo Bank Classic at de ikke er smågutter.

• Les også: Grøndahl Jansen gir opp Amstel Gold Race

Under 2020-sesongen viste Markus Hoelgaard i flere ritt at han er på et svært høyt nivå, og ble også Norges beste rytter under VM i Imola.

Og i E3 Saxo Bank Classic i mars, viste han virkelig at det bor noe stort i ham. Tross punktering på kanskje det mest ugunstige tidspunktet i rittet, kjørte 26-åringen seg tilbake til teten ved hjelp av lagkameratene, før han angrep og etter hvert satt igjen i finalen.

Der satt han sammen med klassikerstjerner som Mathieu van der Poel, Wout van Aert, Kasper Asgreen og Greg Van Avermaet.

Til slutt ble han hektet av i den siste stigningen, men satt i gruppe to inn mot mål før han angrep på den siste kilometeren og tok en ekstremt imponerende åttendeplass.

Og Amstel Gold Race skal være et ritt som passer Hoelgaard enda bedre. Han er ikke nødvendigvis noen utpreget brosteinsrytter, men en som går godt i bakkene og holder godt i lange ritt.

I tillegg er også U23-europamester Jonas Iversby Hvideberg i troppen. Viste sine kvaliteter i Kuurne-Brussels-Kuurne, og da han ble europamester var det også i en lignende løype.

Jonas Abrahamsen, Anders Skaarseth, Martin Bugge Urianstad, Iver Skaarseth og Syver Wærsted sykler også.

På kvinnesiden er det Stine Borgli (FDJ – Nouvelle Aquitaine – Futuroscope) og Katrine Aalerud (Movistar) som er de norske håpene.

Borgli har vært i god form i hele år, men 30-åringen ikke fått helt ut det hun er god for. I Dwars door Vlaanderen klaffet det imidlertid endelig litt.

Selv om hun ikke var nøye nok med å drikke underveis og fikk litt kramper mot slutten, tok hun en sterk tiendeplass og var med en redusert frontgruppe i finalen.

Mens Borgli kjørte mange ritt i mars, var Aalerud bare i aksjon Strade Bianche og Trofeo Alfredo Binda, uten å lykkes med å få noen fremskutte plasseringer.

Det er imidlertid Ardennerklassikerne som er hennes store mål for sesongen, og med to lengre opphold i høyden på Tenerife i år, bør hun være kapabel til å sitte med i finalen.

Viste også i Brabantse Pijl at hun er sprek. Var med på mange angrep og satt til slutt igjen i feltet, hvor hun spurtet inn til en 18. plass.

• Les også: Øl for landeveissyklisten

Det spanske laget har et sterkt mannskap som hun kan spille på, samtidig som lengde på bakkene og stigningsprosenten bør passe henne bra.

I tillegg er også regjerende Norgesmester, Mie Bjørndal Ottestad, i aksjon for sitt lag, Andy Schleck - CP NVST - Immo Losch. Det blir spennende å se hva 23-åringen i kan få til i den tøffe klassikeren.

Favoritter – herrer

At årets Paris-Roubaix er avlyst, har fått Wout van Aert (Jumbo-Visma) til å legge rittet til på sin kalender. Belgieren var nok ikke helt i den formen han håpet i Flandern rundt, men har godt med tid mellom rittene til å bygge seg opp igjen.

Viste i Brabantse Pijl at han er i godt slag, selv om han manglet det siste lille i spurten i Overijse.

Sammen med lagkamerat Primoz Roglic, går han dermed inn blant de største favorittene i Amstel. Roglic viste fryktinngytende form da han vant Baskerland rundt, etter et imponerende angrep langt fra mål på den siste etappen. Viste også i Liège-Bastogne-Liège i fjor at han kan vinne disse klassikerne.

I nevnte ritt rotet Julian Alaphilippe (Deceuninck – Quick-Step) det til for seg selv. Franskmannen har ikke vært helt i toppslag så langt, men kan ha timet formen sin perfekt til Ardenner-uken.

Både Matteo Trentin (UAE Team Emirates) og Tom Pidcock (Ineos Grenadiers) viste i onsdagens Brabantse Pijl at de også har tatt med seg god form fra brosteinsklassikerne, og spesielt Pidcock virket skarp.

Tok sin første proffseier i rittet, da han spurtslo Van Aert, etter å ha initiert vinnertrioen i Hertstraat rundt 15 kilometer fra mål. Avslutningen i Brabantse, med slakt oppover og en falsk flate mot mål passer han nok bedre enn det mer flate oppløpet i Amstel dog, med Van Aert som har høyere toppfart i en spurt.

Andre ryttere som kommer direkte fra brosteinskampanje er Michael Matthews (Team BikeExchange), Greg Van Avermaet (AG2R Citroën), Jasper Stuyven (Trek-Segafredo) og Sonny Colbrelli (Bahrain-Victorious), og alle har vist bra form i klassikerne. Så er spørsmålet om den holder to uker etter Flandern rundt.

Marc Hirschi (UAE) er en naturlig favoritt i dette rittet, men har hatt en trøblete sesongstart, kom sent i gang og er foreløpig et stykke unna i Baskerland rundt. Har imidlertid enda en uke å forberede seg på etter det baskiske etapperittet.

Jakob Fuglsang (Astana) var solid i Strade Bianche, men har utover det ikke vært helt der han ønsker å være. Om det skal tilskrives form eller alder (han er fylt 36 i år) er usikkert, men ble nummer tre i 2019.

Maximilian Schachmann (Bora-hansgrohe) var sterk i Paris-Nice, som han endte opp med å vinne og er greit med i Baskerland rundt også.

I tillegg til en av de store favorittene i Pidcock, er også Richard Carapaz tiltenkt en plass i Ineos Grenadiers, og Michal Kwiatkowski er tidligere vinner av rittet.

Team DSM-duoen Romain Bardet og Tiesj Benoot er også slagkraftig. Quinn Simmons (Trek-Segafredo) har flere ganger vist sine kvaliteter denne sesongen, men ikke fått noen resultater. Amstel bør kunne passe ham bra. Det samme med Michael Gogl (Qhubeka-Assos). Startet sesongen forrykende, men falmet riktignok litt gjennom brosteinsklassikerne.

Daryl Impey (Israel Start-Up Nation) har vært nær de øverste plassene i rittet flere ganger, og viste bra form i Baskerland rundt, blant annet på den femte etappen. Dylan Teuns (Bahrain-Victorious) var også fint med i Brabantse Pijl og ble nummer syv. Har lagkamerat Colbrelli å spille på også.

Favoritter – damer

Etter å ha vunnet både Dwars door Vlaanderen og Flandern rundt, er det vanskelig å komme unna Annemiek van Vleuten (Movistar) som den store favoritten. Har også med seg flere formsterke lagkamerater, som Leah Thomas som ble nummer fire i Brabantse Pijl, og Aalerud får trolig en nøkkelrolle rundt nederlenderen.

I 2019 ble Van Vleuten kun slått av Kasia Niewiadoma (Canyon-SRAM), og i Dwars door Vlaanderen var det også denne duoen det sto mellom. Begge to har sin styrke i bakkene, og er kanskje feltets sterkeste der i øyeblikket, men har ikke den hvasseste avslutningen.

Anna van der Breggen (SD Worx) manglet det siste lille i Flandern rundt, men vi kjenner alle hennes klasse. Har også et råsterkt lag med Demi Vollering, Amy Pieters, Ashleig Moolman og Chantal Van den Broek-Blaak. Vollering var solid i Brabantse Pijl hvor hun kunne vunnet, men jublet for tidlig.

Et råsterkt lag har også Trek-Segafredo, frontet av Elisa Longo Borghini og Lizzie Deignan. Førstnevnte har vært både kjøresterk og kjørevillig denne sesongen, men har så langt bare seier i Trofeo Alfredo Binda.

Som solide støttespillere har de Brabantse Pijl-vinner Ruth Winder, Lucinda Brand og Audrey Cordon-Ragot.

Marianne Vos (Jumbo-Visma) er fremdeles en av verdens beste ryttere, og har alle kvaliteter som kreves for å vinne rittet – et av få ritt Kannibalen faktisk ikke har på sin palmarès.

Cecilie Uttrup Ludwig (FDJ) var utrolig skuffet etter Flandern rundt, og lovet at hun kommer til å bruke skuffelsen der som motivasjon inn i Ardenner-uken. Er en av feltets desiderte beste klatrere, og ble nummers seks her i 2019. Løypeendringen bør tale til hennes fordel.

Grace Brown (Team BikeExchange) har hatt en fenomenal utvikling som sykkelrytter de to siste sesongene, og i år har hun vært topp ti i syv av åtte ritt hun har syklet.

Med et modig soloangrep gikk hun til topps i Brugge-De Panne, mens hun tok den siste podieplassen i Flandern rundt. Har bare syklet Amstel én gang tidligere, da fullførte hun ikke, men vant Brabantse Pijl i fjor høst, ble nummer to i Liège-Bastogne-Liège, og har virkelig bevist sine kvaliteter i år.

Elisa Balsamo (Valcar – Travel & Service) har en strålende resultatrekke denne sesongen. 23-åringen vant GP Oetingen, og var topp ti i både Trofeo Alfredo Binda, Oxyclean Classic Brugge-De Panne, og sto på podiet i Scheldeprijs og Brabantse Pijl.

Team DSM har vært litt bakpå i år og har trolig gjort noen feilgrep i treningsarbeidet, men Floortje Mackaij har vist stigende form og bør begynne å nærme seg en toppform nå. Coryn Rivera sesongdebuterte først i Brabantse Pijl så formen hennes er et spørsmålstegn ved, men ble nummer seks tilbake i 2017.

Juliette Labous var sprek i Brabantse Pijl og ble nummer seks, og har ytterligere sterke hjelpere som kompletterer laget, blant andre Liane Lippert.

TV

Rittet sykles altså 18. april. Både TV 2 / Sumo og Eurosport / Player / Discovery+ har rettigheter til rittet i Norge.

Sendestart for kvinnenes ritt er klokken 11.05 og forventet målgang er rundt klokken 12.00.

Sendestart for herrenes ritt er klokken 14.00 og forventet målgang er rundt klokken 17.00.