Størrelse testet: M
www.assos.com
lk-norge.no
Pluss: Svært komfortabel, racingrettet snitt, utmerket pute, smart seleløsning, slitesterk
Minus: Dyr
Bakgrunn
Det var ikke med liten fanfare at Assos lanserte sin nye bukseserie S7 fredag den 13. desember 2013. På forhånd hadde journalister gått den lilla (ametyst på Assos-språket) løperen i Lugano, artikler blitt publisert, mye båndbredde vært viet den stratosfærisk høye prisen på den dyreste modellen og snoppfutteralet den deler med den nest dyreste, og da Assosjenta iført en tB.laaLalai og stiletthæler gjorde konseptbutikken deres om til catwalk i introduksjonsvideoen gikk mange nettfora i sexismeloop. Damnation!
Men altså: Etter seks år på markedet gir Assos sine tre S5-sommerbukser med turkise (klinik på assosk) puter avløsning av fire S7-bukser med hver sin lilla pute. T.équipe_S7 er den nest rimeligste av dem, og den første i salg. De andre tre kommer i februar. S7 for damer kommer i 2015 om alt går som det skal.
Konstruksjon og design
T.Equipe_S7 har fem paneler. Hvert ben er gjort i ett stykke stoff og det er ingen søm på forsiden av låret. Det er lagt inn en enslig refleks i sømmen bak på venstre lår. Området omkring buk og genitalier har fått ett panel på hver side, og disse to og benpanelene møtes i et punkt like bak pungen. Bena avsluttes med elastikkbånd av tradisjonelt slag, men de er nesten dobbelt så brede som S5-buksenes. Det er lagt inn horisontale silikonstriper i dem for å holde ben- og knevarmere på plass. Det venstre båndet har en tynn lilla stripe nederst, men ingen logoer er å spore på dem. En liten mattsort gummiknapp med hvit logo er sydd foran på venstre bukseben, mens det på høyre side av rumpa er sydd en større mattsort knapp med blanksort logo. Der sveitsernes overdeler har blitt mindre diskrete de siste årene går det tilsynelatende motsatt vei med benklærne.
Det femte panelet er ryggens, laget i et stoff man godt kunne funnet på en sommerlig sykkeltrøye, kantet med semielastiske bånd, og påtrykt en salig blanding nøktern informasjon og promofjas. Øverst på dette panelet er det montert et lite stykke kraftigere tekstil med informasjon om størrelse og produksjonsland (Bulgaria) i gummitrykk på innsiden. Den grå hempen som har samme informasjon på andre Assosplagg er borte. Til dette koblingstekstilet er så selene montert. De er brede og fleksible med laserskårne kanter, og løper helt ut på siden av brystet og mageregionen. Begge selene har en gummihempe posisjonert like under kragebenet, hvor man for eksempel kan henge briller når man klatrer lenge med åpen trøye. Fronten av buksen er svært elastisk.
Puten likner bortsett fra fargen mye på Mille_S5-puten. Den har den samme smart sydde utsparingen til kronjuvelene, men den er tynnere og fastere, og festet til buksen med 5 sømmer: Foran en lang søm tvers over toppen og to kortere på sidene, og bak en i hvert ”hjørne”. Det er derfor ingen sømmer i området som kommer i nærheten av sadelen. Assos, som liker å plassere tungen i kinnet, kaller konseptet Golden Gate. Det er faktisk litt skuffende å se baksiden av puten selv om man på forhånd vet at det er formålsspesifikk skumplast i to etasjer. Interessant nok er den nå lilla lille lappen i bukserumpa også blitt fri for puteprodusent Cytechs logo.
I bruk
Det er fint å slippe den vertikale sømmen foran på buksebenet. Glatt, baby! Størrelse og kompresjonsgrad er svært lik gamle 13. Selene er uvant fleksible til Assos å være. Når man står oppreist er de antitesen til de skulderbitende selene på Mille-buksene, som det også var notorisk vanskelig å få snoppen over kanten i. Linningen foran er lav, bred og elastisk, og siden selene er montert ute ved hoftekammen er det en enkel sak å late vannet. Disse buksene holder absolutt ikke inn magen og føles også mer behagelige på enn 13-modellen. Det er god og diskret plass til sakene i front, akkurat slik det var på Mille og 13.
Men det er på sykkelen det gjelder: Punktet bak bjellene hvor fire sømmer møtes var vi i utgangspunktet skeptisk til, men vi kjenner ikke noe til det ved syretesten på vårt gamle sprekkløse Selle Italia Flite. Sømbanene ellers er også på de riktige umerkbare stedene. Selene gjør mye mindre av seg enn hva de gjorde på 13 og Mille, men buksen holdes skikkelig på plass. De fungerer på grunn av sin lave profil også bedre under vinterbukser med seler enn hva S5-buksenes seler gjorde. Bippe Stankelbeins knevarmere holdes på riktig sted også.
Puten er passe fast og tykk. Man kjenner mindre til kantene enn man gjorde på Mille; Frikoplingen langs sidene gir mindre gnissing. Men selv om følelsen likner på den man fikk i 13-buksen når den riktignok ikke helt dit. Den gamle toppmodellens puteløsning var bedre enn den nest billigste nyes.
Etter intensiv bruk både på korte harde økter innendørs og lange milsamlende eskapader utendørs holder buksen godt. De gummierte opplysningene i overgangen mellom ryggstykke og seler forsvant helt etter tre vask, men det er den eneste form for slitasje vi kan spore.
Oppsummert
Til omtrent samme pris som den gamle Mille-buksen får den slanke rytteren en markant mer komfortabel bukse. Ryttere som elsker Milles romslighet får bunkre opp eller vente på T.cento_S7 som skal ha bedre plass i bukregionen. Ryttere som har sverget til 13-buksen kan fint kjøpe seg en Équipe. Den er så god.
--
Wikipedia nevner i linken over at ordet ametyst kommer fra gresk og betyr uten rus. Aha! Dopfrie sykkelbukser!
