I stedet for et ritt der klokka går fra startskudd til målstrek, og rytterne rangeres etter tidsforbruk på denne strekningen, blir det ingen ordinær resultatliste i Landegrensen 2017, som går 20. mai. Derimot vil det bli kåret vinnere av enkelte segmenter på hver av de to distansene, 180km og 100km.

– Fartsetappene legges til egnede strekninger, der farerisiko i forhold til andre trafikanter er på et minimum.
Det vil være god merking av løypene og med varsling i forkant der fartsetappene starter og slutter. Vi ser for oss tre fartsetapper på lang løype og to fartsetapper på kort løype, men det kan også bli henholdsvis fire og tre, sier Fagereng, som fortsatt jobber med å finne ut eksakt hvor i løypa disse segmentene skal legges.

Annonse

Les også: LAVSKULDERRITT 

MÅ TENKE NYTT
Det nye regelverket tvinger Grenserittet til å tenke annerledes til årets utgave av Landegrensen.

Den nye forskriften om sykkelritt på veg, som trådte i kraft i 2016, øker kravene til trafikkvakter i tradisjonelle turritt til et nivå som gjør det nesten umulig for arrangørene å gjennomføre ritt både praktisk og økonomisk, forklarer Thor Fagereng, som er daglig leder i Grenserittet.

– Vi planlegger gjennomføringen av Landegrensen tilpasset nytt lovverk, i tråd med at både politi og vegmyndigheter strammer inn regelverket for hvordan sykkelritt kan arrangeres på offentlig vei, sier Fagereng til Landevei.

Landegrensen vil fortsatt kjøres i samme område som tidligere utgaver, og byr på to grensekryssinger og stadig bedre veistandard. Start og mål er i Halden.

Saken fortsetter under

E6 bridge Scheve 1400x933
UNIKT: Landegrensen får også i år to grensekryssinger selv om rittformatet blir nytt. Foto: Ingeborg Scheve

UNIKT: Landegrensen får også i år to grensekryssinger selv om rittformatet blir nytt. Foto: Ingeborg Scheve

Les også: SVENSKEGRENSEN 

ÅPNER FOR FLERE
Fagereng ser flere fordeler med Landegrensens nye format.

Løypesegmenter som fungerer som fartsetapper vil være av ulik karakter og lengde, slik at alle typer ryttere skal få muligheter. Typisk vil disse fartsetappene være motbakkeklatringer og distansesegmenter med vinnertider på mellom 10 minutter og en halv time. Dette gir alle en sjanse til å hevde seg, uansett om de sykler solo eller tilhører en gruppe, sier Fagereng.

Fra et folkehelseperspektiv har segmentmodellen også stort potensial, mener Fagereng.

Mens det i tradisjonelle sykkelritt er avgjørende å komme først opp bakken for å få bakkepoeng, er det nå tida fra bunnen av bakken til toppen av bakken som gjelder, uavhengig av hvor i feltet rytteren sitter. Det vil gjøre at flere ryttere har sjansen til å hevde seg på ulike deler av rittet, og vil gjøre det mer attraktivt for flere å melde seg på turritt.

Rytterne vil i tillegg få sin totaltid for rittet fra startstreken til mål, men det er altså ikke totaltida som er grunnlaget for rangeringen i rittet.

Saken fortsetter under

Landegrensen - Foto Grenserittet 800x
FLERE MULIGHETER: Det er ikke bare de som sykler i storlag som vil ha sjansen til å hevde seg med Landegrensens nye format. Foto: Landegrensen

FLERE MULIGHETER: Det er ikke bare de som sykler i storlag som vil ha sjansen til å hevde seg med Landegrensens nye format. Foto: Landegrensen

TRYGGERE
Videre gjør segmentformatet det både sikrere og rimeligere å arrangere turritt da formatet i seg selv kutter den ned på råkjøring og unødig uvettig sykling. Det reduserer skaderisiko og trafikkfare og dermed også behovet for og kravet om trafikkvakter.

– Vi legger opp til at fartssegmentene skal kjøres i trygge og spennende områder i løypa som ikke krever mye vakter. Da unngår vi også farlig kjøring gjennom bysentrum og på uoversiktlige strekninger, sier han.

Fagereng understreker imidlertid at trafikkreglene gjelder på alle deler av rittet, også i fartssegmentene.

– Av hensyn til egen og andres sikkerhet så plikter alle deltagere å følge de vanlige trafikkreglene hele rittet i gjennom. Følgelig vil det ikke være vakter som dirigerer verken deltagere eller annen trafikk, sier han.

OMFATTENDE NYE KRAV
I 2016 kom det nye retningslinjer og reglement for å arrangere turritt på offentlig vei. De nye reglene innebærer at det vil bli langt dyrere for arrangørene å tilfredsstille kravene til løypevakter og sikkerhet. Det er blant annet innført krav om formell kursing av vakter på alle nivåer, fra veivisere til mobile vakter i rittet. Fagereng er bekymret for hvordan dette vil slå ut for rittarrangørene.

– Dette vil bli en betydelig utgift for arrangørene, og jeg spår at mange ritt må legges ned, om ikke i år så i hvert fall til neste år. Det blir en for omfattende og for dyr affære å arrangere ritt på offentlig vei, sier han.

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: