– Lyset på prærien i Dirty Kanza er magisk

– Hvordan var opplevelsen?
– Det var en helt fantastisk og veldig artig opplevelse, og jeg sitter tilbake med veldig mange gode minner. Det har virkelig gitt mersmak. 

– Hva overrasket deg mest?
– Jeg var overrasket over hvor kupert og bratt det var og hvor teknisk krevende det var. Mange tror at Kansas og prærien er padde flat, og at det bare er å dundre på. Men det var totalt over 2300 høydemeter. Jo lenger vekk fra startbyen Empora vi kom, jo brattere og grovere ble det, og det var noen elvekryssinger underveis der veien gikk 10-20 centimeter under vann. Så noen steder hadde det vært best med fulldempet terrengsykkel. Grusveien var også veldig grov flere steder, med dype hjulspor som hadde størknet nesten som sement, så du måtte være på hugget mentalt hele tida. Det var en slik som gjorde at jeg tryna grundig. Da vi begynte å nærme oss mål, ble jeg veldig gira på å komme fram, og jeg kjørte forbi mange. Men da jeg skulle kjøre forbi enda en syklist, så jeg ikke hvor dypt det hjulsporet var, og jeg krasjet så hardt at jeg fikk hjernerystelse og ble sent til CT-skanning etterpå. Heldigvis var det ikke så alvorlig og jeg brakk ikke noe, men jeg var sliten og mørbanka og full av skrubbsår, og jeg så dobbelt i et par timer etter krasjen, så jeg måtte fullføre den siste biten i lav fart.  

Saken fortsetter under

Hva var høydepunktet?
– Under selve rittet var det helt klart den sterke naturopplevelsen. Det er et langt ritt, så vi fikk med oss både soloppgang og solnedgang. Det var helt magiske farger der ute på prærien da. Messen og demodagen i forkant av rittet var også veldig spennende, særlig for oss som driver med utstyr. Det er alltid kult å se hva som skjer i markedet, og amerikanerne er gjerne litt tidligere ute med utstyr enn her hjemme.

Gjør du dette igjen?
– Det kan jeg godt tenke meg. Det var bra arrangert, og det var så avslappet stemning. Jeg hadde forventet at det skulle være mye mer spisse albuer og høye skuldre.

Nå er det imidlertid det 1230 kilometer lange Paris-Brest-Paris 18 august som blir neste seriøse utfordring for Webb. Rittet på 123 mil har 12 000 høydemeter, og deltakerne må gjøre unna distansen på maks 90 timer. 

Webb har drevet med langdistansesykling siden tidlig tenårene, da sykkelen var nøkkelen til frihet og opplevelser. Han håper flere nordmenn etter hvert vil få øynene opp for denne typen sykling og arrangementer. 

– Det å sykle langt uten tidtaking er noe som bare kommer mer og mer, og det er noe vi i FARA ser på med stor interesse.

Saken fortsetter under