En iskald desemberdag sto jeg med sykkelen på rødt lys på Eventyrbrua i Oslo. Opp på siden av meg kommer det en fyr med sykkelvesker, telt og den største styremuffa jeg har sett.
Jeg blir nysgjerrig og spør hvor han er på tur, han forteller at han har syklet fra Italia og skal helt til Nordkapp. Hvor mange uker har han tenkt å bruke? Ni dager, er svaret.
Tyve mil om dagen, ja, særlig! Det er ekstremt lange etapper på sommerstid, og går bare ikke nå på vinteren. Dette må være en amatør med for lite kunnskap og for stort selvbilde. Han kommer til å bryte før Eidsvoll, med bånntæla drikkeflaske, frostbitte tær og iskald rumpe.
I løpet av to røde lys rekker jeg likevel å prate nok til å finne ut denne fyren er brukbart forberedt. Mener han alvor? Vi utveksler mailadresser og lager en avtale om å holde kontakten.
SYKLISTEN: Luca Occhialini. Foto: Privat
Ti dager senere, 18. desember, i den svarteste mørketiden, får jeg melding om at han står på Nordkapp. Det umulige var visst mulig likevel – respekt! Det måtte altså en italiener til for å vise oss hva seriøs vintersykling er.
Hva driver et menneske til å utsette seg for sykling i mørke, kulde og på glatte veier opp mot femten, timer, dag etter dag? Og hvordan er det i det hele tatt mulig å holde seg varm og frisk? Jeg tok en prat med Luca.
– Gratulerer Luca, jeg hadde egentlig ikke trodd du vil komme fram. Du har åpenbart peiling på sykkel, utstyr og langtur, hva er egentlig bakgrunnen din?
– Jeg er fra Trento i Italia, og har syklet mye. Til daglig jobber jeg som terrengsykkelguide for i firmaet Velolake i Torbole. Jeg tar med folk på gruppeturer, inkludert masse hyggelige nordmenn og svensker.
– Denne turen er kanskje det mest ekstreme jeg noen gang har hørt om på sykkelfronten, hvor i all verden kom denne ideen fra, hva motiverte deg?
SYKKELTUR MED MENING: Luca ønsket å skape blest om organisasjonen AIDO, som han her holder frem flagget til underveis på turen. Foto: Privat
– I 2019 ble moren min alvorlig syk. Før hun døde bestemte hun seg for å donere hornhinnene sine til AIDO (Italian Organ Donation Association), for at flere skal få kunne gjennomført organ-transplantasjoner. Jeg fikk et takkebrev fra AIDO i etterkant, og fikk lyst til å gjøre noe mer for dem ved å starte en penge-innsamling. Tenkte at det å sykle til Nordkapp på «feil» årstid kanskje kunne skape litt blest. Dette er hovedmotivet mitt for turen.
– I tillegg synes jeg det er viktig å utfordre seg selv. Vi trenger å bryne oss på problemer og vansker, ensomheten hjelper oss kanskje å finne svar på spørsmålene vi strever med, og frykten vi kjenner minner oss på at vi er i live!
Lot seg overraske over nordmenn
Turen til Luca startet hjemme i Arco Trento i Italia, og gikk gjennom Tyskland via München og Hamburg, før han syklet videre gjennom Danmark og tok ferge til Oslo.
– Fra Oslo til Trondheim syklet jeg via Dovre, så videre til Mo i Rana, Bodø og ferge til Moskenes. Vinteren i Lofoten er fascinerende! Jeg fortsatte til Alta der været ble mye verre.
– De siste 230 kilometer var med hard vinterstorm, noen steder ble jeg nødt til å legge med ned på bakken på grunn av vinden. Klokka halv fem om morgenen, den 18. desember, sto jeg på Nordkapp. Deilig!
VAKKERT: Spektakulær utsikt for Luca i Lofoten. Foto: Privat
– Hvordan forberedte du deg på kulde, mørket og isete veier, dette må jo være langt unna det du er kjent med i Italia?
– Jeg visste dette ville bli veldig krevende, og jeg bruke flere måneder på å velge og teste utstyr, løsninger og materialer. Alt måtte vurderes grundig, alle detaljer måtte stemme. Jeg brukte for eksempel mange netter utendørs for å bli god på teltliv og leirrutiner, og jeg øvde også mye på å sykle i mørket. Jeg har syklet samme ruta i 2019, på sommerstid, så jeg visste en del om hva jeg ville møte.
I Norge ble han overrasket over flere ting, blant annet varmen og gjestfriheten han møtte.
– Jeg ble invitert inn til folk, og ble tilbudt både frokost og lunsj flere ganger. Nordmenn er også rause med smil og med klemmer! Jeg la også merke til den store respekten som bilister viser syklister i Norge, det er stor forskjell på Norge og i Italia. I Italia blir syklister påkjørt og drept daglig.
Tøffe forhold i nord
– For egen del klarer jeg overhodet ikke å holde fingre og hender varme når jeg sykler i kuldegrader, men du satt jo på sykkelen i kulda store deler av dagen, hvordan løste du dette?
– Jeg brukte en modifisert styremuffe laget av ull og neopren og inne i den tykke merinovotter i topp kvalitet. På beina hadde jeg tykke spd-vintersko med goretex og neopren, utenpå det hadde jeg selvlagde overtrekk.
MÅLET NÆRMER SEG: Luca straks fremme på Nordkapplatået. Foto: Privat
– Hva var den laveste temperaturen du syklet i underveis?
– Jeg syklet en del i temperaruter mellom 15 og 19 kuldegrader i Nordland. Takket være windchill-effekten, kjentes det imidlertid ofte mye kaldere ut!
Underveis spiste han gjerne på butikker og supermarkeder, mens han lagde mat i teltet sitt. Teltet er et ekspedisjonstelt, mens soveposen hans har en komforttemperatur på 18 kuldegrader.
– Det kan ikke være enkelt å velge sykkel for denne turen, hva brukte du?
– Jeg bestemte meg for en Surly Straggler med stålramme. Jeg hadde en Shimano Ultegra drivlinje med 11-42 kassett og Shimano XT-skivebremser. Og selvfølgelig piggdekk.
– Hva opplevde du som høydepunktet på denne lange kalde turen?
– De siste 30 kilometerne fra Honningsvåg! De er harde og utfordrende, man er virkelig helt alene i den store nakne naturen. Jeg syklet om natten, stemningen, atmosfæren på denne strekningen var ubeskrivelig.
– Hvor går din neste sykkeltur?
– Hvem vet... når tiden er moden, skal jeg begynne å stille meg det spørsmålet!
– Har du en blogg eller sosiale media folk kan følge turene dine?
– Jeg er ikke ivrig på sosiale medier, jeg foretrekker heller å fortelle historier til andre over en øl. Men du kan følge meg på Instagram på @luca_bpkguide eller søk opp Luca Occhialini på Facebook.
LITT AV EN BRAGD: Luca foran monumentet på Nordkapplatået. Foto: Privat
