Hva skjedde med Tour te Fjells?

Tanken på at det nå kanskje ikke blir flere utgaver av Tour te Fjells med Nymoen som primus motor og rittleder, er smertefull for hovedpersonen selv. 

En alvorlig kreftdiagnose snudde ikke bare opp ned på hans eget liv, det ble også et sørgelig bevis på hvor sårbare idrettsarrangementer kan være når enkeltpersoner forsvinner.

I snart 20 år har syklister brukt en uke av sommerferien på å sykle etapper mellom Gol og Valdres, oftest med base på Storefjell høyfjellshotell. Rittet har vært Norges svar på en klatreuke i Tour de France.

Tour te Fjells har gått fra å være kompiser som kjørte om kapp på dager med lite trafikk på lyse sommerkvelder, til å bli et ritt på øverste nivå - sportslig og organisatorisk. 

For innsatsen har Nymoen høstet formelle priser og fått forbundet til å bønnfalle pressen om å holde liv i rittet ved omtale.

Men viktigst av alt for han selv - han har vært et sentralt tannhjul i sykkelsporten.

NYSKAPNING: Grussektorer på fjelletapper var noe nytt i Norge da Nymoen dro det i gang.

KREVENDE: Å arrangere klatreetapper har store logistiske utfordringer. Riggen i Tour te fjells har bestått av lokale krefter.

FØRST TIL MÅL: Feltet i Tour te fjells over Fanitullvegen. Foto: Jørgen Mo.

Alle bilder fra rittet: Jørgen Mo.

Klatreetappene har vært en svært viktig del av sesongen for mange av dagens proffer. 

Halland Johannesen-brødrene syklet sitt aller første landeveisritt under Nymoens vinger. Torstein Træen har vunnet rittet tre ganger. Jørgen Nordhagen, Magdalena Lind og Andreas Leknessund har alle vunnet etapper. 

Uno-X la i sin tid 450.000 kroner på bordet for å holde liv i rittet. De trengte Tour te Fjells, både som trenings-og utviklingsarena for egne og fremtidige syklister.

– I fjor på denne tiden var jeg så dårlig at jeg knapt nok kunne sitte i en rullestol. Det sier seg selv at jeg ikke var kapabel til noen av funksjonene jeg har hatt, sier Nymoen. 

Han er raskt ute med å takke et nettverk av lokale ildsjeler og frivillige som har vært i sving sommer etter sommer. 

– Ingen kunne ha erstattet den gjengen. Alle har hver sin unike funksjon. Du kunne kommet hit med så mye penger du ville og sagt du skulle arrangert rittet. Men kjenner du ikke grunneieren kommer du ingen vei, sier Nymoen. 

Alle var klare for å stille opp som normalt i 2024. Men et sykkelritt med fem etapper over to dalfører midt Sør-Norge krever mer enn dugnad. 

I fjor ringte de til slutt Nymoen fra Statens vegvesen på Lillehammer. 

– Hvor er søknaden din?

Den hadde uteblitt. Den, og en hel andre administrative oppgaver.

I KJENT STIL: Ole Christian Nymoen - Smilende og med stort mulighetsrom i tankene. I magen har han et over 30 cm langt operasjons-sår. Foto: Privat.

VIDÅPENT: Også ryggen har fått sine arr. Halve ryggen ble snittet opp for å komme til ryggsøylen. Foto: Privat.

KUNSTVERKET: Titankoppen som erstatter rygghvirvelen er holdt fast av skruer og plater. Foto: Privat.

Sjelden kreftdiagnose

Dagen før operasjonen var Nymoen på topptur. Den 4. mars 2024 kunne han løpe opp trappen på Rikshospitalet. 

Han løp opp til operasjonen som han var fullstendig klar over kunne gjøre han til rullestolbruker for alltid, og kanskje bare til en myte som mannen bak Tour te Fjells. 

Uansett utfall - livet ville aldri bli som før.  Plutselig var han på andre siden av sin egen jobb. Til daglig jobber han i ambulansetjenesten, og har med det sett nok av ødelagte kropper.

Nå skulle han selv bli en av dem. Frivillig.

I Norge opereres det tre personer for kreftformen «kordom» i året, men det er flere som får diagnosen. Kordom er en godartet svulst som sitter i skjelettet, oftest i ryggsøylen. Men selv om svulsten er godartet, får det svært alvorlige konsekvenser når svulsten vokser over tid, og til slutt sprer seg. 

I Nymoens tilfelle sitter svulsten i ryggvirvelen L4, altså i nedre del av korsryggen. 

Kreften til Nymoen er umulig å behandle. Nymoen må dermed få svulsten vekk, men det innebærer å fjerne en hel ryggvirvel.

– Jeg ville ta ut faenskapet. Jeg kunne ikke behandles med cellegift, og stråling ville fungere så der. Jeg kunne levd med svulsten videre og vært funksjonsfrisk i noen år til, men når svulsten vokser vil den kunne deformere hele skjelettet. Er knokkelen ødelagt ville det uansett blitt rullestol, og da ville svulsten påvirket hele kroppen. Det ville blitt stomi, ja, jeg vet ikke, sier Nymoen. 

Svulsten ble fjernet, men inngrepet var ekstremt risikabelt. Nymoen humrer litt når han beskriver det som «det farligste han har gjort hele sitt liv.»

NYE HELTER: Jørgen Nordhagen (midten) kjører i dag for Visma- Lease a bike. Karsten Feldman (høyre) er i Team Coop-Repsol, og Trym Brennsæter er i Tirol-KTM.

OFFENSIV: Nå Girona-baserte Magdalene Lind kjørte for Ringerike da hun hevdet seg i Tour te fjells.

OVERLEGEN: Torstein Træen herjet i bakkene i Tour te fjells. Her vinner han avslutningsetappen i 2018. Foto: Henrik Alpers.

Da de fjernet ryggvirvelen, en fire centimeter lang del av ryggsøylen, måtte de samtidig unngå å skade nærliggende nerver. Han ble snittet opp i magen og ryggen som et dyr på slaktebenken, og i buken brukte de en liten jekk for å få på plass en titankopp der ryggvirvelen satt. 

Transplantert beinmarg rundt titanet skal nå gjøre at den vokser sammen med skjelettet. 

– Jeg ante ikke hvor jeg ville ende. Jeg kunne få en lam hofte og jeg kunne få null funksjon i det ene benet. Det er rimelig spesielt å gjennomføre en operasjon for å bli frisk fra en sykdom du ikke merker - og så vet du at du blir handicappet. Det var som å gå frivillig inn i en alvorlig ulykke, sier Nymoen. 

Det finnes en liten sjanse

Er du initiativtager i et ritt som Tour te Fjells, vet du hva motgang er. Det blir en del av deg, du får aldri noe gratis. 

– Det var nok mange som ble litt overrasket da de så meg under Offroad Valdres i fjor. Jeg var speaker i rullestol i åtte timer, sier Nymoen. 

Veien tilbake har begynt. Han skal bli topptrent igjen, bare på en annen måte.

Drømmen er å sykle på to hjul og arrangere Tour te Fjells. Å være til stede på tidligere arenaer, nå med ymse hjelpemidler, er den nye hverdagen.

Enn så lenge kan han fungere i en liggesykkel med tre hjul. En modell robust nok til å sykle i terrenget med, nok til å ha et godt liv med. 

– Jeg har kjøpt meg en trehjulingfatbike, og jeg var på reinsjakt i høst. Jeg syklet rundt på et platå der oppe, for jeg hadde bestemt meg for at jakt, det skulle jeg klare. Et lykkelig liv, det skal jeg ha uansett. 

– Det høres nesten ut som om Tour te Fjells bare har et opphold?

TREHJULING: Drømmen er el-gravel. Foreløpig er Ole Christian Nymoen ute på ligge-trehjulssykkel. Foto: Privat.

TRIM FOR ELDRE: – Det er dritkjedelig, forteller Nymoen om alle øvelsene som må til. Foto: Privat.

RULLESTOLMISBRUKER: Nymoen burde kanskje brukt sommeren til å hvile, men foretrakk å være speaker fra rullestolen. Foto: Privat.

– Jeg er frisk i dag, jeg har et klart hode og to friske hender. Men beina er ikke helt med. Om ildsjelene som har vært med til nå viser lyst til å være med å arrangere for 2026 og spør om jeg vil ha den funksjonen jeg hadde; da sier jeg ja. Det er ikke engasjement som er blåst ut, men jeg har jo vært satt så fysisk langt tilbake at jeg ikke har kunnet gjøre noe, sier han.

I skrivende stund er han på Beitostølen helsesportsenter for opptrening. Han kan i korte stunder gå på to ben, men fortsatt avhengig av mye hjelp. 

På benet har han fått en elektronisk og hydraulisk ortrose, et hjelpemiddel til prisen av en ny elbil. I karbon, selvsagt. Med den kan han sitte på wattsykkel.

Terskelwatten er målt til 102, men han mener han har 110 inne.

Det går mye tid til bassengtrening, men Nymoen lover å ikke bli triatlet. 

– Jeg har meldt meg på Norseman tre ganger, men heldigvis har jeg aldri fått plass. Da hadde jeg måttet drive med den jævlige svømmetreningen, ler han. 

Treningen før operasjonen er erstattet med opptrening, men følelsen av den gode motstanden er den samme. 

Tour te Fjells har gått i minus nesten hvert år, men det har bare vært en liten del av slitet. Ønsker og drømmer fra ryttere og forbund om løypa er et evig mas. Men dårlig økonomi og de svært strenge forskriftene for sykkelritt på vei har vært det mest krevende. 

– Første gang rittet hadde en grusetappe syklet de over Fanitullvegen. Bekymrede fedre og mødre raste, men Kurt Asle Arvesen i Uno-X beskrev etappen som den beste på hele kalenderen. I dag er grus en selvfølge alle ryttere må mestre, uansett nivå og hvor i verden de utvikler seg, husker han.

Men rittet har alltid navigert gjennom god-og ondartet motstand, og Nymoen selv har ikke tenkt å gi seg. 

– Det gjør vondt bare å tenke tanken at det ikke skal bli noe mer. 

– Om det aldri blir noe Tour te Fjells igjen, hva tenker du da?

– Da tenker jeg at jeg er stolt over hva jeg har fått til. Jeg kan sitte og se Tour de France og se de som har syklet Tour te Fjells, og smile litt. Jeg er en liten del av deres historie. Det er det ikke alle som er.

– Men det gjør vondt.

Denne saken er skrevet av

Henrik Alpers

Journalist

Henrik Alpers er hjernen og hjertet bak Landevei, og tidligere redaktør i magasinet. Han syklet på nasjonalt nivå i landevei og sykkelkross, men har i dag byttet ut startnummer med sykkelopplevelser. Alpers jobber nå med dag-til-dag-nyheter, sykkelturer, kultur og sykkeltester.