Overskrifter som «Sykkelsporten rystes av ny dopingavsløring» begynner å bli noe oppbrukt etter hvert. Når sant skal sies rystes man vel sjeldent lenger og de rytterne som taes er gjerne ikke spesielt profilerte heller. Man har gjerne et ambivalent forhold til dopingavsløringene. Man blir både glad og trist. Glad for at juksemakerne ikke slipper unna, trist for at det fremdeles foregår juks, men når det mandag ble offentliggjort at Tom Danielson har testet positivt på syntetisk testosteron kunne nevnte overskrift sjelden passet bedre.

Tom Danielson sykler for det amerikanske laget Cannondale-Garmin. Laget har røtter helt tilbake til 5280-Subaru-laget, som ble opprettet av Jonathan Vaughters i 2003. Laget skulle være en plattform for unge ryttere som ønsket å lykkes på en ærlig og redelig måte. I 2006 kom laget inn under firmaet Slipstream Sports og har siden den gang gått under flere navn som Team Slipstream, Garmin-Chipotle, Garmin-Cérvelo, Garmin-Sharp, før det i fjor høst fusjonerte med det italienske laget Cannondale og ble til Cannondale-Garmin.

Annonse

Laget ble bygget for å være med på å endre sporten. Jonathan Vaughters syklet noen år i forveien på US Postal, som hjelperytter for Lance Armstrong, og han har i senere tid innrømmet doping. Til slutt ville han bort fra dopingkulturen, han ville heller gjøre en innsats for å renske opp fra bunnen av og være med på å gjenoppbygge tilliten til sporten. Han ville starte ved grasrota og hjelpe unge, lovende ryttere inn på riktig spor og hindre de fra å havne inn i den dopingkulturen som eksisterte den gang.

Siden den gang har laget vært en bauta i anti-doping-kampen. Det har vært det laget man har sett til når man har snakket om rene lag. De har vært det bildet man bruker for å illustrere hva som gjøres for å renske opp i sporten. Laget har ikke siden oppstarten hatt noen positive dopingprøver. Det eneste var da Alex Rasmussen for noen år siden rotet det til med Whereabouts-systemet og mottok en utestengelse. Selv om det var ganske tydelig at Rasmussen ikke hadde prøvd å skjule sitt oppholdssted så fulgte Vaughters lagets policy; han sparket dansken fra laget.

Laget har vært en strålende ambassadør for å endre en pill råtten sykkelsport. Laget har lenge hatt et eget, internt anti-doping-program. Et program som ikke bare tester blodverdier, men hvor det hele ses i en større kontekst. Hvilken kontraktssituasjon er man i, hvordan det står til i privatlivet og hvordan resultatsprogresjonen er. Et program som skal hindre atletene fra å gjøre noe overilt. Mens andre lag og ledere er mindre konsise, samtidig som de fraskriver seg alt ansvar når en rytter taes for doping er Cannondale-Garmin det motsatte: klokkeklare anti-doping-budskap.

Vaughters har lenge bedyret at om en rytter skulle teste positivt så er det over og ut for laget. Da trekker Slipstream Sports seg ut. Et ideal som burde følges av flere lag. Det gjør fristelsen for å gå i dopingfellen mindre og er et signifikant hinder. Når man sykler på et lag, fullt av mange kompiser og bestevenner, hvem vil da stå ansvarlig for at laget går til grunne? Men hvor realistisk det er at det skjer er vanskelig å si. Å gjøre mange titalls personer arbeidsløse er vanskelig, men harde bud må til om man skal få noe endring, ikke bare tomme ord. Om det er noen man har sagt fordi man var sikker på at alle var ren eller at det var umulig å teste positivt er vanskelig å spekulere i.

Jeg har alltid likt og latt meg fascinere av det arbeidet laget har lagt ned siden dets oppstart. Jeg kan kjenne meg selv igjen i idealene og innstillingen deres. Selvsagt, i et profesjonelt sykkellag – som sponses med flere titalls millioner i året – må man nesten levere resultater. Likevel er ikke det dette som er i høysetet. Man legger vekt på personlig utvikling og på hva man bringer til bordet i laget. Ikke bare på sykkelen, men av sykkelen er like viktig. Hardt arbeid over lang tid, kombinert med et bunnsolid fellesskap skal være suksessformelen. Man legger ikke ekstremt prestasjonspress på rytterne, da det var en stor del av grunnen til at mange dopet seg i fortiden og at mange fremdeles velger å ty til nåler og piller. Man ville lage en plattform hvor rytterne kunne utvikle seg uten et negativt press.

Press fra sponsorer og lagledelse førte mange ned i den mørke avgrunnen. Blant annet også Tom Danielson, som i nyere tid har innrømmet bloddoping i perioden 2005-2007 og var et av vitnene i saken som felte Lance Armstrong. Danielson er en av flere eks-dopere som fikk innpass på Vaughters’ lag. Alle fortjener en ny sjanse, mener Vaughters, så lenge de kan tilpasse seg de nye spillereglene og bringe noe til bordet for å være med på å reformere syklingen. Sammen med eks-dopere som David Millar, Christian Vande Velde, David Zabriskie og Ryder Hesjedal har han utgjort en del av en eldre garde i laget, som skulle bidra med kunnskap og erfaring i laget, for å hjelpe de yngre rytterne til å gå riktig vei, og samtidig kunne være med på å lese eventuelle faresignaler.

Så hva skal man da tro når en som har innrømmet doping tester positivt? I det éne laget som man aldri kunne tenke seg kom til å få en dopingsak over seg? I det laget som skulle være selve grunnmuren i anti-doping-kampen og hvis fundament er tillit og anti-doping. Hva skjer da med denne tilliten, som hele laget er bygget opp rundt?

Hva skal man egentlig tro når Tom Danielson da tester positivt? Da virker det ikke lenger som et isolert tilfelle når den angrende synderen ryker i baret. Da virker det som sykkelsporten ikke har lagt de gamle syndene bak seg og man mister tiltroen til det laget som skulle stå som det sterkeste i kampen mot doping. Nå har ennå ikke svaret på b-prøven kommet, og det kan alltids være at etterforskningen viser at Danielson er uskyldig, men dette er ikke noe man kommer til å glemme med det første. Ikke nok med at det i teorien kan ødelegge hele fremtiden til laget og gjøre en stor gjeng uskyldige ryttere kontraktløse, men tilliten og imaget til det amerikanske laget vil for alltid ha en mørk sky over seg. Fundamentet er meget mulig permanent og uhelbredelig skadet. Dette var laget det aldri skulle skje med. Nå er rystelsen et faktum. Illusjonen brast.