- Det så bra ut med tanke på en rekord i 6 timer, da lå jeg stort sett noen minutter foran skjemaet til ny verdensrekord. Etterhvert ble imidlertid varmen en faktor, når det ble 28 grader svettet jeg veldig mye og mistet mye salter. Selv om jeg drakk masse på hver runde klarte jeg ikke erstatte alt jeg svettet ut. Etter seks timer kom krampene og da ble jeg nødt til å skru ned tempoet de siste tre timene.
Etter at krampene meldte sin ankomst rant minuttene fort avgårde for Kristian.
- Du får en skikkelig nedtur når du sitter på sykkelen og kjenner at det begynner å nappe i beina. Når krampa kommer der det liksom ikke så mye å gjøre. Heldigvis var det kjempemange som hadde møtt opp og støttet meg, og da ville jeg fullføre for dem.
Svært mange hadde nemlig funnet vegen til Lynnebakka i anledning Kristians rekordforsøk.
- Jeg hadde helt konge support hele veien. Det var mye av grunnen til at jeg klarte å fullføre når jeg fikk nedturen med krampe og så rekorden forsvinne i det fjerne. Uten så god støtte hadde det fort blitt en DNF på meg, men jeg følte som sagt jeg skyldte dem å fullføre, mange av dem hadde jo vært der helt fra første tråkk tidlige på morgen. Det var også en del som kom og syklet sammen med meg noen runder, blant dem flere folk jeg ikke kjenner, så det var absolutt en kul opplevelse.
Sjekk ut den vanvittige strava-filen fra rekordforsøket
Etter å ha gjennomført forsøket har Kristian også fått mye ny lærdom angående valg av bakke. Gårsdagens arena, Lynnebakka, var nemlig bra oppover, men suboptimal på nedoverturene.
- Utforkjøringen var nok litt for teknisk, særlig når jeg etterhvert begynte å bli sliten. Jeg tapte omtrent 30 sekunder på hver utforkjøring til han som har rekorden, med 48 repetisjoner blir det jo nesten de 25 minuttene jeg var bak rekorden. I tillegg var det såpass svingete at jeg ikke fikk tråkket noe i utforkjøringen, og da ble det etterhvert veldig tungt å få igang beina i bunnen av bakken.
Tiden på 9 timer og 25 minutter gjør Kristian til tidenes tredje raskeste everester, samt at tiden også er den raskeste som er logget på europeisk asfalt.
- De skal jobbe bra de som skal ta den tiden, det er i alle fall helt sikkert. Alt i alt er jeg fornøyd, selv om det ikke ble verdensrekord. Samtidig føles det greit at det ikke mistet rekorden med to minutter, det hadde nok føltes ganske mye verre. Jeg fikk tre timer på slutten hvor jeg skjønte at det ikke kom til å gå, men jeg er glad for at jeg fullførte. Jeg har gjort det beste jeg kunne utifra forutsetningene. Det er vanskelig å si om 10 grader kaldere hadde gjort noe utslag, men jeg svettet så mye at den svarte buksen var hvit.
For andre som vil prøve seg på et lignende stunt har Kristian gjort seg opp følgende erfaringer etter gårsdagens kraftprøve.
- Det psykiske er en utfordring man må være klar til å takle, du får nedturer underveis som må takles. Ellers tror jeg mye av cluet ligger i å finne den perfekte bakken. Hadde jeg gjort det så vet jeg at jeg har grunnlaget til å sette rekord. Bakken bør ha en stigningsprosent på rundt ti prosent, og så bør utforkjøringen være så rett fram som mulig.
Tross mye god lærdom, noe nytt rekordforsøk er ikke aktuelt for Kristian, i alle fall ikke i nær framtid. Det er imidlertid en kjent sak at syklister er kjent for å glemme fort.
- Det frister ikke til gjentagelse med det første nei, men med litt bedre reasearch rundt valg av bakke så er det absolutt mulig. Samtidig er det ganske mange watt som skal tråkkes. Jeg lå på 275 watt de 30 første gangene, og så måtte jeg justere ned til 250 når krampa kom. Angående et eventuelt nytt forsøk så må jeg gi dette litt tid til å synke inn, men jeg kan med sikkerhet si at det ikke blir noe nytt forsøk i nær fremtid. Nå blir det en ferie og avslapning, kroppen min trenger definitivt å gjøre noe annet enn å sykle bakker nå.
