Annemiek van Vleuten ble verdensmester i Wollongong

På mixed lagtempo onsdag veltet Van Vleuten bare sekunder etter starten på rittet, og pådro seg et brudd i albuen.

Dermed inntok hun en rolle som hjelper for lagvenninne Marianne Vos, men da Vos ikke kunne følge i den siste bakken, var plutselig anledningen der for 39-åringen.

– Jeg var bare hjelperytter i dag. Med en brukken albue. Nå er jeg verdensmester, sa hun - og ristet på hodet i vantro.

VERDENSMESTER IGJEN: Annemiek van Vleuten skal ikle seg regnbuetrøya det neste året, for annen gang i karrieren. Foto: Cor Vos

På de avsluttende rundene på dagens fellesstart strevet nemlig Van Vleuten med å følge de beste, men da fem ryttere ble hentet inn med én kilometer til mål, satt hun i gruppen som kom opp til teten.

Og så satte hun inn det avgjørende angrepet.

– Jeg jobbet egentlig for Marianne, men plutselig var jeg i gruppen og følte Marianne var for langt bak til å komme seg opp igjen. Jeg visste at jeg ikke kunne spurte med albuen og jeg ventet bare på det rette tidspunktet for å angripe, for jeg visste det var min eneste sjanse. Jeg ventet og ventet på at de skulle komme forbi meg, men de kom aldri.

– Hvor smertefullt var det i dag?

– Det var et helvete. Jeg kunne ikke stå og tråkke. Jeg måtte sitte hele veien og beina mine eksploderte i bakken. Vanligvis liker jeg å stå mye, angripe, og jeg hadde en helt annerledes plan.

Lotte Kopecky (Belgia) tok sølvet, mens Silvia Persico (Italia) tok bronsen.

Mari Hole Mohr, som til daglig sykler for Team Coop-Hitec Products, ble beste norske rytter på 39. plass.

GRATULASJONER: Marianne Vos feirer sammen med Van Vleuten. Foto: Cor Vos

– Det er utrolig

Inn på den siste kilometeren ble Liane Lippert (Tyskland), Kasia Niewiadoma (Polen), Elisa Longo Borghini (Italia), Cecilie Uttrup Ludwig (Danmar) og Ashleigh Moolman-Pasio (Sør-Afrika) hentet inn igjen, etter å ha gått løs i den siste bakken, åtte kilometer fra mål.

Deretter stoppet farten litt opp, og med 500 meter til mål tok Van Vleuten sats bakfra og angrep med langt høyere fart enn de andre ryttere i feltet hadde.

– Hun har ligget der og ulmet og ulmet, og nå tar hun fyr, når det er 300 meter igjen, knapt det, ropte TV 2s Paasche.

Nederlenderen fikk en solid ledelse og da gruppen bak startet spurten kom de raskt, anført av Lotte Kopecky.

– Skal det være mulig, spurte TV 2-kommentator Christian Paasche, nærmest målløs, da Van Vleuten var 50 meter unna målstreken.

TURTE IKKE JUBLE: I OL i Tokyo i 2021 jublet Van Vleuten, men da hadde allerede én rytter gått i mål. Lørdag, i Wollongong, turte ikke Van Vleuten juble over målstreken. Foto: Cor Vos

Og Kopecky og resten av gruppen kom akkurat for sent, og Van Vleuten krysset streken først, men turte ikke juble.

Men etter å ha blitt omfavnet av lagvenninnene etter målgang, slapp hun endelig jubelen løs.

– Hva er hun laget av?

– Jeg vet ikke. Jeg tror ikke en gang stål er det riktige ordet. Det er utrolig. Jeg kan ikke si noe annet. Jeg tror ikke hun forstår det selv ennå. Hun trodde nok muligheten var borte etter velten, sa lagvenninne Marianne Vos til TV 2.

Med det er Van Vleuten verdensmester i fellesstart for annen gang. Hun vant også i Yorkshire i 2019, da etter å ha angrepet med 100 kilometer til mål og syklet alene hele veien til mål.

I tillegg er hun to ganger verdensmester på individuell tempo.

Tidlig trøbbel for norske ryttere

Ned fra Mount Keira, hvor rytterne var over toppen etter 40 kilometer av rittet, veltet en av de fem norske rytterne, Marte Berg Edseth.

Uno-X Pro Cycling-rytteren haltet etter velten og måtte stå av. Fra langesonen fortalte juniorlandslagssjef Kai Lexberg til TV 2 at hun hadde slått rumpe/hoftepartiet og ikke klarte å fortsette.

På den andre runden i Wollongong, på vei opp Mount Pleasant, fikk Katrine Aalerud problemer, men klarte å kjøre seg tilbake i etterkant.

Aalerud ville vanligvis vært regnet som det sterkeste norske kortet, men fortalte til TV 2 senere at hun mangler toppnivået etter en krevende sesong.

For på neste runde var det over og ut for 27-åringen fra Vestby, som etter hvert sto av.

– Det var veldig eksplosivt, men jeg hadde ikke gode ben uansett. Jeg forsøkte å kjøre meg opp igjen og bidra med det jeg kunne, men jeg droppet hver gang i bakken. Jeg droppet før spurterne også, så da ... fortalte hun lattermildt til TV 2.

Den som fulgte aller best med var Mari Hole Mohr. 21-åringen imponerte, og satt fremdeles med ut på den nest siste runden.

Hun fikk det imidlertid tøft da de store kanonene klinte til, men tok til slutt en solid 39. plass og ble nummer ni i u23-klassen, hvor det for første gang også kåres en verdensmester i dag.

– Jeg var litt redd for at jeg skulle falle av opp [Mount Keira] på forhånd. At jeg lå langt fremme allerede da, var jeg fornøyd med det. Jeg håpet bare jeg skulle klare å fullføre, jeg, sa Hole Mohr til TV 2 etter målgang.

I u23-klassen var det Niamh Fischer-Black (New Zealand) som vant, etter å ha blitt nummer tolv i eliterittet.