Den lange reisen mot toppen av Tour de France

De står og ser på en norsk syklist som ligger fullstendig utslått i veikanten. Han har tatt sykkelskoene av seg. På overkroppen pryder Uno-X-logoen sykkeljakka. I tillegg til det har han også dratt på seg ullundertøy, regnjakke, vindtett bukse og buff.

Etter en tøff økt med intervaller i Soria på Mallorca, er det Jonas Abrahamsen som ligger igjen på bakken og gisper etter luft. Noe senere ankommer en like godt påkledd Torstein Træen stedet. Det er januar 2020 på den spanske ferieøya, et par måneder før covid-19 pandemien skal lukke ned verdenssamfunnet.

Og her startet egentlig reisen flere av Uno-X-rytterne er i ferd med å fullføre i dag.

Den definitive barndomsdrømmen blir fylt opp for noen i neste måned, når prosjektet endelig tar fatt på Tour de France. Ekstra stas er det for ryttere som Træen og Abrahamsen som har gått gradene siden oppstarten i 2017.

Prøvekaniner i varmeprosjekt

De spesielle treningsøktene på Mallorca for snart tre og et halvt år siden, var i regi av Bent Rønnestad ved Høgskolen i Lillehammer.

Han er professor i idrettsfysiologi og lagt opp treningsprogrammet for mange norske syklister de siste årene. Nå var han interessert i å måle om effekten av å sykle i varmedrakt skilte seg vesentlig ut fra å benytte seg av et varmekammer.

De to nordmennene var prøvekaniner, og det forklarer hvorfor de var påkledd for en norsk vinterdag i 20 grader, i håp om lokke kroppstemperaturen over 38,5.

Prosjektet passet godt inn på veien videre det året. Uno-X var nemlig invitert til et etapperitt i Colombia i februar. Å konkurrere i 2500 meters høyde - og verre - mot ryttere som er født og har levd hele sitt liv i området som kalles den cundiboyacanske høysletta, der blant annet hovedstaden Bogota ligger, er ekstremt i seg selv.

Derfor kastet den sportslige ledelsen seg rundt og forsøkte å påvirke de faktorene som var mulig å påvirke i det som faktisk var debuten deres som profflag.

- Vi gjorde masse ting i forkant av turen til Colombia

– De enkle tingene var å snu døgnet og endre måltidsrytmen for rytterne som skulle ned dit. Den siste uka før avreise holdt vi dem våkne til ett-to-tida på natta, og serverte et varmt måltid rundt midnatt. Det er slike detaljer som kan utgjøre en forskjell. Du har sikkert opplevd selv at det er vanskeligere å falle til ro om du spiser en sen middag enn om du bare spiser en brødskive, sier trener Espen Aareskjold i Uno-X Pro Cycling Team.

Imponerte på 3000 meter

I Colombia ventet Julian Alaphilippe, Egan Bernal, Richard Carapaz, Esteban Chaves og Daniel Felipe Martínez, for å nevne noen. I forkant hadde Træen meldt til trener Lars Holm at han gikk for en topp 10-plassering sammenlagt.

Han knep til slutt 9.-plassen, noen små sekunder foran Sergio Henao. For Træen ble rittet en slags åpenbaring.

På den fjerde etappen med målgang i Santa Rosa de Viterbo i over 2700 meter høyde, var ved to anledninger over Alto Moral på nesten 3000 meter underveis. Han ble nummer 5 - kun slått av et sterkt knippe WorldTour-ryttere.

Han har også fortsatt sin søken etter å hente ut nye marginer fra trening i høyden:

– Vi så litt etter den turen til Colombia at jeg responderte godt på høyde, så da er det vel fornuftig å utnytte det? påpeker han overfor Landevei.

– Går det an å peke på hvorfor du takler høyde så godt?

– Jeg har ingen peiling på det. Det er vel noe man kan takke gudene for, eller gode gener. 

– Er det noe fra dine foreldre som peker litt i den retning?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg har vært litt heldig sånn sett. Bestemor er fra Japan, men jeg vet ikke om det har noe med det å gjøre. 

– Du har fått kallenavnet «Meksikaneren», hvor stammer det fra?

– Det var en av mekanikerne som var overbevist om at jeg var fra Mexico, så han begynte å kalle med det. Og da slang de fleste seg på, sier han og ler.

 En mygg med sans for høyde

27-åringen fra det lille tettstedet Heradsbygda vest for Hønefoss. I 2010 syklet han for Ringerike SK med en gruppe 15-åringer.

I dag kan trener Holm humoristisk peke ham ut som «den dårligste» blant dem.

– Det var en ganske stor gruppe med jevnaldrende syklister på Ringerike i den perioden. To av dem ble ungdomsmestere, mens Torstein nok var dårligst i den gruppa, sier Holm og forklarer:

– På den tida var han en liten mygg. Voldsomt seint utvikla og hadde problemer med astma. Når vi først fikk kontroll på det helsemessige, tok store steg. Han elsker å trene, være ute og sykle, være på tur med gutta og sitte i et felt uansett vær. Han elsker hele denne livsstilen og vil veldig gjerne bli god.

I tillegg til alt dette er Træen blant de norske proffsyklistene som er mest frampå når det gjelder å utforske egne grenser via bruk av høydetrening.

Treneren er ikke overrasket:

– Det er noe han har snakket om i årevis. Han har etterspurt å reise på høydecamp i flere år, og før laget valgte å gjøre det organisert. Han er all in. Det er litt av hans særpreg. Han ser litt hva andre ryttere gjør, og tenker at det er noe bra.

Tidligere var Amund Grøndahl Jansen som pushet på den utviklingen. Blant annet via treningsleirer ved vulkanen Teide på Tenerife, og ved å bosette seg på 2200 meters høyde i Andorra. Romerikingen har dessverre fått karrieren satt på vent på grunn av endofibrosis, noe som har gitt ham nedsatt blodsirkulasjon til beina.

For to år siden ble forbudet mot bruk av kunstig høyde fjernet av norsk idrett. Det har åpnet noen helt nye muligheter for blant annet norske syklister.

Dopingbeskjed i høyden 

Træen reiste ned til Sierra Nevada i fjor for å godgjøre seg til blant annet Critérium du Dauphiné. På tur med gutta, som er noe av det han trives aller best med.

Dette oppholdet skulle dog snu tilværelsen hans fullstendig på hodet. Han mottok nemlig en telefon fra en dopingkontrollør fra UCI med beskjed om at han hadde avlevert positivt dopingprøve under Katalonia rundt. 

Den beskjeden ble at på til overlevert på fredag den 13. mai. Der og da forsvant hans verden i grus. Positiv dopingprøve?? 

Det var utslag på stoffet hCG - som ofte refereres til som «graviditetshormonet». Kroppen kan imidlertid også produsere det hvis det dukker opp svulster i testiklene eller eggstokkene. 

– Du kan være alvorlig syk, sa dopingkontrolløren Træen snakket med.

– Jeg tenkte at det var tull, men så sa de at jeg kunne ha testikkelkreft, fortalte han i et intervju med VG.

Etter at han måtte fjerne den ene testikkelen, trente han seg opp i akseptabel form og slo kraftig tilbake med gode prestasjoner i både Kroatia og Malaysia i fjor høst.

Comebacket fikk internasjonal oppmerksomhet.

Denne sesongen skulle ingenting stoppe ham.

I håp om at han skulle betale tilbake sportslig i Tour de France, har han fått frikort av Uno-X-systemet med å utforske aspektene ved høydetrening ytterligere. I mars sjekket han inn på Syncrosfera-hotellet i Denía.

Det er tidligere proffsyklist Aleksandr Kolobnev som står bak det spesielle overnattingsstedet. I et «hypoxic chamber» kan gjestene selv velge hvor høyt de ønsker å «oppholde» seg i løpet av døgnet. Totalt er 15 rom fordelt over tre etasjer utstyrt med denne funksjonen.

Og hotellet er veldig populært blant toppsyklister. Remco Evenepoel, Tadej Pogacar, Mathieu van der Poel og Victor Campenaerts er blant rytterne som frekventerer hit jevnlig.

– Laget er også gira på at jeg skal teste ut dette. Det kan jo være fordi jeg var på høydehotell i mars som gjorde at jeg taklet den påfølgende samlinga i Sierra Nevada såpass bra, sier Træen.

– Litt som å gå med fotlenke

I desember i fjor endte Uno-X opp med å booke «høydehotellet» i Denía i forbindelse med treningsleir i Spania. Da benyttet ikke rytterne seg av de mest oksygenfattige soverommene.

I mars var 27-åringen fra Heradsbygda den eneste som reiste rett tilbake til hotellrommet etter trening. De andre lagkameratene bodde på ordinære værelser.

– Blir det kjedelig å sjekke inn for et slikt opphold?

– Nææh, du er jo på en måte forberedt på det, da. Det gikk ganske greit, egentlig – spesielt ettersom jeg hadde folk å trene med. Jeg vil tro det er litt som å få gå rundt hjemme med fotlenke. Man får ikke gått så mye ut hvis man ønsker seg full effekt av oppholdet. Man drar ut på trening, og så sier man «sees i morgen», forteller han. 

– Vanligvis har du vel selskap på rommet under slike samlinger?

– Ja, men akkurat der er det nok bedre å bo alene, enn om man er to. Hele rommet er ikke «i høyden», og det er bare ett soverom. Hvis du skal på do er du tilbake i «lavlandet», så det blir kanskje litt mye av at det går opp og ned med høyden hvis flere skal være der samtidig. 

Etter at magetrøbbel for både ham og flere av lagkameratene tappet dem voldsomt for energi i Katalonia, slo Træen tilbake med topp 10-plassering sammenlagt under Tour of the Alps i Trentino.

På dag fire var han besnærende nære å hente hjem etappeseieren i Predazzo, men ble utmanøvrert av Gregor Mühlberger fra bruddet.

– Ønsker naturlig EPO-effekt

Foran Critérium du Dauphiné bar det så til høyden igjen. Retur til Sierra Nevada.

Uno-X-følget slo seg ned i fire leiligheter i 2250 meters høyde. Tobias og Anders Halland Johannessen, Martin Urianstad Bugge og Rasmus Tiller var der i underkant av to uker, mens Træen, Jonas Gregaard og Søren Wærenskjold tok hele perioden fra 8.-28. mai.

Dette for å sikre seg full uttelling av oppholdet:

– Vi gjør det for å få en naturlig EPO-effekt. At du skal ha mer oksygen tilgjengelig når du skal gjøre muskelarbeid, sier trener og høydeansvarlig, Espen Aareskjold.

Det forbudte varianten hadde Lance Armstrong stor suksess med i sin tid. Da dreide det seg om enten å injisere kunstig framstilt EPO i kroppen, eller å foreta blodoverføringer. Men hensikten er den samme: Å øke den oksygentransporterende kapasiteten i blodet.

– For rytterne som kjørte et kortere opplegg dreier det seg mer om å starte opp prosessen. Tanken er at når du kommer tilbake igjen i høyden, så kjenner kroppen det igjen. Har du vært eksponert for høyde tidligere, så venner du deg helt enkelt raskere til livet som skjer i høyden. Man blir mindre andpusten i trapper, du akklimatiserer deg raskere, påpeker han.

Noen av de beste stedene for høydeleir i Europa, befinner seg utenfor Fastlands-Europa, nærmere bestemt på Tenerife og oppe på platået ved vulkanen Teide.

Her er det et goldt, tørt landskap som er formet av lavaens herjinger og utbrudd tilbake i tid. Det forrige skjedde for øvrig i 1909. Her kappes WorldTour-lagene om å sjekke inn på Hotel Parador de Cañadas del Teide ved foten av vulkanen på 2100 meter. 

Jumbo-Visma leder an i utviklingen 

Store deler av året er det nå Jumbo-Visma som regjerer øya, men mange andre lag tar også turen dit i forbindelse med sesongforberedelser om vinteren. Utover året er Sierre Nevada et fullgodt alternativ.

Uno-X var slettes ikke alene om å gjøre unna forberedelsene her i mai. Det gjorde også Team Total Energies, Arkéa Samsic, Jayco-AlUla, Jumbo-Visma, Soudal-Quick Step, Lotto Dstny og UAE Team Emirates var bare noen av de som valgte det samme.

På høydetreningssenteret i Sierra Nevada sjekker utøvere fra hele verden inn. Det er et vidt spekter med forskjellige idrettsgrener. Og alle er det på jakt etter den samme effekten. 

- Å være på Teide er litt som å være på månen.

- Det er i hvert fall det jeg har hørt. Man kan ikke finne på noe, selv om det er mulig å gå på restaurant i høyden, hvis du bor på det ene hotellet der oppe. I Sierra Nevada er det litt lettere, vi koste oss i hvert som fall bare det med tre uker i høyden, sier Træen.

– Var det like greit at dere ikke sjekke inn på høydetreningssenteret?

– Ja, jeg tror det var like greit. Vi hadde leiligheter via Air b’n’b. Det var oss rytterne, i tillegg til en kokk, Espen (Aareskjold) og en soigneur (massør).

– Det gir oss litt mer muligheter til å styre med maten og slike ting. Jeg tror nok de som bor på senteret synes det blir litt tungt. Jeg tipper kanskje også at rytterne fra Jumbo-Visma synes det blir litt kjedelig når man har vært i Sierra Nevada for den åttende gangen.

Prøving og feiling

Uno-X laget er som nybegynnere å regne i denne bransjen. Å legge større deler av sesongforberedelsene til høyden, dreier seg om prøving og feiling.

En skal for eksempel ikke gå lengre tilbake enn til fjoråret for å finne antydninger fra Jumbo-Visma-leiren om at inngangen til Giro d’Italia hadde blitt helt feil, blant annet for Tobias Foss - som endte opp med å avbryte oppholdet sitt på Teide.

I starten forsøker utøverne å holde seg så mye i høyden som mulig. Dette for å få mest mulig stimuli fra den tynnere, mer oksygenfattige lufta. En feil mange gjør er at de trener for hardt i starten av oppholdet.

Den feilen kan finne på å hjemsøke deg senere i løpet av oppholdet.

– For oss som prosjekt dreier det seg mye om læring. Vi skal igjennom akklimatisering, stabilisering og en avslutningsfase i løpet av de tre uke. Ved tidligere opphold har vi hele veien hatt en plan om å ta det rolig, men vi har nok ikke tatt det rolig nok i løpet av de første to ukene.

– I høyden ligger man 5-10 pulsslag under normalen, så det gjør at utøverne har følt at treninga har gått rolig for seg. Det som er med høydetrening, er at den har akkumulerende effekt slik at dersom du trener litt for hardt i starten, så få du det igjen med renter noen dager senere, sier Aareskjold.

Denne gangen ble det fokusert hardt på pulsgrenser for å sørge for at treningen ikke ble for hard.

– Vi satt grensa på en prosent av makspuls, og la til noen pulsslag. Det var det høyeste pulsslaget rytterne skulle ha. Rett og slett for å holde igjen litt. Det blir litt individuelt for rytterne. Når man har passert de første 5-7 dagene, kan man begynne med litt mer normal trening, presiserer han.

Senere i oppholdet er det vanlig å sykle ned til lavlandet, og gjøre unna mer normale treningsøkter der. Dette for å få nok muskulær belastning, men samtidig uten at hjerte og lunger får altfor mye bank.

En vanlig treningsdag kan inneholde en halvtimes tur ned fra fjellet, 2,5 timers trening på flata og deretter sykle den to mil lange klatringen opp til basecamp igjen i et tempo man finner fornuftig.

Man kan også oppsummere det på denne måten:

– Vi tar den ganske rolig den første uka, så «gønner» vi mer på i uke to og «gønner» skikkelig på i uke tre, sier Træen.

Uno-X imponerte i fjellene

Rytterne fikk inntrykk av at coach Aareskjold hadde ganske god kontroll underveis, men selvsagt var det en del spenning knyttet til generalprøven i Critérium du Dauphiné.

Vel, ikke fra alle da:

– Jeg er såpass kjedelig at jeg tenker litt sånn: «Det blir det det blir til», sa Aareskjold i forkant av rittet.

En drøy uke senere syklet Træen inn til 11.-plass opp stupbratte La Bastille i Grenoble (1,9 kilometer á 14,2 prosent) 1 minutt og 11 sekunder bak etappevinner Giulio Ciccone.

Dermed sikret han seg dermed 8.-plassen i sammendraget. 

Underveis viste både han, Halland Johannessen-tvillingene og danske Jonas Greegard at klatreformen var intakt.

Foran Træen var det en knippe ryttere som er kapable til å kjempe om en plass på sammenlagtpodiet i Tour de France: Jonas Vingegaard, Adam Yates, Ben O’Connor og Jai Hindley.

De aller fleste andre viste han at han kunne være på talefot med.

– Det er jo en kul topp 10-lista. Det er gøy å være der! Det er kanskje litt plagsomt at jeg tapte 31 sekunder på 5.-etappe, men sånn er livet. Det er klart det er stort for en gutt fra Hønefoss å bli topp 10, sier han.

– Går det an å sette ord på i hva slags grad føler at du har hatt noen effekt av oppholdet i Sierra Nevada i forkant?

– Kroppen føltes egentlig ganske fin. Det er litt vanskelig å si hva slags effekt man har fått, men jeg ser i hvert fall at pulsen generelt er litt lavere enn normalt. Hvilepulsen har nok sunket med fem slag, og så har jeg følt meg veldig bra på sykkelen.

Hjem til kjæresten – og kreftsjekk

Etter en slik kraftanstrengelse – og med Tour de France-eventyret ventende om tre ukers tid, kunne man kanskje tenke seg at det var på tide med en tur hjem til kjæresten Susanne Andersen i Stavanger.

Da Træen reiste ned til Dauphiné, var Uno-X-kollegaen at på til opptatt med egen høydeleir i Livigno. 

I etterkant av oppholdet, har ringerikingen blitt igjen ved ski-resorten Les Arcs på 2000 meter sammen med Gregaard og Halland Johannessen for videre optimalisering av Tour de France-forberedelsene. 

Trioen skal blant annet kikke nærmere på etappe 17 som tar rytterne over tourens høyeste punkt på Col de la Loze, 2304 meter over havet:

– Det dreier seg om å få den siste akklimatiseringen inn mot Tour de France. Det dreier seg også om å få mer ut av potensialet ditt når du kommer opp over 2000 meter senere. Når kroppen i større grad utvikler en gjenkjenning av disse forholdene, vil du mest sannsynlig restituere fortere også, sier Aareskjold.

For Træens del vil ha nå ha tilbakelagt nesten syv uker i høyden på jakt etter optimale forberedelser inn mot Tour de France.

Det krever mye av utøverne for å henge med i utviklingen på dette nivået, selv om Uno-X-rytteren fremdeles bare er i startgropa. Samtidig er det ikke mange nordmenn som før ham har gjort unna tilsvarende forberedelser til verdens mest prestisjetunge sykkelritt.

Deretter venter endelig turen hjem til Stavanger:

– Planen er å bli her i Alpene til søndag, og så hjem til kreftsjekk, sier han åpenhjertig.