I den tunge perioden fikk Uno-X-rytteren en vill idé

– Jeg har en eldre søster som har odel og som egentlig er ganske ivrig, så da ligger jeg tynt an, sier han og skuer utover det vakre landskapet.

På tunet tripper et hundretalls høner. De klukker forventningsfull hver gang matfar åpenbarer seg i nærheten av hønsenettingen.

Rasen brun Lohmann regnes som verdens mest effektive verpehøne.

Regnestykket er ganske enkelt: 100 kroner høna og 4,5 kroner stykket for eggene.

For en inaktiv syklist er ikke det så galt.

– Jeg selger egg hver torsdag. Da har jeg rundt 700 egg, så når man tar bort utgiftene i løpet av uka, blir det cirka 2000 kroner i overskudd. Det er helt greit når man likevel bor hjemme og ikke bruker så mye penger i løpet av uka, forteller 20-åringen til Landevei.

Kunne vært slutten i laget

Langs husveggen har han plassert Dare-sykkelen. I dag har vært ute og kjørt intervaller med Johannes Kulset.

Det har vært tungt.

Saarland Trofeo Juniors, et ritt som ble avsluttet den 3. oktober i 2021 (!), er foreløpig hans siste opptreden med startnummer på siden.

Noen måneder i forkant hadde han signert med utviklingslaget til Uno-X.

Det har foreløpig vært mager avkastning på den handelen.

– Jeg er glad for at Ola har fått muligheten i ett år til hos oss. Jeg ser for meg at de i aller fleste store utviklingslagene, hadde en type som Ola fått beskjed om at dette «nok ikke er for deg».

– I Uno-X er det et sterkere fokus på å ivareta rytterne og gi muligheter. Jeg mener dette gir kredibilitet for systemet og Max (Emil Kørner) som sportsdirektør. For Jens (Haugland) og Kurt (Asle Arvesen) som fremdeles har trua på gutten, påpeker trener Lars Holm.

– Hva med Ola selv?

­– Det sier absolutt mye om hans mentale kapasitet. To år uten å kjøre ett eneste ritt. Det har vært en tålmodighetsprøve for oss alle, men det sier kanskje mest om utøveren selv. De aller fleste andre hadde nok kastet inn håndkleet, mener han.

Uvanlig sykkelskade

Høstsola har brutt gjennom skylaget, og bryter inn gjennom kjøkkenvinduet. På gulvet ligger tenåringen «Ronja» dovent og snorker med jevne drag.

Etter en kjapp dusj forteller Sylling om problemene som har holdt ham utenfor sykkelsporten i lang tid.

Det var under den første løpeturen etter off season i 2021, problemene dukket opp.

– Jeg var vel omtrent halvveis i løpeturen da det sa stopp. Jeg slet skikkelig bare med å gå. Det var skikkelig vondt. Jeg skjønte jo at det var noe ille da det var vondt å gå i flere dager etterpå, forteller han.

Han var inne hos Olympiatoppen i Oslo for behandling. I starten av legene sikre på at det dreide seg om en betennelse i et senefeste i kneet.

Siden har det blitt konstatert tretthetsbrudd i begge beina. En skade man ikke først og fremst forbinder med syklister.

– Nei, det er nok oftere løpere som får slike problemer.

– Har dere funnet ut hva bakgrunnen for skaden er?

– Jeg var vært innom mange eksperter etter hvert, og ingen skjønner vel helt hvorfor det kom, og hvorfor det har tatt så lang tid. Det har blitt pekt på at jeg har trent veldig ensidig med fokus rettet mot sykling. Det kan også ha med å gjøre at jeg har vokst mye på kort tid, og så har ikke skjelettet rukket å bygge seg like fort. At det blir svakere når det strekkes ut, på en måte. Men jeg vet ikke.

Psst! Har du fått med deg denne?

Les også

Har et klart mål: – Ekstremt krevende

Slik oppsummerer sportsdirektør Stig Kristiansen Uno-X sin sesong.

Nytt tilbakefall

Den talentfulle syklisten endte opp på krykker i seks måneder. I den perioden fikk han beskjed om å holde seg unna aktivitet og alt som gjorde vondt.

Det meste gjorde vondt. Bare det å sitte rett opp og ned.

Den første beskjeden han fikk var at han ville være ute i rundt tre måneder.

Og det var han innstilt på.

Etter mer enn et halvår med inaktivitet, begynte han så smått å bygge seg opp igjen. Først i kraft av spaserturer. Og deretter med svømming.

Han forsøkte å skynde seg sakte tilbake, men etter så mange tapte økter med sykkelen og etter blant annet å ha stått i veikanten og sett på at Sakarias Koller Løland vant Ringerike Grand Prix, ville han så altfor mye.

– Jeg var blant annet innom treningsleiren til Uno-X i Spania på nyåret, og syklet i to-tre måneder. Så ble det kanskje litt mye sykling igjen. Det kom i hvert fall et nytt tilbakefall i februar i år, sier han.

Høne-idé sådd av mental trener

I april gikk han til innkjøp av rundt 100 høner.

I denne perioden ble han også fulgt opp tettere av systemet rundt profflaget til Uno-X. Det er han veldig takknemlig for i dag.

– Min erfaring er i hvert fall at støtteapparatet rundt Uno-X er noe helt annet. Ikke for rakke ned på noen andre, men jeg har blitt fulgt nøye opp med ukentlige samtaler rundt ernæring og den mentale biten. Jeg har hatt både osteopat og lege til rådighet. Jeg har fått veldig god oppfølging og føler meg veldig privilegert som har fått ta del av det systemet, sier han.

På Solberg gård er kuene ute på beite, mens kalvene holdes innendørs i en bygning på tunet.

Han forteller at foreldrene har vist forståelse underveis i skadeperioden, og ikke stilt større krav om at han skal bidra til gårdsdriften.

– Nei, det har vært veldig greie og skjønt situasjonen min. De hønene var mitt eget påfunn og prosjekt, sier han.

– Hva skjer med dem når konkurransesituasjonen nærmer seg normalen igjen?

– Det er jo først og fremst syklinga jeg skal satse på. Med så mange reisedager sier det seg selv at jeg ikke kan ha ansvar for 1000 høner. 100 høner kan man kvitte seg med fort hvis det skulle bli aktuelt, men jeg har folk som kan hjelpe meg å passe på hvis jeg er borte, bedyrer han.

Det var etter samtaler med mental trener Karina Andersen Aas at Sylling ble inspirert til å dra i gang bigeskjeften sin.

– Det var hun som foreslo at jeg burde prøve å finne noe annet jeg kunne ha fokus mot. Det blir jo slik at man tenker mye på sykling og at man skal komme seg tilbake igjen, men at man kanskje også bruker litt for mye energi på det. Derfor er det veldig fint å ha dette ved siden av, forteller han.

Trener Holm mener det mentale er en av 20-åringens sterke sider. I denne konkrete skadesituasjonen kan det likevel ha endt opp med å jobbe litt mot ham.

– Han har endt opp i et slags uføre, og delvis har det vært selvforskyldt. Han har pushet på litt for hardt, litt for lenge. Når han delvis ble friskmeldt i fjor, så gikk vi på altfor hardt. Altfor tidlig. Men nå har han syklet uten smerter i en del uker og trener moderat, sier Holm.

Bakhjulet til Kulset

Da Landevei var innom kjørte han intervalløkter med 7 x 7 minutter med yngste blad Kulset. Det foregikk i bakkene på Røine, som er blitt godt kjent fra Sundvolden Grand Prix. Men fra den «snille siden».

Sylling kunne opplagt ha valgt seg enklere mann å holde hjulet til, men kom seg i det minste helskinnet fra det.

– Slike økter er ganske tunge for min del. Det er lenge siden jeg har kjørt den type intervaller. Men det er sånn det er i starten. Jeg merket at det var tungt nok å holde det hjulet, og måtte slippe til slutt. Johannes kjørte kontrollert, påpeker Sylling.

– Hvordan vil du beskrive nivået du trener på nå?

– Nei, nå har jeg vel to-tre måneder med trening i beina. Så det er helt greit. Det er vel egentlig ikke før nå jeg er tilbake i tilnærmet full trening. Jeg har brukt veldig lang tid denne gangen på å øke treningsmengden. Det er nok lurt, det.

Svømmesjokk: – Helt forferdelig

For å få en smak på konkurransesituasjonen igjen valgte han denne sommeren å melde seg på Open Water Horten Moss.

Det er en svømmekonkurranse på én mil mellom nettopp, ja, byene Horten og Moss. Over fjorden.

Her endte han opp på 7.-plass med tiden 3:14,23. Omtrent en halvtime bak vinneren.

Om det frister til gjentakelse er heller tvilsomt.

– Jeg visste nok ikke helt hva jeg gikk til, forteller han.

Forberedelsene ble blant annet gjort unna i bassenget i Asker og med utgangspunkt fra Svangstrand i Holsfjorden.

– Hvordan var den opplevelsen?

– Det var blytungt og helt forferdelig. Det var tre og halv time med å ligge på magen og se ned i mørket. Jeg synes ikke det var så veldig gøy, men som med så mye annet så var det deilig etterpå. Det gir mestring, og det var noe med det å få konkurrert igjen og utfordret seg på en litt annen arena.

Les også

– En viktig del av idretten det ikke snakkes så mye om

Det fikk karrieren til Tobias Foss på rett kjøl, og utøvere som Mie Bjørndal Ottestad og Rasmus Tiller har også fått mye igjen for å investere i mental trening.

Tung periode – men drømmen lever

Det er ikke satt noen dato på når han skal være tilbake på sykkelen i konkurranse igjen.

Etter å ha vært en sentral del av det norske juniorlandslaget som herjet med blant annet Stian Fredheim og Per Strand Hagenes høsten ’21, har nå halvparten av U23-karrieren hans rent ut i intet.

– Det har vært tungt, innrømmer han.

– Man har alltid troen på at man skal komme sterkere og bedre tilbake. Men det har vært tungt og ikke minst se tilbake på hvor lang tid det har hatt. Jeg skal ikke si at det er urettferdig, men man føler litt på det. Det er i hvert fall ikke ofte jeg har hørt om folk som er ute med skade i to etterfølgende sesonger, sier han.

– Har du vært inne på tanken om at dette nærmet seg slutten på sykkelkarrieren og at det har vært på tide å finne seg noe annet å holde på med?

– Jeg har hatt mange tanker og har vært innom alt det der. Jeg har tenkt at det kanskje ikke var syklist jeg skulle bli. Men på den andre siden: Hva skulle jeg bli da som ser like gøy ut? Jeg har tenkt og tenkt, men har kommet fram til at det hadde vært mye fetere å bli syklist. Det er i hvert fall det man drømmer om, sier han.

Flere høner i Uno-X-systemet

- Tour de France 2026, sier trener Lars Holm og tenker på 20-åringen.

Det er en slags offensiv hilsen til en utøver treneren har veldig stor tro på.

Sportsdirektør Max Emil Kørner lar foreløpig drømmene vente.

– Først og fremst tenker jeg at håper å se ham tilbake i sykkelritt. At han er tilbake i god helse og frisk nok til å delta i ritt. Det er mine umiddelbare tanker, svarer han på spørsmål om hvilke forhåpninger han har for 20-åringen i 2024-sesongen.

– Lars Holm snakker om den mentale styrken til Ola. Hva forteller det om utøveren at han har stått midt oppe i det her de siste to åra?

– Han er nødt til å være sinnssykt motivert for å være på det stedet han er i dag. Det er sikkert mange som hadde gitt opp lenge før ham. Det er vanskelig som 18-19-åring når du ikke ser noen ende på problemene. Og det er ikke noe luksusliv å være en ung syklist. Derfor tror jeg det er fåtallet som hadde klart å komme seg tilbake på den måten han har gjort, sier Max Emil Kørner til Landevei.

– Han har kjøpt seg 100 høner, og det er jo litt morsomt i seg selv. Hvor viktig tror du det har vært for ham å ha noe annet å pense tankene inn på?

– Jeg tenker det er ekstremt i viktig, spesielt i alderen hans. Hvis syklinga er det eneste som opptar en i hverdagen, og man ikke får gjort nettopp det – så tar det sykt mye negativ energi. Enten om det dreier seg om studier, jobb eller gårdsdrift, så er det positivt å få litt struktur på dagen i et skadefravær. Da er det fint å stå opp klokka 08:00 for å slippe ut hønene, sier han.

– Er det da hønene står opp?

– Hahaha, nå skal ikke jeg påberope meg å være noen ekspert, men jeg passer faktisk også på noen høner akkurat nå, ettersom min mor er bortreist på en hyttetur. Det er i hvert fall da jeg slipper dem ut, forteller Kørner.

Hva er det med høner og Uno-X?

Les også

Det viktigste om norsk og internasjonal sykkel leser du her!

Landevei.no er alltid oppdatert med siste nytt om proffsykling. Lurer du på hva som skjer med de norske proffene? Vi følger dem tett gjennom hele året!